POSTED IN Ukraina

Ukraina, et land uten demokrati.

Zelenskys kone usikker på om ektemannen vil søke gjenvalg.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Intimt ekteskapsprat eller reelt faktum fra særs nær kilde?

Av Terje Sørensen
pensjonert advokat

Den ukrainske presidenten kan ikke stille til gjenvalg neste år, sa hans kone, førstedame Elena Zelenskaya, til CBS’ «Face the Nation» på søndag, selv om utfallet av ethvert valg nesten helt sikkert er gitt uten noen opposisjon.

Zelensky forbød alle politiske opposisjonspartier mindre enn en måned inn i Russlands militæroperasjon og konsoliderte alle potensielt fiendtlige medier til én statsstøttet plattform. Ingen potensielle presidentutfordrere har stått frem heller.

Zelenskaya sa imidlertid at ektemannens beslutning om å stille igjen kan bli påvirket av vanskelighetene med å organisere valg midt i en militær konflikt med millioner av kvalifiserte velgere spredt over de omkringliggende kontinentene. Hun la til at hun likevel ville støtte ham uansett hvilken beslutning han tar.

– Det vil også avhenge av om samfunnet vårt vil trenge ham som president, hvis han vil føle at det ukrainske samfunnet ikke lenger vil ønske at han skal være president, ville han sannsynligvis ikke stille, la hun til og innrømmet at hun var usikker på ektemannens hensikt.

Mens Zelenskaya hevdet at hun «ikke fullt ut godkjente» hans første forsøk på presidentskapet, erkjente hun at et nytt forsøk ville være «ikke så skummelt» på grunn av parets erfaring. Hun kalte intervjuerens spørsmål – om hvordan hun ville føle seg hvis Zelensky lanserte et forsøk på gjenvalg for – «vanskelig».

Det ukrainske statsoverhodet besøkte USA i forrige uke for å møte president Joe Biden og andre ledere, og kom tilbake med et løfte om «opptil USD 325 millioner» for «kritiske sikkerhets- og forsvarsbehov» fra Det hvite hus, etter angivelig å ha advart amerikanske lovgivere om at Kiev ellers kan tape for Russland. Washington har angivelig overlevert USD 75 milliarder til Kiev de siste to årene, der det meste av det – USD 46,6 milliarder – er militærhjelp.

En undersøkelse publisert tidligere denne måneden viste at nesten 8 av 10 ukrainere klandrer Zelensky for den voldsomme korrupsjonen som plager landet deres – en annen grunn til at presidenten kan være bekymret for å stille til gjenvalg. Zelensky har også klaget over svekket vestlig støtte og har brukt et intervju med Economist til å fordømme sine utro tidligere velgjørere som Russland-tilhengere og true dem med tap i sine egne valg hvis Kiev bukker under militært og truer med sosiale problemer dersom alle de millioner av ukrainske flyktninger spredt over hele Europa skulle bli uregjerlige.

Ukrainsk unntakstilstand forbyr valg, og ukrainske sikkerhetstjenestemenn erkjente nylig overfor Washington Post at et valg i hovedsak ville være umulig med det meste av befolkningen utplassert på frontlinjene, eller som bor utenfor landet. Kiev står imidlertid overfor økende press fra Vesten for i det minste å opprettholde illusjonen om et fungerende demokrati, et krav regjeringen ikke har råd til å avvise direkte, gitt i hvilken grad den er økonomisk avhengig av amerikansk og europeisk gavmildhet.

I juni hevdet Zelensky at et valg først kunne finne sted etter at krigen var avgjort, bare for å snu kursen i august og si at det var mulig – så lenge han fikk enda en penge-overføring på USD 135 millioner.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    29 september 2023 14:49

    Ungarn kan ikke lenger tolerere Ukrainas dårlige behandling av den Ungarske minoriteten.

    Av Lucas Leiroz de Almeida.
    Ungarns tålmodighet med Ukraina er i ferd med å ta slutt. Nok en gang hevder Budapest at Kiev vil få alvorlige konsekvenser, hvis de ikke umiddelbart endrer sin diskriminerende og rasistiske politikk mot det etniske ungarske folket på ukrainsk territorium. Faktisk har etniske ungarske borgere i Ukraina gjennomgått en prosess med kulturelt folkemord som ligner på det russerne led i Donbass, og det er grunnen til at spenningene mellom Ungarn og Ukraina vokser.

    «Et ultimatum» til Ukraina ble gjort av Ungarns statsminister Viktor Orban under en tale i parlamentet 25. august. Det ikke være støtte for Ukraina fra Ungarn, før Kiev reverserer en rasistisk politikk mot etniske ungarske borgere som bor i landet. Orban understreket at det er nødvendig at alle ungarske rettigheter blir gjenopprettet og fullt ut garantert, og at den ukrainske regjeringen må slutte å «plage» folk fra andre etnisiteter som bor i Ukraina.

