Ny studie finner at det er naturlige årsaker til at isdekket i Antarktis øker eller minker.

Av Lance D Johnson

Klimaalarmisme, ortodoksi med global oppvarming og verdens ende fortsetter å dominere presse og media. I 2023 advarte Financial Times redaktør for nyheter fra vitenskapens verden, Clive Cookson, om en «katastrofal kaskade av ekstreme miljøhendelser» med avtagende is i Antarktis, mens BBC beskrev et redusert isdekke som «bekymrende». John Kerry presser nå på for at USA skal erklære en «klimakrise». Den mislykkede tidligere presidentkandidaten anbefaler nå at den amerikanske regjeringen tar grep for å «få folk til å oppføre seg».

Imidlertid maler en omfattende ny studie et annet bilde av «klimakrisen.» Havisen er ikke i en evigvarende tilstand av tilbakegang, slik vi blir forledet til å tro. Den siste studien undersøkte den naturlige variasjonen i mengden av is i Antarktis, og fant at menneskelig aktivitet ikke har noen effekt på isen som trekker seg tilbake og utvider seg. Studien utfordrer den rådende fortellingen om virkningene av global oppvarming på havisen, og gir ny innsikt i de komplekse interaksjonene mellom atmosfæriske og oseaniske faktorer som former Antarktis isdekke.

Naturlige faktorer i variasjonen av havis.

Antarktis havis spiller en avgjørende rolle i Jordens klimasystem. Hvert år ekspanderer og trekker havisen seg tilbake med omtrent 16 millioner kvadratkilometer, og påvirker den globale havsirkulasjonen med saltinnhold og ferskvannstilførsel.

Studien gir en analyse av disse svingningene i mengden av havis ved å bruke en statistisk metode, som avslørte distinkte moduser for hvordan havisen varierer i mengde. En av faktorene er Interdecadal Pacific Oscillation (IPO), som øker styrken til de sirkumpolare vestlige delene, og som fører til overflatekjøling via økt transport av varme nordover. IPO forklarer mye av den gradvise økningen i havis over tid.

En annen faktor, knyttet til El Niño-Southern Oscillation (ENSO) og Southern Annular Mode (SAM), står for variasjonene i Rosshavet, mens en tredje faktor, knyttet til det østlige Stillehavet og Amundsen Sea Low, forklarer mye av variasjonen av antarktiske havis. Denne tredje faktoren er spesielt viktig, siden den også korrelerer med perioder med plutselig reduksjon av is.

Klimaendringer er naturlige og utgjør ikke en «eksistensiell trussel» mot menneskeheten.

Siden satellittregistreringene startet i 1979, har Antarktis’ sjøis vist en betydelig variasjon. En gradvis økning av havis ble observert fra 2000 til 2014, noe forskere i stor grad har tilskrevet tiårige variasjoner i klimaet, som Interdecadal Pacific Oscillation, som styrker sirkumpolare vestlige strømmer, og forårsaker overflateavkjøling via økt varmetransport nordover. Andre faktorer som økt ferskvannstilførsel fra smelting av iskanten og endringer i havsirkulasjonen har også blitt foreslått som bidragsytere til den gradvise økningen.

Imidlertid var det en dramatisk og brå nedgang i havis i perioden fra 2016 til 2019, spesielt i Weddellhavet, den indiske sektoren og Rosshavet. Denne plutselige nedgangen har vært knyttet til svekkede sirkumpolare vestlige strømmer, drevet av endringer i den sørlige årlige modusen og El Niño-sørlige oscillasjonen. Disse variasjonene, som gradvis ekspansjon og plutselige minskninger av isdekket, har skapt utfordringer for klimamodeller som sliter med å nøyaktig gjenskape størrelsen og mønstrene til den Antarktiske havisen.

Disse funnene fremhever kompleksiteten til jordens klimasykluser, og antyder at naturlige klimafaktorer har langt mer betydning for isdekket enn menneskelige aktiviteter. Den globale «Net Zero»-karbonnarrativet, som brukes til å rettferdiggjøre ekstrem klimapolitikk, får stadig mer kritikk ettersom regjeringer bruker det for å begrense jordbruk og energiproduksjon, kontrollere økonomier, familier og menneskelig atferd.

Fra Natural News, publisert 3. desember 2024.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: New study finds that NATURAL FACTORS cause Antarctic ice sheet to retract and EXPAND.

Forsidebilde: iStock

Tidligere publisert på derimot.no