Noen prosesser utvikler seg over tid og er derfor umerkelige for mange, men de påvirker hele verden. Dette er en av dem. Kanskje dette har sammenheng med at gamle kolonimakter som Storbritannia og Frankrike vil isolere Russland.
Vi forstår det slik at Frankrike er kastet ut av sine gamle kolonier i Sahel-beltet. De franske styrkene skulle beskytte landene mot jihadister. Noen afrikanere hevdet at de faktisk samarbeidet med jihadistene og de ville også fortsette utplyndringen som før på vegne av franske kapitalinteresser. Da ble den russiske Wagner-gruppen invitert inn som militære rådgivere. Den er nå integrert i de russiske militære styrkene og opererer i stor grad i Afrika under navnet Africa Corps.
Særlig i land som den Sentralafrikanske Republikken, Libya, Mali, Niger, Burkina Faso og Ekvatorial-Guinea er det russisk tilstedeværelse.
Når jeg ber ChatGPT forklare hvorfor Frankrike ble kastet ut av tidligere kolonier i Sahel, men ved å bruke afrikanske journalistiske kilder får jeg følgende svar:
De franske styrkene ble bedt om å dra fordi tilliten til dem brøt sammen: De hadde ikke skapt den forventede tryggheten, og tilstedeværelsen ble i økende grad oppfattet som fransk maktutøvelse. Militære maktskifter og konflikter med Paris utløste deretter selve bruddene. ISS Africa
En presisering: Det dreide seg om franske militære styrker samlet, blant annet operasjonene Serval, Barkhane og spesialstyrker. «Fremmedlegionen» dekker bare deler av denne innsatsen.
Og videre skriver Chat med utgangspunkt i afrikansk kildehenvisning:
Frankrikes inngrep i Mali i 2013 stanset jihadistenes fremrykning og bidro til å gjenerobre større byer. Styrkene ble derfor først bredt ønsket velkommen. Men etter hvert fortsatte angrepene og utryggheten, og oppslutningen falt. Allerede i 2018 beskrev forskerne Ibrahim Maïga i Bamako og Nadia Adam i Dakar, ved det afrikanske forskningsinstituttet ISS, en voksende oppfatning av at den utenlandske militære tilstedeværelsen var ineffektiv og iblant mot sin hensikt.
Og til slutt skriver ChatGPT (KI):
Kolonihistorien gjorde den franske tilstedeværelsen særlig følsom. ISS beskrev både mistanke om skjulte hensikter og protester mot at Frankrike prioriterte egne interesser. Forskerne viste til at sikkerhetspolitikken også omfattet strategiske og økonomiske interesser, blant annet Frankrikes uranimport fra Niger.
Denne typen informasjon gir ikke våre store medier, med den er vesentlig for å forstå det som nå skjer på det afrikanske kontinentet og hvorfor mange ledere møter opp i Russland for å inngå avtaler.
Knut Lindtner
Redaktør
Russland og afrikanske land styrker samarbeidet om økonomisk utvikling, kommunikasjon og teknologi. Det tredje toppmøtet mellom Russland og Afrika munnet ut i Moskva-erklæringen og rundt 150 bilaterale og multilaterale dokumenter.
Toppmøtet mellom Russland og Afrika avsluttes med viktige fellesavtaler.
Moskva-erklæringen.
Av Abayomi Azikiwe
Det tre dager lange møtet samlet representanter for Den afrikanske union og Den russiske føderasjonen, som forpliktet seg til å styrke samarbeidet om økonomisk utvikling, kommunikasjon og teknologiske fremskritt.
Det tredje toppmøtet mellom Russland og Afrika ble holdt i slutten av oktober. Representanter for Den afrikanske union (AU) og Den russiske føderasjonen drøftet felles interesser mellom Russland og regjeringene som representerer kontinentets 55 medlemsstater.
Afrika har nesten 1,6 milliarder innbyggere fordelt på 30,3 millioner kvadratkilometer. Arealet omfatter fastlandet og flere øyer og gjør Afrika til verdens nest største kontinent.
Den russiske føderasjonen har 143 millioner innbyggere og et landareal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Russland er verdens største enkeltstat og grenser til 14 andre land i Øst-Europa og Nord-Asia. Landet har elleve forskjellige tidssoner.
Det første toppmøtet mellom Russland og Afrika, som ble holdt i Sotsji i oktober 2019, var den største profilerte internasjonale samlingen i føderasjonen. Det andre fant sted i St. Petersburg i juli 2023.
Det andre toppmøtet ble holdt med Russlands militære spesialoperasjoner i Ukraina som bakteppe. De fleste afrikanske statene støttet og oppmuntret til en diplomatisk løsning på krigen mellom Ukraina og Russland, som begynte i februar 2022.
