POSTED IN Kina

Kinas utvikling:

Fra fornedrelse til verdensdominans.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Dette er en politisk/ideologisk artikkel om Kina og landets styrende parti KKP (Kinas Kommunistiske Parti). Den er nok for folk med spesielle interesse for slike spørsmål som ideologi, politiske organisering og historisk bakgrunn.

På den andre siden har Kina i dag verdens raskest voksende økonomi. Landet har løftet mange hundre millioner mennesker ut av fattigdom og fornedrelse og er i ferd med å bli verdensledende på en rekke område. Naturligvis er det viktig for å kunne forstå hvordan de har klart noe slikt, at en ser nærmere på den organisasjonen som sitter ved makten og den ideologien de begrunner politikken ut fra.

Knut Lindtner
Redaktør

Kinas kommunistiske utviklingsvei (veien til fellesskapssamfunnet).

Av Kjell Jan Hammer

Kina en kulturnasjon

Kultur handler om hvordan folk i et geografisk avgrenset område lever sammen i et felleskap. Et fellesskap som deler språk, arbeid, vaner og regler. Alle nasjoner har gjennom sin egen historie utviklet særegne kulturer, et mangfold av ulike kulturer.

Kina har en svært rik historie og landets sivilisasjon går minst 5000 år tilbake i tid. De herskende familiene har gjennom tidene dannet forskjellige dynastier: Xia, Shang (1600 – 1000 fvt.), Zhou (1000 – 221 fvt.), Qin – og Han dynastiene (221 fvt. – 220 evt.), Sui- og Tang (589 – 907 evt.), Song (960 evt.), Under mongolene Djengis Khan (1200 evt.), Yuan (1275 evt.), Ming (1368 – 1644 evt.), Qing (1644 – 1911 evt.), Republikken Kina ble opprettet i 1912, Kinas kommunistiske Parti (KKP) ble stiftet i Shanghai i 1921 og gjennom 28 år med klassekamp, borgerkrig og krig mot den japanske imperialismen seiret kineserne over imperialismen og eget borgerskap.

Konfutse var en kinesisk filosof som regnes som opphavet til den kinesiske filosofiske tradisjonen konfutsianisme. I Kina kalles konfusiansk tradisjon for rú. Konfutse (551–479 fvt.) var opptatt av sosiale relasjoner, og hans lære har påvirket samfunnssyn og normer i Kina i lange perioder. (fra Store Norske)

Den Kinesiske Folkerepublikken ble opprettet 1949. Daoismen og Buddhismen har vært viktige religioner/livssyn i den kinesiske kulturen og den lever fortsatt blant kineserne. Kina har i sin lange historie mange kjente statsmenn og tenkere. Filosofene: Laozi (600 fvt.), Kung-fu-tze (551 fvt.), Mencius (372 fvt.) og Chen Wangdao bondesønnen som oversatte det Kommunistiske Manifest til kinesisk for KKP i 1921 har stor påvirkning på tenkningen og moralen til dagens kinesere (godhet, omsorg, felleskap og demokrati).

Familien/-storfamilien er et sterkt fundament i Kina. Navnet til Kinas leder: Xi Jinping er tradisjonelt: Xi er familienavnet og Jinping er hans personlige navn. Kina har nettopp startet sin Vår-festival, en stor og årlig begivenhet for det kinesiske folk og deres familier. Vår-festivalen preges av sammenkomst, felleskap med mye mat og moro. Årets festival er starten på Harens år. Den kinesiske kalenderen (1645 evt.) går i sykluser med 12 forskjellige dyr/fabeldyr med forskjellige mytiske egenskaper, neste år er Dragens år. Kina har 56 forskjellige nasjonale minoriteter som stimuleres til å ta vare på og å utvikle sine særpreg. Mandarin er hovedspråket i Kina. 

Kina kan hente inn i sin hverdag, et «hav» av kulturelle verdier og oppfatninger som er nedfelt i landets lange historie. Mange av disse kulturelle verdiene er respektert og elsket av dagens kinesere. Disse kulturelle verdiene gir dagens og fremtidens Kina særpreg som nasjon.

Hvordan styres Kina?

Med en så lang og rik historie som Kina har, så har de omfattende og dype erfaringer og kunnskaper om hvordan styringen av landet har vært utført, både av styrke og svakheter. Den kinesiske staten har millioner av offisielle organisasjoner fra det laveste til det høyeste nivå spredt utover regionene i landet. Disse offisielle organisasjonene har som oppgave å utføre statens løpende oppgaver bestemt av Kinas Folkekongress. 

Kinas kommunist parti (KKP) har ca.100 millioner medlemmer med 5 millioner partilag spredt utover hele landet. Disse partilagene følger opp at partiet og statens oppgaver blir utført. KKP har også partilag i de store kinesiske selskapene. 

