Bokmelding: PROUT. Veien videre etter kapitalismen
Edvard Mogstad har i år lansert annen utgave av sin bok om PROUT. Andre utgaven er stort sett lik den første, fra 2022, men er forbedret med litteraturliste og et utvidet noteapparat.
Av Ole Morten Lyng , Sekretær i Prout/Norge
Progressive Utilization Theory, den progressive nyttegjøringsteorien, ble lansert av den indiske filosofen Prabhat Ranjan Sarkar i 1959. PROUTs grunnleggende prinsipper blir i denne boka anvendt på vår lokale virkelighet her i Norge. Det omfatter alt fra tredelt økonomi med planlegging nedenfra og opp, politisk styring og kulturelt, etisk og ideologisk grunnlag. Vi begir oss også inn på historieteori.
Selv om befolkningen generelt er mer opplyst enn i tidligere tider, sitter vi med en ordning som ikke klarer å ivareta folks grunnleggende behov eller skape stabilitet. Kapitalismen som system stimulerer til overforbruk, utbytting av fattige land, urimelige inntektsforskjeller og ødeleggelse av miljøet. Heller ikke såkalt grønn kapitalisme kan løse disse problemene fordi den bare legger opp til kosmetiske endringer og ikke tar tak i årsakene til problemet. Vi trenger en ny ordning som er tøyelig nok til både å bevare nyskapning på den ene siden – og være stabil nok til å beskytte vanlige mennesker.
Neohumanisme
Det ideologiske grunnlaget for PROUT er det grunnleggeren Sarkar først formulerte i 1982, nemlig neohumanisme, lenge etter at han lanserte PROUT, men dets idegrunnlag har vært underliggende til stede helt fra begynnelsen. Neohumanismen utvider den vanlige humanismen til å omfatte dyr og planter.
Økonomien bør være tredelt
Mogstad kaller Sarkar for «økonomiens Montesquieu». Etter lansering av Montesquieu ble politisk makt tredelt på 1700-tallet mellom lovgivende (parlamentet), utøvende (Kongen/regjeringen) og domstolene, for å unngå tyranni og maktmisbruk. Akkurat den samme delingen må skje med økonomisk makt.
Av eksisterende økonomiske modeller, mener Mogstad at den nordiske blandingsøkonomien viser et skritt i riktig retning og er kanskje det samfunnssystemet som er kommet lengst i verden så langt. Den står imidlertid ikke for det endelige målet. Økonomien bør være tredelt for at samfunnet skal bli sunt og organisk, ikke todelt, slik den nordiske modellen i praksis var.
Den kooperative sektoren kan overta
Prout anser at den tredje delen, den kooperative sektoren, kan overta mye av den verdiskapende rollen som den private sektoren har i dag. Det vil være sunnere og mer bærekraftig enn at vi skal overlate denne samfunnsrollen i private hender.
Den private sektoren har sin plass,
men den må ikke få lov til å overta kontrollen over samfunnet og diktere betingelsene for økonomisk aktivitet. Derfor trengs også en sterk stat med veldefinerte ansvarsområder og mandat til å kontrollere nøkkelfunksjoner, makt til å regulere den tredelte økonomien, men med forpliktelse til å opprettholde det som et velfungerende system.
Nedenfra-og-opp økonomisk planlegging
En del av det sikres gjennom prinsippet om nedenfra og opp økonomisk planlegging, fra lokalplanet til nasjonalt til overnasjonalt – ikke motsatt. Denne modellen understreker at demokrati er meningsløst uten økonomisk demokrati. Nedenfra og opp planlegging blandet med kooperativ drift i den dominerende delen av den produktive delen av økonomien er nettopp det – økonomisk demokrati. I den grad man har kontroll over egen økonomi på grunnplanet, har man reelt demokrati i samfunnet.
Suksess basert på balanse
PROUT tilbyr et alternativ – et dynamisk tredelt økonomisk system som gir rom for statlig styring der det hører hjemme, kooperativ arbeiderkontroll der det hører hjemme og insentiver til innovasjon, vekst og verdiskapning, innenfor de naturlige rammene samfunnet setter. På samme tid tilbyr det et dynamisk styringssystem som utfyller det økonomiske systemet, der suksess er basert på balansen mellom de to.
