Dette er en lengre kritisk artikkel om hva som er i ferd med å skje ved universitetene våre som følge av at kunstig intelligens ukritisk får innpass i undervisningen. Hele artikkelen kan leses her. Jeg må si at den ikke bare er tankevekkende, men også direkte skremmende. Den reiser en rekke spørsmål som følger av ukritisk bruk av dette verktøyet. Det viktigste spørsmålet som ligger under alt, er hva læring faktisk er: hvordan den skjer, hva som utgjør kunnskap og forståelse, og hvordan erfaring skapes.

Artikkelen berører også andre spørsmål knyttet til dette, som hvordan sosiale relasjoner og ferdigheter utvikles, hvordan konflikter løses, og hvordan samarbeid kan forbedres. Dette er kunnskaper og egenskaper som ikke kan læres gjennom KI, men bare gjennom sosial praksis.

Samtidig er KI et nyttig verktøy i enkelte situasjoner, men det forutsetter at vi opprettholder et kritisk forhold til maskinen. Uten denne kritiske distansen risikerer vi å forveksle riktige svar med forståelse, og å tro at korrekt informasjon i seg selv fører til innsikt.

Knut Lindtner
Redaktør

Universitetene omfavner kunstig intelligens som et effektiviserende verktøy, men uten kritisk vurdering av hva som går tapt. Når KI brukes til å erstatte både læringsprosesser og faglig veiledning, svekkes ikke bare kunnskapen – selve forståelsen av hva læring er står i fare.

AI ødelegger universitetet og selve læringen

Universitetet selger seg til chatboten
Artikkelen beskriver hvordan kunstig intelligens på kort tid er i ferd med å undergrave selve ideen om høyere utdanning. Der universiteter først gikk i panikk over juks og plagiat, har de nå snudd og markedsfører seg som «AI-klare» institusjoner. California State University-systemet (CSU) trekkes fram som det tydeligste eksemplet: samtidig som det kutter kraftig i fag, ansatte og budsjetter, inngår det en avtale på 17 millioner dollar med OpenAI for å rulle ut «ChatGPT Edu» til alle studenter og ansatte.

Millioner til OpenAI, kutt til fag og folk
Resultatet er at humanistiske og kritiske fag legges ned, mens universitetet betaler dyrt for en chatbot som i praksis allerede var gratis tilgjengelig. Dette er ikke investering i utdanning – det er outsourcing av utdanning.

Fra kritisk tenkning til logistikk og «læringsutbytte»
Forfatteren viser hvordan AI ikke er et nøytralt hjelpemiddel, men et teknologiregime som omformer universitetet til en effektiviseringsmaskin der kunnskap blir data og undervisning blir standardisert levering. Utdanning reduseres til logistikk, måltall og automatiserte prosesser. Tenkning, refleksjon og dømmekraft taper.

Juks-AI-komplekset: alle later som
Studentene bruker AI til å skrive oppgaver. Universiteter kjøper AI-systemer for å oppdage juks, og professorer ender selv med å bruke AI for å produsere forelesninger og vurderinger. Det oppstår et selvforsterkende system der alle later som: studentene later som de lærer, lærerne later som de underviser, og administratorene later som de innoverer.

Professorer outsourcer undervisningen
Eksempler fra Columbia, Northeastern og CSU viser hvordan undervisning og veiledning selges som «AI-integrasjon», mens innholdet i praksis er automatisert og overflatisk. AI erstatter ikke arbeid – den oppløser læringen.

Tullgrader for full pris
Når både oppgaver, evaluering og faglig innhold kan produseres av en chatbot, forsvinner grunnlaget for grader som tegn på faktisk kompetanse. Arbeidsgivere får kandidater med titler, men uten ferdigheter. Forfatteren advarer mot framveksten av «tullgrader» – kostbare kvalifikasjoner uten læring bak.

Studentene vil lære – ikke betateste Silicon Valley
Samtidig oppstår motstand, særlig blant førstegenerasjonsstudenter og kritiske fagmiljøer ved CSU. De forstår at de betaler full pris for et produkt som blir stadig mer automatisk, fattigere og mer bedriftsstyrt. Flere spør åpent hvorfor de skal være forsøkskaniner i et uregulert eksperiment.

Offentlig utdanning som ny kolonimark
Artikkelen setter AI-integrasjonen inn i en større kontekst: OpenAIs globale vekst på bekostning av offentlighet, åpenhet og arbeidervern. Datainnhenting, moderering og energiforbruk eksternaliseres til globale sør-land og lokale samfunn. CSU blir del av en ny verdikjede der offentlig utdanning gjøres avhengig av private teknologiselskaper.

Når hjernen slutter å jobbe, men alt ser «effektivt» ut
Forfatteren viser til en MIT-studie som dokumenterer dramatisk svekkelse av hjernens forbindelser når studenter bruker AI til å skrive. De lærer mindre, husker mindre og mister evnen til å tenke uten maskinell støtte. «Kognitiv gjeld» blir den nye normalen.

Fra folkets universitet til Chatversity
Konklusjonen er at universitetene ikke bare mister fag, ansatte og formål – de mister selve sjelen. Når læring, dialog og intellektuelt arbeid erstattes av automatiserte systemer fra Silicon Valley, står offentlig utdanning overfor en eksistensiell krise. Det som markedsføres som innovasjon, er i virkeligheten avvikling av utdanningsinstitusjonen som demokratiets kunnskapsgrunnlag.

Forsidebilde: KI-generert