Etter mer enn ti års krig har houthiene nådd Bab al-Mandeb-stredet og truer en avgjørende sjøvei. Samtidig avviser Washington Saudi-Arabias anmodning om direkte amerikansk militærhjelp.

Houthiene når havet – og Washington ber Riyadh kjempe alene

Av Larry C. Johnson
(X-CIA-analytiker)

Etter mer enn ti års krig har houthiene oppnådd det en koalisjon støttet av en supermakt brukte ti år og titalls milliarder dollar på å forsøke å forhindre. De kontrollerer nå Bab al-Mandeb-stredet, en av verdens avgjørende flaskehalser for sjøtransport, og lar igjen raketter og droner regne over saudiarabiske byer. Da Riyadh denne uken tok opp telefonen og ba Washington om hjelp, var svaret nei.

Fremrykningen mot stredet

Kampene som blusset opp igjen over hele Jemen i slutten av august og begynnelsen av september 2026, er de alvorligste siden FN-våpenhvilen i april 2022 frøs frontlinjene. De Iran-allierte houthiene, som i flere år har kontrollert hovedstaden Sanaa og det meste av det folkerike Nord-Jemen, innledet en storoffensiv mot de saudiarabisk-støttede styrkene til den internasjonalt anerkjente regjeringen – Presidentrådet (PLC) – og skal ha drept flere hundre mennesker i løpet av de første dagene.

Regjeringen har ikke forholdt seg passiv. PLC erklærte sin egen motoffensiv med det uttalte målet å gjenerobre Sanaa og meldte om fremrykninger i Taiz, erobringen av Yatma i Al-Jawf og territorielle gevinster i Al-Bayda. Men den strategisk avgjørende bevegelsen har gått i motsatt retning. Langs Rødehavskysten trakk regjeringsstyrkene seg ut av Hays og Al Khawkhah i Hodeidah og fra havnebyen Mocha i det vestlige Taiz. De falt tilbake mot Dhubab ved innløpet til Bab al-Mandeb. Houthiene angrep Mocha direkte og erobret deretter – etter egne opplysninger og tidlige meldinger – øya Mayyun (Perim) midt i stredet sammen med Dhubab. Dermed har de i praksis plassert seg slik at de kan true sjøveien som en stadig større andel av Saudi-Arabias olje nå fraktes gjennom.

Det siste punktet er det som har betydning utenfor Jemens grenser. Hormuzstredet er allerede rammet av den omfattende krigen mellom Iran og den amerikansk-israelske koalisjonen, og Riyadh har derfor gjort seg avhengig av Rødehavet som alternativ eksportvei. Med houthienes grep om Bab al-Mandeb lukkes knipetangen: Den samme bevegelsen som i 2023 og 2024 angrep handelsskip i Rødehavet, rykker nå fysisk frem mot selve flaskehalsen. Som om det ikke var nok, har houthiene gjenopptatt direkte angrep mot kongedømmet. De har rammet Khamis Mushait, Abha, Jizan og Najran med droner og raketter, såret mange titalls mennesker og skadet oljeanlegg. Saudi-Arabia har svart med flere titalls luftangrep, blant annet mot flyplassen i Sanaa.

Meldingene fra slagmarken må tas med de vanlige forbeholdene – mange av de konkrete opplysningene kommer fra den ene eller den andre siden og er vanskelige å bekrefte fortløpende, mens frontlinjene flytter seg daglig. Men det er ingen alvorlig tvil om hvilken vei utviklingen går.

Washingtons avslag

Midt i dette skal Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman ha ringt president Trump to ganger på én dag for å be om direkte amerikanske angrep mot houthiene. Trump avslo. I Axios’ avsløring av saken uttalte amerikanske tjenestemenn at administrasjonen «på nåværende tidspunkt» ikke har til hensikt å gjennomføre direkte militære handlinger mot houthiene.

Dette er ikke en fullstendig oppgivelse, og det er verdt å være presis om hva det er og ikke er. Washington gir fortsatt Riyadh etterretninger om houthiene og måldata, og rundt 200 amerikanske personell befinner seg allerede i kongedømmet for å yte det tjenestemenn beskriver som ikke-kinetisk støtte (militær støtte uten direkte bruk av våpen). Sjefen for USAs sentralkommando, admiral Brad Cooper, fløy til Saudi-Arabia for hastekoordinering. Det USA har avslått, er akkurat det MBS (Mohammed bin Salman) ba om: amerikanske bomber mot houthimål og den langvarige forpliktelsen som ville følge.