For å kunne delta i styringen av landet så må kandidatene ha gjennomført en utdanning på tre år i én av de regionale stats- og partiskolene. Har kandidaten utført utdanningen og blitt ansatt på et relativt lavt offentlig nivå, så blir kandidatens evner (meritter) vurdert utfra den praksisen kandidaten har til å utføre pålagte oppgaver. Viser kandidaten gode evner til å utføre sine oppgaver kan en få høyere og mer krevende oppgaver. Det samme systemet gjelder også innad i KKP. Det sier seg selv at et slikt styringssystem er mye mer effektivt enn et system som velger seg tilfeldige politikere med ukjente motiver. 

Xi Jinping

Alle styringssystemer blir utsatt for korrupsjon også den kinesiske staten og kommunistpartiet. Å holde korrupsjonen på lavest mulige nivå er en nødvendighet for å kunne ledet et land på en god måte. Den nåværende ledelsen av KKP med Xi Jinping i spissen satte i gang en omfattende og kraftig anti-korrupsjonskampanje i 2013, en kampanje som skal løpe kontinuerlig og aldri stoppe. Å bli tatt for korrupsjon er ansett som en svært smertelig og ødeleggende sak for en person og hans/hennes familie, straffen kan i verste fall, føre til dødsstraff.      

Kinas raske (revolusjonære) utvikling:

  • Kinas økonomi har vokst enormt fra å være et fattig land til å bli verdens nest største økonomi ja mange økonomer og forskere mener at Kina allerede er verdens største økonomi.
  • Landets produktivkrefter er i dag verdens sterkeste: Arbeidskraftens størrelse, utdannede-, erfarne- og dyktige arbeidsfolk, ingeniører og forskere, effektivt lederskap i bedriftene og i det offentlige, solid og framtidsretta planlegging fra bedrifter og stat, moderne fabrikker og produksjonsmetoder (automasjon, robotisering og «intelligent» datateknologi), massiv vekt på utdanning, vitenskap og nyskaping. Kina er i dag ledende innen flere vitenskapsfelt: Medisin, romfart, miljøvern, transport, jordbruk, kunstig intelligens osv. I 2022 ble den kinesiske romstasjonen Tiangong ferdig bygd. Kina er nå en ledende stormakt innen romteknologi og her har de innledet et omfattende samarbeid med Russland. 
  • Høyhastighetsbaner, tog med over 200 km/timen. I løpet av året 2022 har Kina fullført et jernbanenett på over 4000 mil som bruker «Lyntog». Dette er som lengden rundt ekvator. Flere av banene operere med en fart på 300 – 400 km/timen. Det forskes på tog-modeller som kan kjøre i en fart på 500 – 600 km/timen. 
C919
  • Kina har for alvor startet konkurransekampen mot vestlig passasjerfly-industri. Kinas store jet-passasjerfly C919 blir satt i drift våren 2023. 
  • Velstanden for hele det kinesiske folket er løftet kraftig opp på alle områder: Ernæring, kjøpekraft, helse, rettssikkerhet, utdanning, transport osv.
  • Innen 2020, hadde Kina greid å løfte 800.000.000 mennesker ut av fattigdom. Og Kina har da løst sitt fattigdomsproblem etter internasjonal målestokk. Alle innbyggere garanteres mat, klær, husvære, utdanning og helsestell. Ingen nasjon i menneskehetens historie har utført noe som likner på dette. Kina er årsaken til at fattigdomsproblemet i verden synker. En merknad: I provinsen Xinjiang Uigur, som har vært mye omtalt i vestlige medier hvor de påstår at Sentral-Kina driver brutal undertrykking av den uiguriske minoriteten. Følgende utvikling har skjedd i området: Over 2,3.000.000 er løftet ut av fattigdom i tidsrommet: 2014 – 2018. Nesten 1,9 000.000 av dem var fra den sørlige delen av regionen. Fattigdommen i regionen er på 6%, 2018. 
  • Kina har 56 forskjellige minoriteter. Alle beholder sine kulturelle særtrekk og de stimuleres av regjeringen til å utvikle seg selv. Kina er og blir et kulturelt mangfold av ulike folkeslag selv om sentralkineserne er i stort flertall.   
  • Husværet i byene har økt fra 6,7 m2 til 36,6 m2 fra 1978 – 2016. 
  • Studenter som studerer på videregående skoler, høyskoler og universiteter (årlig) fra 856.000 til 27.536.000 fra 1978 til 2017. 
  • Hele folket har rett til helsebehandling via forsikringer. Over 900.000.000 har rett til pensjon (2018).
  • Leiligheter/hus eies hovedsakelig av privat personer, land (jord) kan ikke kjøpes. 
  • Levealderen har fra 1949 til 2022 steget fra 36 år til 78,2 år. 
  • Gjennomsnittshøyden til kineserne har økt med 10 cm.
Fra SCOs møte i 2015. Organisasjonen er vesentlig større i dag.
  • Kina står i spissen for verdens største sikkerhets og samarbeidsorganisasjon: Shanghai Cooperation Organization (SCO) med medlemmer som representerer halve menneskeheten. Og handels og samarbeidsorganisasjonen BRICK. 
  • Kina er også drivkraften i Den Nye Silkeveien (BRI) som vil binde: Asia, Europa, Afrika og sjøveien til Sør-Amerika sammen. 
  • Den mer langsiktige målsetningen til Kina er: År 2025 Kina som en verdensleder innen vitenskap. År 2035 Et moderat og moderne sosialistisk land. År 2049 (markeringen av100 års dagen for Folkerepublikken) Et moderne og høyt utvikla sosialistisk samfunn som er i harmoni med seg sjøl og sin natur. 