Ellers har boka kapitler om den politiske lederskapskrisen, landbruk og fiske, sikkerhetspolitikk, kultur og innvandring, og lanserer radikale løsninger på de fleste av disse problemfeltene. Stikkord er desentralisering og nordisk forbund istedenfor EU og NATO.
Ole Morten Lyng
Sekretær i ProutNorge
[Edvard Mogstad: PROUT. Veien videre etter kapitalismen. 85 sider, Lanser forlag 2025.]
2 kommentarer. Leave new
Kapitalisme, altså lazies fare, er det det eneste rettferdige og moralsk riktige systemet. Frie individer som handler seg i mellom uten å måtte spørre en politiker eller byråkrat om om lov. Men for at dette systemet skal fungere optimalt så må staten holde sine klamme hender unna, og et enda viktigere punkt: systemet vil ikke fungere så lenge man har dagens vanvittige pengepolitikk. Så lenge man ikke tar et oppgjør med det gjeldsbaserte pengesystemet og Fiat-penger, da vil vi aldri bli frie. Staten må fratas kontroll over pengesystemet, det fucker det til hver-eneste-gang. Opphev sentralbankloven og la det bli fri konkurranse også på penger, la folket selv velge hva system de vil sette sin tillit til.
«…mener Mogstad at den nordiske blandingsøkonomien viser et skritt i riktig retning og er kanskje det samfunnssystemet som er kommet lengst i verden så langt.»
Synes Mogstad virkelig at dagens Norge går bra? Har han ikke fått med seg hva som skjer her? Enorm korrupsjon, den grønne galskapen som beriker kun de få, et strømsystem ute av kontroll som beriker kun staten og traderne, det militære industrielle komplekset som ler hele veien til banken. Hva mener Mogstad?
«Derfor trengs også en sterk stat med veldefinerte ansvarsområder og mandat til å kontrollere nøkkelfunksjoner, makt til å regulere den tredelte økonomien, men med forpliktelse til å opprettholde det som et velfungerende system.»
Dette systemet har vært forsøkt før, det kalles for fascisme. Staten bryter alltid sine forpliktelser, og en sterk stat ender alltid opp med å ese ut til et korrupt, byråkratisk monster.
Det systemet vi har i dag, blandingsøkonomien, er et system hvor private aktører utnytter et offentlige systemet til å berike seg selv. Løsningen bør derfor være åpenbar. Ta fra staten muligheten til å favorisere utvalgte private aktører på bekostning av andre.
Ja og ikke minst: dagens bank- og pengesystem må dø.
Ja, F.
Og/men det viktigste vi ( og nasjonens politikere) bør se er at penger er uten egenverdi for et samfunn.
Penger/tall er kun byttemidler og verdisetter. Og renter er tall av tall, og bør kun brukes til å holde pengeverdien/mengden mest mulig stabil.
Om vi kaster alt av penger/gull/sølv i havet vil vi fortsatt ha de skapte verdiene igjen på land; – sammen med arbeidskreftene som kan fortsette å skape nye verdier.
Vi har ikke ‘dårlige tider’ når stabburene er fulle, prisene og rentene settes ned og innbyggerne får flere frie livstimer. ( ‘Arbeidsløshet’)
Og ‘gode tider’ når vi mangler det meste, priser og renter settes opp, og vi må arbeide 24/7.
Det er selvfølgelig omvendt.
Penger får først verdi når de sendes rundt og setter i gang (positiv/realverdi-skapende) aktivitet.
Det er nasjonens arbeidskrefter, arbeidslyst og innovasjon som er en nasjons gull.
Og vi bør i en nasjon se forskjeller på utgifter og inntekter i nasjonens regnskap. Og ikke bare målt i penge-verdier og/eller statens skattemuligheter. ( Da gjerne skatt av utgift som om det var en inntekt.)
Og vi bør likeledes se forskjell på (et levende) samfunn og ( en død) ‘stat’.