Etter at kampene mellom Russland og Ukraina ble intensivert, foreslo afrikanske ledere en kornavtale for å håndtere krigens negative følger for forsyningen av landbruksprodukter til AUs medlemsstater og andre deler av verdenssamfunnet. Kornavtalen for Svartehavet, som den ble kalt, brøt imidlertid sammen fordi Ukraina og landets allierte ikke oppfylte sin del av avtalen. Angrepene fortsatte både på slagmarken og til sjøs, og avtalen ble avsluttet i juli 2023.
Den internasjonale sammenhengen rundt møtet
Det siste toppmøtet fant sted mens de internasjonale spenningene økte rundt den uprovoserte krigen som USA innledet mot Iran den 28. februar 2026. Til tross for at en intensjonsavtale (MoU, «Memorandum of Understanding») mellom Iran og USA ble godtatt 9. april, har president Donald Trumps regjering nektet å gjennomføre den fremforhandlede avtalen. Samtidig har Det hvite hus fortsatt med sporadiske bombeangrep mot Iran de siste seks månedene.
Blokaden av den strategiske skipsleden gjennom Hormuzstredet har forverret landbrukskrisen og matmangelen og ført til en kraftig økning i energikostnadene, blant annet oljeprisene. Inflasjonsspiralen som krigen mot Iran utløste, har blitt en viktig kilde til usikkerhet og uro over hele verden.
Ved avslutningen av det siste toppmøtet mellom Russland og Afrika kom det positive uttalelser under en pressekonferanse i Kreml med president Vladimir Putin og AUs leder, president Évariste Ndayishimiye fra republikken Burundi. Delegasjoner fra 48 afrikanske land deltok på toppmøtet, og 21 av landene var representert ved sine statsoverhoder.
President Putin sa under den avsluttende pressekonferansen:
«Det tredje toppmøtet mellom Russland og Afrika er nettopp avsluttet. På vegne av deltakerne ønsker presidenten i republikken Burundi, Évariste Ndayishimiye – som representerer landet som for tiden leder Den afrikanske union – og jeg å legge frem våre vurderinger av det felles arbeidet som er utført, og beslutningene som er vedtatt i dag. Jeg vil understreke at dette allerede er det tredje toppmøtet mellom Russland og Afrika. Å holde slike store arrangementer har blitt en god tradisjon og viser tydelig både Russlands og de afrikanske statenes faste vilje til å styrke og utvikle de mangesidige forbindelsene videre, i en ånd av ekte partnerskap og gjensidig respekt, til beste for alles vekst og velstand. Det er svært gledelig at 21 afrikanske ledere, delegasjoner på høyt nivå fra det overveldende flertallet av kontinentets stater og lederne for praktisk talt alle de fremste afrikanske integrasjonsorganene deltok på toppmøtet i Moskva.»
Toppmøtet viser nødvendigheten av å utvide dialogen og samarbeidet mellom ulike stater og regionale sammenslutninger. Denne tilnærmingen til internasjonale forhold står i kontrast til utenrikspolitikken til USA, verdens største kapitalistiske og imperialistiske stat.
USA og landets allierte i Vest-Europa forsøker fortsatt å dominere verdenssamfunnet gjennom militær makt og økonomisk utbytting. Men til tross for denne opptredenen overfor flertallet av verdens folk og stater har den politiske uroen som krig og økonomiske konflikter skaper, rammet arbeiderklassen og nasjonalt undertrykte grupper i de imperialistiske statene.
Voldelige sammenstøt har brutt ut over hele Vest-Europa og i Albania, i stor grad som følge av rollen USA og landets partnere i NATO (Den nordatlantiske traktats organisasjon) spiller. Trump-regjeringen har krevd at andre NATO-land øker militærutgiftene betydelig, samtidig som den har innført tollsatser som har senket levestandarden for flertallet av innbyggerne i disse landene.
Kreml opplyser at toppmøtet mellom Russland og Afrika har vedtatt tiltak som kan forbedre de samlede levekårene for mennesker på det afrikanske kontinentet og i Den russiske føderasjonen, særlig følgende:
«En omfattende pakke med rundt 150 bilaterale og multilaterale dokumenter ble undertegnet i tilknytning til toppmøtet. Disse omfattet avtaler om opprettelse av mellomstatlige kommisjoner med republikken Kenya, Den demokratiske republikken Kongo, republikken Niger, republikken Senegal og republikken Sør-Sudan. I tillegg ble det undertegnet mellomstatlige avtaler om samarbeid på ulike områder med republikken Mali, republikken Namibia, Forbundsrepublikken Nigeria, republikken Uganda, Den sentralafrikanske republikk og Den føderale demokratiske republikken Etiopia. Videre ble det undertegnet samarbeidsdokumenter mellom den russiske regjeringen og flere afrikanske regionale integrasjonsorganisasjoner, som Det østafrikanske fellesskapet, sekretariatet for Det afrikanske kontinentale frihandelsområdet, Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika, Den afrikanske unions kommisjon, Det økonomiske fellesskapet for sentralafrikanske stater og Det sørafrikanske utviklingsfellesskapet.»
