Ei gruppe på tolv EU-land har samlet seg i Finland for å proklamere egne ambisjoner i Arktis. Planene omfatter både en stor isbryterflåte og utbygging av norske fjordhavner for mottak av tungt krigsmateriell.
EU-land vil styrke grepet om Arktis.
Norske fjordhavner inngår i de militære planene.
Arild Haglund, innbygger i Valdres
En gruppe EU-land – uten fastlandsgrenser til Nordishavet – har vært i Finland og proklamert egne ambisjoner i Arktis.
NTB meldte den 14. september 2026:
«I en felles erklæring fra Finland, Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Sverige og Tyskland oppfordres EU til å styrke engasjementet i Arktis med ‘tilstrekkelige ressurser og i tråd med utviklingen av den geopolitiske virkeligheten’.»
Disse tolv landene, med Sverige midt i flokken, omfatter påfallende nok geografien der Sverige herjet som mest i sin stormaktstid på 1600-tallet. Siden nederlaget mot Russland ved Poltava i 1709 har den svenske makteliten lidd av et utpreget «Russlandskompleks».
En historisk advarsel
Uttalelsen fra «de tolv» i Helsinki den 14. september 2026 synes å være så rund i kantene og dominert av virkelighetsfjernt dagdrømmeri at tankene ledes mot den svenske ingeniøren Salomon August Andrées bedrøvelige forsøk på å nå Nordpolen med en hydrogenfylt ballong i 1897. Ekspedisjonen fikk som kjent sin tragiske slutt på Kvitøya øst for Svalbard. Der ble deltakerne funnet i 1930, før de fikk svensk statsbegravelse.
Mens ekspedisjonen oppholdt seg i Frankrike i 1895 og øvde til ballongferden, snakket deltakerne en del med en slektning av ekspedisjonsmedlemmet Nils Strindberg, nemlig August Strindberg. Sistnevnte var visstnok den eneste i samtiden som advarte ekspedisjonen mot å bruke hydrogen. Han rådet dem uttrykkelig til å satse på et annet middel.
Episoden kan tjene som en advarsel mot vår tids ensrettede krigshissing mot Russland: Skylappene er satt på, og det er pisket opp en stemning der motforestillinger verken blir hørt eller tålt. Bare noen få sterke karakterer sier, slik August Strindberg gjorde i sin tid, det opplagte om hvor dumt dette er.
Møtene i Rovaniemi og Helsinki
En stund tenkte jeg at dette kunne være et av Finlands desperate forsøk på å lansere Rovaniemi som selveste julenissens hjemsted. Finland trenger sårt nye næringer etter å ha «hogd seg selv i ræva» ved å kutte forbindelsen til den skogrike og lukrative tajgaen i øst.
Det viser seg imidlertid at møtene i Helsinki var alt annet enn harmløse. Før dette, 13. og 14. september 2026, hadde landene vært samlet i Rovaniemi i finsk Lappland, rett utenfor den norske «stuedøra».
Her ser det ut til at politisk lurendreieri av verste finske merke har vært på ferde: Hele tolvlandsgjengen er blitt med på en tekst som nærmest foregriper at Finland igjen har røvet til seg Petsjenga, som grenser til Ishavet. Jamfør de syrlige hentydningene til «Stor-Finland» i den klassiske boken Ukjent soldat av Väinö Linna.
Norskekysten i nord blir dessuten av representantene for de tolv landene tatt som en selvfølge og disponert som framtidig militær infrastruktur for EU mot Russland – og Kina.
Norske fjordhavner i militære planer
Punkt 3 i teksten omfatter planer om å bygge en stor isbryterflåte under finsk ledelse, mens punkt 4 særlig omtaler de norske fjordhavnene i nord, som skal bygges ut til dypvannshavner for mottak av tungt krigsmateriell.
Norske myndigheter og medier er foreløpig så tause at man skulle tro hjernedøden har inntrådt. De synes heller ikke særlig bevisste på at det i år er 200 år siden den norsk-russiske grensen ble fastsatt.
Normalt burde hele saken ha ført til at den finske ambassadøren i Norge ble kalt inn til konsultasjoner.
