Klimaet vi har nå er hverken for varmt eller for kaldt sett opp mot jordens tidligere tiders klima. Vi har nå et klima som på årsbasis og gjennomsnittlig for hele verden er passe temperert. Noen snakker om at vi har en klimakrise nå. Men det blir med påstanden, for vi får ikke vite konkret hva denne klimakrisen angivelig skal gå ut på.
Spesielt nå på denne tiden av året så tar slikt snakk seg opp, når IPCC atter en gang holder sitt årlige klimatoppmøte.

I år så flyr klima-eliten til Glasgow for å holde på i et par uker med skinn-uenighet på noen punkter, men ellers er de rørende enige om deres klimatro er den sanne. Det virker som at de mener at kjøligere vær og klima enn det vi har nå, er bedre for oss mennesker, dyr og naturen ellers. Men dette er en tro som går på tvers av vitenskapen, som sier at varmere vær er bedre enn kjøligere vær for våres liv.

Petter Tuvnes skrev artikkelen vi presenterer nedenfor i 2015, men vi henter den frem igjen, siden den fortsatt i aller høyeste grad er aktuell. Tuvnes skriver at det klimaet vi har nå er gunstig for oss, og at vi har ingen grunn til å frykte klimaet som vi har nå. Tvert imot, vi bør være glad for klimaet vi har som gir oss gunstige livsbetingelser.

Redaksjonen i derimot.no

Klima og helse

Av Petter Tuvnes

Det relativt gode klima vi har på jorden for tiden (bedre enn under istidene) beskyldes for stadig mer absurde lidelser for menneskeheten. Nøyere granskning av slike påstander viser at de ikke stemmer.

Oversikter over alle de vanvittige klimaskremslene som er lansert finnes her og her. Nå har også tidligere president Obama meldt seg på hysteriet med å knytte dagens klima til datterens astma som barn. Andre har påpekt at det er større sannsynlighet for at Obamas røyking og datterens peanøtt-allergi som er årsaken.

Klima, ekstremvær og dødsfall

Her er en kommentar til den lite seriøse påstanden fra FN om at 250.000 mennesker vil dø som en følge av klimaendringene hvert år i perioden 2030 til 2050. I disse tallene ligger det – som vanlig – helt håpløse forutsetninger, et eksempel er at folk som utsettes for flom i kystområder ikke flytter på seg når vannet flommer på.
Når man til sammenligning vet at det hvert år dør 55 millioner mennesker av andre årsaker, så ser man hvor meningsløst det er med slike spådommer.

Klima og sykdom

Sykdomskonsekvenser er undersøkt av Cato Institute i USA og beskrevet i denne rapporten som er et tillegg til en tilsvarende rapport fra myndighetene, men som ikke inneholder informasjonen gjengitt nedenfor med de viktigste budskapene fra kapitlet om helse:
• Helseeffekter av klimaendringer i USA er ubetydelig i dag, og vil sannsynligvis forbli slik i fremtiden, med mindre USA går inn i stupbratt økonomisk og teknologisk tilbakegang.
• Dødsattest-data tyder på at 46 prosent av alle dødsfall fra ekstremvær i USA 1993-2006 var fra tidsrom med sterk kulde, 28 prosent var fra sterk varme, 10 prosent var fra orkaner, 7 prosent var fra flom, og 4 prosent var fra tornadoer.
• På lang sikt har dødsfall fra ekstremvær falt i USA.
• Dødsfall i USA har vært på topp i de kalde månedene og er på et minimum i sommermånedene.
• I amerikanske byer avtar varmerelatert dødelighet etter hvert som hetebølger bli sterkere og/eller hyppigere.
• Data tyder på at migrasjon av amerikanere fra de kalde nordområdene til varmere i sørvest sparer ca. 4600 liv per år og er ansvarlig for 3-7 prosent av gevinsten i forventet levealder 1970-2000.
• Mens det amerikanske Global Change Research Program sier at «Noen sykdommer som overføres av mat, vann og insekter trolig har økt,» så har forekomsten av disse sykdommene blitt redusert med en størrelsesorden i USA i løpet av det siste århundret, og viser ingen tegn på oppblomstring.

Man skal være forsiktig med å trekke paralleller til Norge, men det er en kjensgjerning at eldre mennesker drar til varmen i syden i vinterhalvåret blant annet for å unngå helseplager.  Forkjølelse og influensa er hyppigst i vinterhalvåret i Norge.

Klima, befolkningsvekst og levealder

Noen god global oversikt er ikke funnet, men basert på kurven under, som viser sterk øking i befolkningsvekst og levealder samtidig med sterk øking i CO₂, så kunne man påstå at økt CO₂ har gitt bedre levevilkår på jorden. Slik lettvint korrelasjon skal man se bort i fra for det er nok bedre levevilkår i den industrielle tidsalder og økt matproduksjon som har æren. Økt CO₂ er hovedsaklig en følge av varmere hav (KN 14 og 21), med bare 3-5 % av 400 ppm CO₂ fra fossil energi, med tilhørende økt vekst av planter og økt matproduksjon. CO2 er jo plantenæring, som kjent. Det faktum at varmt klima er best for helsen er enda en spiker i klimamyte-kisten.

Tidligere publisert hos Klimarealistene i 2015

Forsidebilde: Wikimedia Commons