Vi har hentet denne kommentaren fra nettstedet Moon of Alabama. Jeg tror ikke den overdriver. Tvert imot tror jeg at situasjonen for USA, og dermed for Israel, er verre enn det som kommer frem her. Kommentaren peker på forhold som samsvarer med hvordan vi lenge har vurdert styrkeforholdet i Midtøsten. Hybris og overvurdering av egen evne vil måtte føre til fall, slik Ikaros opplevde da han fløy for nær solen. Voksen som holdt de kunstige vingene sammen, smeltet, og han styrtet mot jorden og døde.

USAs ledelse har i mange år skrytt av landets styrke og storhet, og blant annet mange i Norge har trodd på skrytet. Nå møter disse menneskene virkeligheten i all sin gru. Russland og Iran vinner sine kriger mot USA. Det betyr slutten for NATO. USA kan ikke beskytte oss. Kanskje det hadde vært en idé å begynne å snakke med Russland. Det er ikke farlig å snakke – tvert imot. Det kan være farlig å la være.

Knut Lindtner
Redaktør

Et halvt år etter at USA sendte en hangarskipsstyrke for å true Iran, er de omfattende kravene borte, forsyningsapparatet svekket og politisk overlevelse blitt Trumps fremste bekymring.

Krigen mot Iran: Seks måneder senere – det forbløffende omfanget av USAs nederlag

Truslene og kravene

Den 28. januar 2026: USA sendte en hangarskipsstyrke for å true Iran. Landet stilte en rekke omfattende krav.

Trump truer Iran med «massiv armada» og presser frem en rekke krav (arkivert) – New York Times

Trumps trussel om et nytt direkte angrep mot Iran fra amerikanske styrker, det andre på åtte måneder, kom samtidig som hangarskipet Abraham Lincoln, sammen med andre marinefartøyer, bombefly og jagerfly, inntok posisjoner i regionen innenfor angrepsrekkevidde av landet.

…

Trump ga ingen nærmere opplysninger om avtalen han krevde, og sa bare at en «massiv armada» var på vei mot Iran, og at landet burde inngå en avtale. Men amerikanske og europeiske tjenestepersoner sier at de under samtalene har lagt frem tre krav for iranerne:

– en varig slutt på all anrikning av uran og avhending av landets nåværende lagre,

– begrensninger på rekkevidden og antallet ballistiske missiler, og

– en slutt på all støtte til stedfortredergrupper i Midtøsten, deriblant Hamas, Hizbollah og houthiene som opererer i Jemen.

Hangarskipsoppdraget mislykkes

Den 15. august 2026: Som følge av iranske mottiltak mislyktes hangarskipsoppdraget i stor grad. Hangarskipet forlater Midtøsten.

Marinehangarskipets problemer er knyttet til angrep på amerikansk base tidlig i krigen (arkivert) – New York Times

Forsyningsproblemene til det amerikanske marinehangarskipet USS Abraham Lincoln (USS er betegnelsen på et amerikansk marinefartøy) begynte kort tid etter krigens første dag, da iranske missiler og angrepsdroner slo ned på en marinebase i Bahrain.

Det iranske angrepet, som var gjengjeldelse for det amerikansk-israelske angrepet mot Teheran, ødela store deler av basen. Og da den gikk opp i røyk, gjorde også et viktig logistikknutepunkt som marinen har vært avhengig av i flere tiår, det.

…

Tapet av knutepunktet i Bahrain har bidratt til en lang rekke rapporterte problemer på hangarskipene som støtter operasjonene mot Iran, samtidig som demokratiske senatorer uttrykker bekymring for Lincolns 5 000 sjøfolk og deres nesten ni måneder lange utplassering.

Hangarskipet vil bli erstattet av et annet. Men USA har bare ti slike, og for å holde ett skip på post kreves ytterligere to til vedlikehold og trening. Seks av de ti hangarskipene vil dermed være bundet i nærheten av stredet, noe som bare etterlater ett som er klart til å ta seg av resten av verden.

I Beijing gir de hverandre seiersklapp (engelsk «high-fives»).

Kravene er borte

Kravene overfor Iran er borte. Trumps fremste bekymring er nå politisk overlevelse.

Vance sier at lave oljepriser nå er «mål nummer én» i Iran-krigen, mens USA truer med nytt økonomisk press – NBC News via MSN

Å holde bensinprisene lave er nå USAs «mål nummer én» i Iran-krigen, har visepresident JD Vance sagt, samtidig som Washington truet med en marineblokade på ubestemt tid og signaliserte at landet snart ville trappe opp det økonomiske presset mot Teheran.

Uttalelsene så ut til å være den siste endringen i den offentlig oppgitte begrunnelsen for konflikten, der Vance plasserte Irans atomambisjoner på andreplass.

…

Den internasjonale referanseprisen på Brent-råolje ligger like over 87 dollar fatet, 45 prosent høyere enn den var i januar. Gjennomsnittsprisen for én gallon bensin i USA er nå høyere enn 4 dollar; før konflikten var den lavere enn 3 dollar. (Én amerikansk gallon tilsvarer omtrent 3,79 liter.)

Det langsiktige utfallet

Jeg fortsetter å undre meg over omfanget av USAs nederlag.

Den langsiktige konsekvensen er at andre vil lære av Iran.

Forsidebilde: KI-generert