Forsidebilde: KI-generert
8 kommentarer. Leave new
Dette føyer seg inn i, spesielt kansler Merzs krigsretorikk, hvor han mer eller mindre klart uttrykker at det vil bli en direkte krig mellom «vesten» og Russland innen få år. (Var valgnederlaget et tegn på at folk ikke følger denne linjen?)
Den politiske ledelsen i EU turer frem med bind for øynene.
Her antyder artikkelforfatteren finsk lurendreieri i politikken, bl. a. ved å invitere til møte i Rovaniemi i september da solgangen der er lik den på Kontinentet, uten sommerens svermer av knott, mygg og fluer.
Før Wehrmachts angrep mot Russland i 1941 ble Finland alliert med de tyske styrker for å gjenerobre karelske Neset med Viborg.
Tyskerne sendte hva som etter hvert ble kalt 20. Bergjegerarme med 150 000 soldater til Arktis, der ett armekorps angrep fra Sør-Varanger mot Kola og Murmansk, og to armekorps som fra Nord-Finland angrep parallellt østover for å kutte Murmanbanen.
De tyske styrkene nådde intet av målene.
Armekorpset som angrep Kola ble stanset av det forberedte russiske forsvaret med betongbunkere i det nakne fjellandskapet. Sovjetsamveldet hadde forutsett et angrep fra Vest, og bygd ildstillinger.
Finnene kjente til bunkerforsvaret, men ga ikke kunnskapen videre til sine tyske våpenbrødre.
En russisk offensiv renset Kola og frigjorde Sør-Varanger i november 1944.
Angrepene som de de to tyske armekorpsene gjorde fra Nord-Finland møtte svak russisk motstand som stadig trakk seg tilbake, forsyningsvegene ble lange, vegbygging gikk sakte.
Myrer, sumper og elver dominerer det flate landskapet, i vintrene blir alt islagt til opptiningen om våren.
Tyskerne hadde ikke gjort seg kjent med terrenget og årstidsforandringene, finske myndigheter advarte heller ikke de tyske.
Etter den finske separatfreden med Sovjetsamveldet høsten 1944 stanset de tyske angrepene, og Lapplandskrigen startet,
Finsk lurendreieri i annen verdenskrig lurte en tyske feltarame til Arkis til ingen nytte.
Når man i Baltikum truer med å ta ut Russisk infrastruktur om de blir angrepet av russland (tror de at de skal få det til eller er det bare å hytte med neven), hvordan er det mulig at man i Norge ikke skjønner at norske havner kan destrueres om Russland skulle finne det for godt ?
…eller f.eks av USA og vestlige allierte om norske havner ble overtatt av Russland ?
Ikke for det, noen norske havner burde sikkert oppgraderes for å kunne inngå i handelsamarbeidet via nord-øst passasjen gjennom Arktis.
Barbarossa 2 går etter planen. Tysk general overtek som formann i militærkomiteen i NATO frå 2027.
https://www.rt.com/news/646008-german-general-nato-post/
Den norske opprustinga ser ut til å vera endelaus. Norsk territorium er fritt tilgjengelg for mange land. Norske F-35 og norske ubåtar kan ha tysk, engelsk eller anna framandt mannskap. Skiljet mellom militær og sivil aktivitet vert viska ut.
«Norskekysten i nord blir dessuten av representantene for de tolv landene tatt som en selvfølge og disponert som framtidig militær infrastruktur for EU mot Russland – og Kina.», skriv Haglund.
Det er sikkert rett, men eg trur saka er grovare. Både USA, NATO og EU ser på alt norsk territorium som sitt. Heile kysten, heile fastlandet, til og med Jan Mayen og Svalbard er dregne inn i krigs-førebuingane.
I dag prøver Støre å få folk til å tru at Canada er i Noreg sitt «nærområde». (NRK) Slik vil han skaffa seg ryggdekkjing for endå meir militarisering.
Den kortaste vegen mellom Canada og Noreg er 5 871 km.
Avstanden mellom Russland og Noreg er 0 km.
Undrer meg over at artikkelen gikk i trykken—virker lite troverdig.
De er heldige at jeg ikke er russisk,
for jeg (Scott Ritter) ville sendt en bataljon marinesoldater for å okkupere den øya
og drepe alle norske pirater som tok skipet mitt og folket mitt.
Men Putin er smartere enn meg, så han prøver å skape fred.
TV OTV – diskusia
https://web.telegram.org/a/#-1001500160667_258575