Kina forandrer seg og verden i et historisk raskt tempo.

I spørsmålet om Kina er et kommunistisk/sosialistisk land, så er det avgjørende spørsmålet her: Kommunistpartiet.  

Leser man Det Kommunistiske Manifestet så vil en se at allerede da dette ble utgitt i 1848, så påpekte man kommunistenes særegne rolle. Kommunistpartiet som arbeiderklassens fortropp og leder ble senere utviklet av Lenin og hans kamerater. Klassekampens historie har bekreftet at uten et slikt parti kan klassekampen ikke vinnes mot eget borgerskap og deres imperialistiske allierte.

Kommunistpartiet er maktens kjerne i en stat/nasjon som befinner seg i kommunismens første fase. Det er derfor direkte galt og feilaktig å kalle et kommunistisk samfunn for imperialistisk eller borgerlig uten å kunne dokumentere og bevise at kommunistpartiet har råtnet på rot og blitt et falskt kommunistisk parti, et borgerlig parti. 

Det er en enorm forskjell med hensyn til arbeidsmulighetene et kommunistisk parti har, som arbeider under undertrykkelsen fra et borgerlig samfunn og et parti som sitter med statsmakten. KKP er en masseorganisasjon (verdens største politiske parti) og partiet har tilgang til et enormt stort og effektivt statsapparat. KKP legger ikke skjul på at det er et kommunistisk parti hverken innenlands eller utenlands. USA/Vesten/Japan må akseptere at KKP arbeider etter kommunistiske idealer. KKP er som andre kommunistiske parti bygget opp på lesten til Lenins partimodell. En partimodell som er fundamentert på to stolper: Demokrati og Sentralisme. Den viktigste og avgjørende stolpen er parti-demokratiet. Når den demokratiske praksisen og diskusjonen innad i partiet er ferdig og vedtak er fattet, så settes disse ut i praksis, enhetlig (sentralismen). Slik fungere et slagkraftig kommunistisk parti.

Det farligste et kommunistisk parti kan gjøre, er å hindre/stoppe den FRIE diskusjonen som er et middel for å finne de beste løsningene. Individualisme og kollektivisme er en enhet som fremmer fremskrittet. Fjernes den demokratiske stolpen i partiet, så vil et slikt parti, raskt forandre karakter og bli et borgerlig parti. I motsetning til SUKP (Sovjetunionens kommunistiske parti) har KKP valgt å ikke opptre dominerende i den Internasjonale kommunistiske bevegelsen. Her opptrer KKP som et likeverdig parti på linje med alle de andre. I Norge har vi hatt to kommunistiske partier: NKP som visnet hen da partiledelsen etter hvert kneblet den indre diskusjonen (demokratiet) og dermed sluttet å lære og å utvikle seg. Og, AKP som aldri greide å bli voksen for en slik krevende oppgave og som gav stafettpinnen over til partiet Rødt som ikke er noe annet enn en politisk tragedie. 

Størrelsen og klasse-sammensetningen av kommunistpartiet i Kina

Antall medlemmer i KKP er snart 100 millioner, ungdomspartiet er nesten like stort. Til sammen er de nesten 200 millioner medlemmer og de har 8 – 10 millioner grunnorganisasjoner spredt utover hele landet. Klasse-sammensetningen i KKP når det gjelder: Arbeidsfolk, fattigbønder, bønder, småborgere, intellektuelle og borgere er det bare KKP sjøl som vet. Klasse-sammensetningen i et kommunistisk parti er avgjørende for et parti som har statsmakt. Det er også like avgjørende at et statsbærende kommunistisk parti kontinuerlig rekrutterer skolerte og dyktige personer fra arbeiderklassen og fattigbønder inn i viktige og sentrale posisjoner i partiet og staten. Klassestandpunktet til alle av medlemmene (Det vil si: Om de i sitt daglig arbeide, lojalt og uegennyttig tjener arbeiderklassen og folkets interesser) må prøves i deres løpende praksis. Utøves dette, så er det ingen overhengende fare at partiet har noen få medlemmer som er multi-milliardærer. Disse personene er bundet av partiets lover, regler og praksis. Ja, det er faktisk en fordel. Da kan partiet ha (nakketaket) på dem. Les om hvordan KKP behandlet storselskapene: Alibaba og Evergrande. i ser på hva Lenin mente om kapitalisme og statskapitalismen: 

Så lenge arbeiderklassens statsmakt opprettholdes via et velfungerende kommunistparti, så har arbeiderklassen uinnskrenket makt, politisk og militært, til å styre samfunnet etter arbeiderklassens politiske målsetninger. Dette er grunnleggende Marxisme. 