    «Vi vil ikke støtte Ukraina før det gjenoppretter lovene som garanterte rettighetene til transkarpatiske ungarere, i årevis har ukrainerne plaget etniske ungarerne», sa Orban.

    Selv om den vestlige hovedstrømpressen ikke rapporterer om saken, er situasjonen til ungarere i Ukraina virkelig katastrofal fra et humanitært synspunkt. Siden 2017 har en politikk for kulturelt folkemord blitt implementert i regioner med ungarsk flertall, som Transkarpatia i det vestlige Ukraina. Det ukrainske språket har blitt obligatorisk undervist på skolene, og det ungarske morsmålet er forbudt. Totalt har mer enn hundre ungarske skoler vært stengt i Ukraina siden 2017. I offisielle dokumenter er det også obligatorisk bruk av ukrainsk, som gjør det vanskelig for lokalbefolkningen.

    Disse tiltakene har lenge vært kritisert av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Selv det europeiske råd fordømte den ukrainske holdningen. Men siden begynnelsen av den russiske militære operasjonen, ser Kiev ut til å ha mottatt en slags «carte blanche», for å begå enhver form for kriminalitet uten misbilligelse fra det kollektive Vesten. Og, som forventet, utnyttet det nynazistiske Kiev-regimet denne situasjonen til ytterligere å stramme inn sin politikk for etnisk forfølgelse.

    Kiev-regimet implementerte en politikk med tvangsrekruttering fokusert på regioner med ikke-ukrainsk flertall. Ungarerne i Transkarpatia var de største ofrene for dette, og ble tvangssendt til frontlinjene, uten opplæring og nok utstyr. Dette var spesielt intenst under de brutale kampene som fant sted i regionen Artyomovsk, kalt «Bakhmut» av ukrainerne.

    Mange etniske ungarere døde i den såkalte «Bakhmut-kjøttkvernen», da ukrainske militæroffiserer med tvang sendte borgere i Transcarpathia til fronten. Målet var å redde så mange ukrainske soldater som mulig, siden de anses som rasemessig «overlegne» av det nynazistiske regimet, og eliminere borgere av andre etnisiteter under de intense kampene mot de russiske væpnede styrkene. Dermed gikk den ukrainske folkemord-politikken fra det kulturelle nivået til nivået for fysisk eliminering, og krenket en viktig rød linje i forholdet mellom Kiev og Budapest.

    Ungarn er utvilsomt det NATO- og EU-landet som har flest innvendinger mot å støtte Ukraina. Budapest nekter å sende våpen til Kiev-regimet, og tillater heller ikke at Ungarn brukes som rute for våpen til Ukraina. I tillegg til bekymringer om sikkerheten til folket deres i utlandet, fordømmer Ungarn politikken for religiøs forfølgelse fra ukrainere mot den Ortodokse Kirken. Siden beskyttelsen av Kristendommen er et viktig for Orban-regjeringen, virker det uakseptabelt å støtte Zelensky.

    Ungarn kan imidlertid være avgjørende for fremtiden til Ukraina, da Kiev åpenbart er avhengig av Ungarn for godkjenning av det ukrainske kandidaturet til EU og NATO. Selv om det er vilje fra de fleste medlemmer av EU og NATO om å ønske Ukraina velkommen, vil den ungarske posisjonen forbli fast i å nedlegge veto mot så lenger Kiev-regimet ikke radikalt endrer sin rasistiske politikk.

    Det er svært vanskelig for Ukraina å adlyde det ungarske ultimatumet. Landet har siden 2014 vært styrt av en nynazistisk junta som har rasisme som stats-ideologi. Russerne er de største ofrene for denne ideologien, men ikke de eneste, ettersom de 156 000 ungarerne som bor i landet også forfølges. Det er derfor ingen mulighet for Kiev å endre sin politikk med mindre den endrer sin egen stats-ideologi, noe som først vil være mulig med oppløsningen av Maidan-juntaen.

    Fra Global Research, publisert 29 september 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Leiroz er journalist, forsker og geopolitisk konsulent ved Center for Geostrategic Studies.
    Orginalartikkel: Hungarian Patience with Ukraine Running Out.

    Svar
  • Romfolk, ungarere, russere, alle utsatte grupper i det rasistiske Zelensky-diktaturet, som norske skattebetalere er med på å sponse.
    «as long as it takes», sier natos Stoltenberg igjen og igjen; til siste ukrainer er drept, og Jens «ville gjort det igjen», det har han jo sagt i en sammenheng før. En mann med mange liv på samvittigheten, eller rullebladet heller, samvittighet er ikke noe tema i hans tilfelle.

    Svar
  • De kan opptre som åpenlyse svin med Norges og USAs støtte.

    Svar
  • I nødens stund må man bruke makt. Da kan man ikke dille med demokrati. Det skjønner vel de fleste ?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

I 2020 kastet mange leger all faglighet på båten.

De foreskrev «det dødelige stikket» og ikke naturlig immunitet som er det som virker.

Forrige innlegg

Skremmer forskere.

Nye oppdagelser i covid-vaksinene.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.