Av Northern Light

Mine foreldre abonnerte på Det Beste, som ble lest fra første til siste side av alle i familien gjennom 60 og 70 årene, og jeg fikk et abonnement i bursdagspresang da jeg flyttet fra barndomshjemmet. Det Beste var full av gode historier, drama fra virkeligheten, hverdagshelter, oppskrifter, anekdoter, og “Månedens bok”, en utvalgt historie, som ofte handlet om livet bak “jernteppet”.

Og historier om folk som hadde flyktet fra landene bak jernteppet. Sovjetunionen skulle fryktes, og kommunisme skulle svartmales. Hollywood filmer med russiske skurker, militære som sivile, hjalp også på for å befeste fiendebildet av Sovjetunionen og kommunisme i en ungt menneskes sinn. Det Beste hadde spesielt mange historier om livet i Sovjetunionen etter at muren falt i 89.

Men overgangen fra kommunisme til nyliberal markedsøkonomi beskrives best av Naomi Klein i hennes bok Sjokkdoktrinen, katastrofekapitalisme:

«Ser man bort fra store hungerkatastrofer, pest og krig, har aldri så mange mistet så mye på så kort tid. I 1998 hadde mer enn 80 % av alle russiske gårdsbruk gått konkurs, og rundt regnet 70.000 statseide fabrikker var lagt ned, hvilket skapte en epidemi av arbeids¬ledighet. I 1989, før sjokkterapien, levde 2 millioner mennesker på mindre enn 4 dollar per dag i den russiske føderasjonen.»

Etter at sjokkterapeutene hadde foreskrevet sin ”bitre medisin” på midten av 1990-tallet, befant 74 millioner russere seg under fattigdomsgrensen, ifølge Verdensbanken. Dette innebærer at Russlands ”økonomiske reformer” kan ta den tvilsomme æren for å ha gjort 72 millioner mennesker fattige på bare åtte år. I 1996 levde 25% av russerne – nesten 37 millioner mennesker – i en fattigdom som er beskrevet som ”desperat”.

Det verdensbildet som presse og media har gitt etter annen verdenskrig spesielt, og månedsmagasiner som Det Beste som er en del av media, er det som den globale storkapitalen som eier den, vil vi skal ha. Svartmalingen av Sovjetunionen er avløst av svartmalingen av Russland. For Putin stoppet plyndringen av Russland som Wall Street fikk lov til av Jeltsin, noe Wall Street hater ham for. Det vestlige mediepresset mot Putin fortsetter, for Russland må erobres av storkapitalen for sin globale verdensordning. Det er avgjørende å ha full kontroll på narrativet, den fortellingen folk blir fortalt hvis en skal styre verden, det andre er pengepolitikken.

Makten konsentreres på få aktører

Globalismen akkumulerer kapitalmakten, eierskapsmakten, krigsmakten, mediemakten, den politiske makten og rettsmakten hos en økonomisk elite, finansfolket. Det motsatte av globalisme er at folket i hver nasjon eier landresursene, det vil si at folket har suverenitet og selvbestemmelsesrett over landets aktiva, og nasjonen har en egen identitet og landegrenser, en egen sentralbank med en egen valuta som ikke er underlagt Federal Reserve.

Det bekjemper finansfolket med alle midler, også med militære angrep, som mot Libya. Gaddafi nasjonaliserte landets store olje, gass og mineralreserver, og fordelte rikdommen generøst blant Libyas borgere. Han ville ut av Federal Reserve systemet, og ha en egen sentralbank med gulldinaren, en egen valuta med sikkerhet i gullreserver og nasjonens ressurser. Han ville ha betalt for oljen i gulldinarer og ikke petrodollar.

Gaddafi ville ikke ha lån i Verdensbanken og IMF, de finansielle instrumentene bankkartellet bruker for å forgjelde nasjoner, og han var sentral i arbeidet for at Afrika skulle ha en egen sentralbank og investeringsbank, for å få Afrika ut av Verdensbankens og IMFs jerngrep på utviklingsland, som betyr at de ikke får utvikle seg og ha kontroll på egen landressurser som storkapitalen i Wall Street plyndrer fra dem i dag. Mindre enn to måneder etter møtet hvor det ble enighet om en afrikansk sentralbank angrep USA/NATO Libya.

Media var medhjelper, ikke en vaktbikkje

Fortellingen de vestlige befolkningene fikk av storkapitalens presse og media, var at Gaddafi angrep eget folk, og etter at opinionen var overbevist om at noe måtte gjøres for a befri Libyas folk, gikk storkapitalens krigsmaskin til angrep.

Alle land i Mellom- og Sør- Amerika har med få unntak blitt erobret at storkapitalen, resultatet er at landenes naturressurser plyndres av Wall Street multinasjonale selskaper, og føres ut av landene uten at befolkningen får noe. Nyliberal markedsøkonomi fører til enorm fattigdom hos lavere samfunnsklasser, og er årsaken til de store migrantstrømmene, og den årsaken beskrives ikke av vestlig presse og media.

Unntakene er Venezuela og Boliva. Venezuela har hittil unngått militære angrep fra USA/NATO, og storkapitalen har valgt økonomisk krigføring for å styrte den lovlige valgte regjeringen, for å få innsatt et USA-vennlig regime som tillater at finansfolket får kjøpe Venezuelas enorme oljeressurser.

USA nekter land å handle med Venezuela, som har resultert i at landet ikke får deler til telekommunikasjonsnettet, reservedeler til landbruksmaskiner, sykehusutstyr og nok medisiner. Dagsrevyen forteller oss: «Maduro klarer ikke å opprettholde telekommunikasjonsnettet, skaffe folket mat, behandling av syke og medisiner». Fordi vi tror på fortellingen, lar vi finansfolket overta og plyndre U-land rundt omkring i verden. Nå er det vestlige lands tur, men vil vi klare å forstå at fortellingen vi har blitt fortalt ikke er sann, før det er for sent?

Innlegget er hentet fra derimot.no sin kommentarspalte.