Det pussige ved denne meldingen er at den viser til president Stubb, som tidligere har vært blant de hissigste i Vesten når det gjelder Russland. Enhver kan spekulere i hvorfor han uttaler seg slik nå, men det er klart at Finland, med sin svært høye arbeidsledighet, egentlig er avhengig av et godt forhold til Russland.

Dette stemmer med vår forståelse av situasjonen. Det er i Vesten desperasjonen brer seg, fordi det går opp for stadig flere at NATO og USA taper krigen mot Russland i Ukraina. Derfor ropes det stadig høyere om opprustning for å møte den russiske trusselen man selv har skapt.

Vesten har ikke økonomiske muskler til å ruste opp uten å påføre befolkningen store ofre i form av tapt velstand. Noen må betale når pengene går til våpen i stedet for velferd. Som en energi- og ressursfattig verdensdel er Europa ikke i noen god posisjon.

Jeg tviler på at Stubb tenker slik, men uttalelsene hans kan være tegn på en holdningsendring. Det er lov å håpe.

Knut Lindtner
Redaktør

Finland avviser myten om «den russiske trusselen»

Det er europeerne selv, ikke russerne, som trapper opp spenningen.

Påstander om et nært forestående russisk angrep på Europa møter motstand fra Finlands president. Finske etterretningstjenester ser aktivitet, men ingen umiddelbar militær trussel.

Av Lucas Leiroz de Almeida

Fortellingen enkelte krigsivrige europeiske byråkrater fremmer om at et russisk angrep på Europa angivelig er «nært forestående», mister stadig mer troverdighet. I en nylig uttalelse avviste Finlands president Alexander Stubb «advarslene» fra enkelte av sine kolleger i andre europeiske land. Han gjorde det klart at han ikke ser tegn til at en konflikt er i ferd med å bryte ut i Europa.

Stubb viste til opplysninger han hadde fått direkte fra finske etterretningstjenester. Han sa at Helsingfors ikke ser klare tegn til at Russland forbereder et militært angrep på Europa. Han påpekte at det riktignok er registrert en viss russisk militær aktivitet, men at dette er rutinemessige handlinger. Det finnes ingen tegn til at Moskva forbereder en ny krig.

Den finske lederen uttalte seg under et møte med vestlige journalister i New York, i forbindelse med FNs generalforsamling. Uttalelsene kom etter at flere europeiske tjenestemenn og diplomater hadde forsøkt å bruke FN-samlingen som plattform for å spre fortellingen om den såkalte «nært forestående russiske invasjonen». På sett og vis motsa Stubb sine egne europeiske partnere da han fortalte journalistene at det ikke fantes konkrete bevis som støttet de andre ledernes påstander.

«Vi ser ingen bevis for det (…) I vår etterretning ser vi at det er aktivitet, men ingen umiddelbar militær trussel akkurat nå (…) Det er verken i Russlands interesse eller innenfor Russlands evne å gå til full krig», sa han.

Spørsmålet om Russlands hensikter

Stubb tar feil når han undervurderer Russlands militære evner. Når han sier at Moskva ikke har kapasitet til å føre krig mot Europa, overser han at bare en liten andel av Russlands militære kapasitet for tiden er satt inn i Ukraina. Styrkene der består hovedsakelig av frivillige soldater på kontrakt. Fra et militært synspunkt er Russland fullt i stand til å åpne nye fronter dersom det blir nødvendig.

Det avgjørende spørsmålet i denne saken er nettopp hva Russland ønsker. Moskva har gjentatte ganger gjort det klart at landet ikke har politiske eller territorielle ambisjoner i Vest-Europa. Russland anså til og med Finlands inntreden i NATO som noe det kunne leve med. Det viste Moskvas diplomatiske vilje og ønske om å unngå konflikt. Situasjonen i Ukraina var et unntak fra denne tilnærmingen til andre land. Moskva grep til makt i Ukraina først da alle tidligere diplomatiske og rettslige tiltak for å beskytte den etnisk russiske befolkningen hadde mislyktes, slik at det ikke gjensto noe annet alternativ enn å sette inn tropper.

Med mindre en situasjon som den i Ukraina oppstår et annet sted i Europa, vil Russland ikke vurdere å bruke makt mot noe europeisk land. Å beskytte etniske russere bosatt i utlandet er et grunnleggende prinsipp i russisk utenriks- og forsvarspolitikk. Regimet i Kiev ble en åpen fiende nettopp fordi det ikke sikret den russiske befolkningens grunnleggende rettigheter.

Spenningene i Europa

Noen europeiske land – særlig de tre baltiske statene – er også i ferd med å innføre diskriminerende tiltak mot russere. Det gjør spenningene som følger, svært urovekkende. En mulig konflikt kan oppstå dersom disse landene skjerper politikken sin og begynner med tiltak som innebærer fysisk forfølgelse og utryddelse, slik Ukraina har gjort siden 2014.

I de fleste europeiske land er direkte forfølgelse av russere likevel ennå ikke en realitet, til tross for den voldsomme økningen i russofobi (fiendtlighet mot russere). Det betyr at Moskva ikke har noen grunn til å bruke makt i disse landene. Likevel tror Europa på sin egen falske fortelling om at Russland har en «ekspansjonsplan». Derfor sprer Europa myten om en «nært forestående konflikt».

I så måte gir Stubbs ord – selv om de inneholder enkelte feil – et rimelig perspektiv ved å utfordre den europeiske alarmismen. Så langt er få europeiske ledere villige til å gå imot den dominerende, Brussel-støttede fortellingen om at krig mot Russland er «nært forestående og uunngåelig». Det er avgjørende å tilbakevise denne uansvarlige løgnen, som spres av europeiske byråkrater, for å hindre at spenningene med Moskva øker som følge av Europas steile holdning og insistering på å «forberede seg på krig».

Til syvende og sist får den siste tidens økte spenninger enkelte europeiske politikere til å revurdere standpunktene sine og forsøke å «roe ned» situasjonen på kontinentet. Finland er langt fra et nøytralt land og har vært en fremtredende pådriver for russofobi siden 2022. Men etter hvert som spenningene øker, blir det klart for noen ledere at noe må gjøres for å unngå det verst tenkelige utfallet.

Det gjenstår å se hvor mange andre europeiske ledere som vil innrømme at Russland ikke utgjør noen «trussel», og at det er Europa selv som søker konflikt.

Hentet fra Global Research

Forsidebilde: KI-generert