Det er en total forskjellig maktsituasjon fra å bli styrt av Finanskapitalen slik det skjer i Norge og resten av Vesten, til et parti som KKP som har statsmakt (KKP har styringen og kontrollen over voldsapparatet i Kina). KKP kan derfor styre og beholde nakketaket på sin egen finanskapital. Om det er ønskelig ut fra samfunnets politiske utvikling kan KKP frata eiere i private kinesiske selskaper eiendomsretten (ekspropriere) og la selskapet arbeide videre ved hjelp av de ansatte.

Den kinesiske folkerepublikken har sin egen grunnlov, samt lover og regler som skal styre kinas forbindelser til andre nasjoner, via politiske-, økonomiske- og handelsmessige avtaler. Disse lovene og reglene gjelder både for statlige foretak og egne private firma. Mislighold og brudd på dette straffes. Kina har holdt en avtalemessig, økonomisk og politisk linje som er kjent under parolen: Vinn – Vinn! Det vil si: At begge parter i avtalen skal vinne/tjene på samarbeidet. Dette har ført til at svært mange av verdens nasjoner har gjennom opplevd praksis, opparbeidet seg tillit til kinas politiske- og handelsmessige linje. Kina legger seg ikke bort i samarbeidslandets innenrikspolitikk. KKP er ikke feilfri og det er riktig å kritisere når feil gjøres, men skal vi kritisere, så må vi ta utgangspunkt i partiets praksis innenlands som utenlands og måle dette opp mot partiets uttalte målsetninger.  samfunnsteori i utvikling.

Den politiske virkeligheten i dagens verden (når vi ser den som en helhet) er slik hvis vi (arbeidsfolk og fattige) skal få det bedre: Kina sammen med sine allierte, må føre: En allsidig kamp mot den vestlige imperialismen: Politisk, diplomatisk, avtalemessig, kulturelt, organisatorisk, militært, vitenskapelig, industrielt, finansieltosv.      

Tenk at menneskeheten var så heldig at det ble Kina som overtok stafettpinnen etter Sovjetunionen! 

Opplysningene i denne artikkelen er hentet fra samtaler med kinesiske samfunnsforskere i forbindelse med et besøk i Kina mellom NKP og KKP i 2019. Opplysninger fra Kinas nettavis: XINHUA NEWS, og egne erfaringer og kunnskaper om Kina i mer enn 50 år.  

Bergen/Ålesund: 27. januar 2023

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Kinas ledelse ser ut til å vite at det er arbeidskrefter og teknologi som skaper velferd. At det er arbeidskrefter som er en nasjons gull.
    Så leker de med vestens sølvpenger og politikere med et flir, og bytter med perler og glansbilder så lenge det går. De har ikke glemt Opiumskrigene og vet at vestlige politikere ikke er til å stole på.
    Så tar de nok antagelig ikke ‘klimakrisen’ på alvor heller. Og vet dette er kun et påfunn som er satt i gang for å manipulere markeder. Men spiller med så lenge leken er nødvendig for å få tilgang til markedene.
    Det morsomme er jo, at Kina og Russland bare kunne stenge igjen kranene så sitter vestlige land igjen med politikken og pengene sine og virrer med hodet, og fingern i nesa.
    Snart er det Kinas egen befolkning som skal mettes. Vel fortjent , – etter å har forsynt vesten med forbruksgoder i mange år.- Med hensikten å kjøpe opp all nyttig teknologi på penge-konkurssalg.
    Opprøret i vest kommer deretter automatisk , når mange nok innbyggere skjønner at de er bedratt av sine ledere og deres dans rundt den døde gullkalven.
    Det morsomme er at Kinas ledelse ikke trenger å krige militært.
    – Men står nok klare til å knuse et eventuelt angrep.
    De skjønner at vesten fint greier å ødelegge seg sjøl.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Selv om krigen er tapt.

USA eskalerer Ukraina-konflikten.

Forrige innlegg

Stridsvogner, unyttige i Norge, nyttige i Ukraina?

«Alene er stridsvogner irrelevante.
Moderne kriger er mellom systemer, ikke enkeltdingser»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.