Støtten til Afrikas frigjøring
Under den kalde krigen, som fulgte etter den andre imperialistiske verdensbrannen i 1939–1945, ga det tidligere Sovjetunionen (USSR, Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker) og landets allierte i Øst-Europa og Asia ubetinget støtte til de antikoloniale kampene og arbeidet med å bygge levedyktige og uavhengige stater i Afrika. I siste halvdel av 1900-tallet oppnådde mer enn 50 afrikanske stater uavhengighet fra europeisk kolonialisme og bosetterkolonialisme.
Sovjetunionen, Folkerepublikken Kina, Den demokratiske folkerepublikken Korea, republikken Cuba og andre støttet også afroamerikanernes mål i USA under den såkalte kalde krigen. Det ble gitt uttrykk for politisk og materiell støtte til bevegelsene for borgerrettigheter, selvbestemmelse og revolusjonær samfunnsendring.
I dag, i det 21. århundrets tredje tiår, forsøker USA å reversere fremskrittene som de politiske bevegelsene oppnådde i tidligere år og epoker. Hundretusener av afroamerikanske kvinner, hvis eldre slektninger og forfedre spilte en banebrytende rolle i borgerrettighetsbevegelsen og Black Power-bevegelsen etter andre verdenskrig, er blitt fjernet fra offentlige stillinger og lønningslister.
I sørstatene, der flertallet av afroamerikanerne fortsatt bor, har delstatsforsamlinger dominert av høyresiden tegnet om valgkretsene med sikte på å frata svarte mennesker politisk innflytelse gjennom stemmeretten. En gjennomgang av både utenriks- og innenrikspolitikken til Washington og Wall Street viser at kritikk og korrigerende tiltak fra utenlandske aktører, også regjeringer, kan ha virkning i dagens situasjon.
AUs medlemsstater har derfor full rett til å søke produktive partnerskap med Russland og andre land og regionale organisasjoner. Etter at Trump tiltrådte sin andre presidentperiode, med en annen president imellom, begynte han nesten umiddelbart å internere og deportere afrikanske migranter, innføre toll mot alle afrikanske stater og avvikle bistandsprogrammer innen vitenskap, medisin, landbruk og industriutvikling.
Disse politiske kursendringene viser et skjerpet motsetningsforhold mellom USA og Afrika. Afrika og kontinentets regionale organisasjoner, med AU i spissen, må sette i verk et selvstendig program for reell uavhengighet og kvalitativ utvikling.
Hva som står på spill i dag
Samtalene mellom delegasjonene på det tredje toppmøtet mellom Russland og Afrika dreide seg om å styrke samarbeidet mellom Den russiske føderasjonen og AUs medlemsstater. Det viktigste målet for denne innsatsen fra Moskva og de afrikanske statene er å redusere avhengigheten av det USA-dominerte systemet for handel og finansielle transaksjoner.
En kilde som har analysert den nylige samlingen i Moskva, beskriver dagens situasjon slik:
«Russland ønsker å øke eksporten av korn, gjødsel, industriprodukter og energi til afrikanske markeder, der etterspørselen etter russisk ekspertise innen kjernekraft, elektrisitetsforsyning, gruvedrift og infrastruktur vokser. Dette støtter Moskvas ambisjon om å gå fra vareeksport til tjenesteeksport, som en del av en bredere strategi for å redusere den gjenværende avhengigheten av Vesten, også betalingskanaler basert på dollar. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov sa i desember at oppgjør i rubler utgjorde 84 prosent av handelen mellom Russland og Afrika i de første ti månedene av 2025. Arbeidet med å utvide disse ordningene møter imidlertid fortsatt utfordringer, blant annet begrenset bankinfrastruktur, risiko for sekundærsanksjoner (sanksjoner mot tredjeparter som handler med sanksjonerte aktører) og vanskeligheter med å veksle enkelte lokale valutaer. Om denne tilnærmingen lykkes, avhenger derfor ikke bare av enighet om hvilke valutaer som skal brukes til oppgjør, men også av at det etableres pålitelige og varige bankforbindelser for å behandle handelsbetalinger.»
Disse globale utviklingstrekkene tydeliggjør krisen i den amerikanske imperialismen, som har uttømt sine taktiske virkemidler på det økonomiske og militære området. USAs nåværende innenriks- og utenrikspolitikk forverrer bare de sosiale forholdene for arbeidende og undertrykte mennesker internasjonalt.
Det er nødvendig å bygge allianser og styrke de pågående kampene for full likestilling, selvbestemmelse og sosial frigjøring. Velferden til det overveldende flertallet av menneskeheten avhenger av utfallet av den globale utviklingen som nå utspiller seg.
Abayomi Azikiwe er redaktør for Pan-African News Wire. Han er tilknyttet Centre for Research on Globalization (CRG, Senter for forskning på globalisering) som forsker.
Hentet fra Global Research
Forsidebilde: KI-generert