Begrunnelsen, slik amerikanske tjenestemenn har videreformidlet den, er et bevisst ønske om å spare militære ressurser. Trumps ordre skal være å konsentrere USAs militære innsats om Iran og «beskyttelsen» av Hormuzstredet, og å unngå å åpne en ny front i Jemen. Den nylige historien bidrar også til forsiktigheten. I mai 2025, etter at flere måneder med kostbare amerikanske og britiske luftangrep ikke klarte å knekke houthiene, godtok Trump-administrasjonen en våpenhvile fremforhandlet av Oman. Avtalen innebar at USA stanset bombingen av Jemen mot at houthiene sluttet å angripe amerikanske skip. Avtalen omfattet uttrykkelig ikke Israel – og den omfattet heller ikke Saudi-Arabia. Å gå inn i krigen igjen nå ville bety å rive i stykker en ordning som fjernet amerikanske fartøyer fra houthienes sikte, for å utkjempe en krig Washington allerede hadde konkludert med at det ikke kunne vinne fra luften.

Riyadh befinner seg dermed i den situasjonen landet minst av alt ønsket: tilbake i en het krig mot houthiene, uten den amerikanske ildkraften det satte sin lit til gjennom et tiår. Det er verdt å merke seg at Saudi-Arabia så sent som i juli uttalte at landet kunne håndtere houthiene på egen hånd. Denne selvsikkerheten blir nå satt på prøve.

Ti år frem til dette punktet

Ingenting av dette kan forstås uten å se på utviklingen som førte frem hit. Houthiene erobret Sanaa i september 2014. I mars 2015 innledet en saudiarabiskledet koalisjon – bevæpnet, forsynt med drivstoff og fôret med etterretninger av USA under flere etterfølgende administrasjoner – Operasjon Decisive Storm (Den avgjørende stormen) for å reversere maktovertakelsen og gjeninnsette regjeringen. Det som fulgte, var ikke seier, men stillstand: Mer enn ti år med bombing som la store deler av landet i ruiner, skapte det FN gjentatte ganger omtalte som verdens verste humanitære katastrofe, og direkte drepte godt over hundre tusen mennesker, mens mange flere døde av sult og sykdom.

Koalisjonen gjenerobret aldri Nord-Jemen. I 2022 sluttet et utmattet Saudi-Arabia seg til en FN-våpenhvile og arbeidet de neste to årene for en stillferdig uttrekning – gjennom et veikart for nedtrapping som ble fremmet av tilnærmingen til Iran i 2023. Houthiene gjorde i mellomtiden overlevelse om til styrke. Da Israels krig i Gaza begynte i oktober 2023, åpnet de Rødehavsfronten. De angrep skipstrafikken gjennom Bab al-Mandeb og trakk USA og Storbritannia inn i en luftkrig som fortsatte gjennom 2024 og inn i 2025 – og som, som nevnt, endte i en våpenhvile houthiene med god grunn kunne fremstille som en seier.

Lærdommen houthiene ser ut til å ha trukket, er den riktige: De har holdt ut lenger enn alle andre. De overlevde et tiår med saudiarabisk luftmakt, motsto det beste den amerikanske marinen og det amerikanske flyvåpenet var villige til å sette inn mot dem, og kom ut av det med fortsatt kontroll over hovedstaden og med en pågående fremrykning mot stredet. Lærdommen Riyadh har trukket, er at Jemen er en hengemyr landet gikk inn i i 2015 og siden har forsøkt å komme seg ut av. Og lærdommen Washington har trukket, er at houthiene ikke er verdt en tredje samtidig front når Iran og Hormuz har høyest prioritet.

Konklusjonen

Bildet som trer frem, er at houthienes voksende makt møter en amerikansk tilbaketrekning, mens Saudi-Arabia blir fanget imellom. Bevegelsen som en supermaktkoalisjon satte seg fore å knuse i 2015, rykker i 2026 frem mot en av verdens viktigste sjøveier og angriper saudiarabisk oljeinfrastruktur etter eget forgodtbefinnende. Samtidig begrenser USA seg – etter ikke å ha klart å beseire houthiene fra luften og uten vilje til å forsøke igjen – til å videreformidle etterretninger og målkoordinater fra sidelinjen. For et monarki i Persiabukta som i et tiår tok for gitt at amerikansk makt til syvende og sist ville være der når det virkelig gjaldt, er ukens budskap brutalt.

Det man nå må følge med på, er om houthienes stilling på Mayyun og i Dhubab fører til faktiske inngrep mot skipstrafikken i Rødehavet, og om Trumps avslag blir stående dersom Saudi-Arabias oljeeksport – eller oljeprisene, som allerede ligger over 100 dollar på grunn av krigen mot Iran – blir direkte truet. Grensen mellom ikke-kinetisk støtte og en tredje front er tynnere enn det Washington vil innrømme.

https://sonar21.com/the-houthis-reach-the-sea-and-washington-tells-riyadh-to-fight-alone

Forsidebilde: KI-generert