POSTED IN Frankrike

Yrkesmilitære:

Det går dårlig i Frankrike.

1 kommentar

Kraftig varsko fra yrkesmilitære mot oppløsningstendenser av Frankrike som nasjon

Av Daniel Ducrocq -27. april 20210

Daniel Ducrocq

Det er ikke hverdagskost at toppoffiserer i Frankrike uttaler seg om spørsmål som ikke angår deres fagfelt. Når dette skjer, vekker det oppsikt. Over tusen yrkesmilitære (blant dem 20 generaler og 100 offiserer) har undertegnet et brev adressert til Emmanuel Macron, den franske regjeringen og medlemmene av Nasjonalforsamlingen. Brevet ble publisert i Valeurs actuelles 21.04.21.

Av Daniel Ducrocq.

__________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
__________________________________________________________________________________

Brevet er en tydelig advarsel mot multikulturalisme som ifølge de yrkesmilitære, fører til oppløsning av det franske samfunnet. De skriver:

«Tiden er alvorstung, Frankrike er i fare, truet av flere dødelige risikomomenter. I lys av dagens situasjon kan ikke vi, franske soldater, forholde oss likegyldige overfor skjebnen til vårt vakre land. (…) Vår æresfølelse innebærer en forpliktelse til å advare mot oppløsning av fedrelandet.

Denne oppløsningen manifesterer seg, gjennom en såkalt antirasisme, i et eneste mål: å skape ubehag og hat mellom samfunnsgrupper (…) Hatefulle fanatikere ønsker rasekrig. De forakter landet vårt, med sine tradisjoner, sin kultur, og ønsker nasjonens oppløsning ved å viske bort dens fortid og historie.

Islamisme og forstadsgjenger fører til oppløsning ved å underlegge seg territorier styrt av dogmer som er strid med Grunnloven vår. (…) Det verken kan eller bør eksistere én eneste by, én eneste bydel hvor republikkens lover ikke håndheves.   

Oppløsning viser seg når hatet overskygger broderskapet, når styresmaktene bruker politiapparatet som lynavleder og syndebukk i møte med de »gule vester» som uttrykker sin håpløshet, samtidig som maskerte infiltratører plyndrer butikker og truer politiet. (…)

Farene er stigende og for hver dag øker volden i omfang.  Hvem kunne ha spådd for ti år siden at en lærer skulle bli halshugget utenfor skolen han underviser i? Vi, samfunnstjenere som alltid har vært beredt til å ofre oss slik vårt militære engasjement krever, kan ikke være passive tilskuere av den slags hendelser.

De som styrer landet vårt, må absolutt finne det nødvendige mot for å fjerne disse farene. For å få dette til, er det nok å håndheve med styrke, de lovene som allerede fins. Ikke glem at, i likhet med oss, har et stort flertall av våre landsmenn gått lei av deres unnvikende politikk og deres medskyldige stillhet.    

(…) Tiden er alvorstung, oppgaven er kolossal; ikke sløs med tiden, og vær klar over at vi er innstilt på å støtte den politikken som har til hensikt å verne nasjonen. Men hvis det ikke handles, vil unnfallenhet ubønnhørlig spre seg i samfunnet. Dette vil til slutt kunne føre til en eksplosiv tilstand og et mulig inngrep av våre kolleger i den farefulle oppgaven å verne våre verdier, og beskytte våre landsmenn på det nasjonale territoriet.

Det er tydelig at det ikke er tid til å nøle, ellers vil en borgerkrig sette en sluttstrek for de økende kaotiske forholdene, og de døde (som dere vil være ansvarlige for) vil være i tusentall. 

Initiativtakeren til oppropet, den pensjonerte offiseren Jean-Pierre Fabre-Bernadac.

Brevet fra de 1000 franske yrkesmilitære til politikerne gir ikke rom for mistolkning av signalet: vi, yrkesmilitære har som oppgave å gripe inn mot farene som truer det franske samfunnet. Vi har et stort flertall av våre landsmenn i ryggen, og vi vil støtte en politikk som verner nasjonen. En så tydelig innblanding av de militære på den politiske arenaen, har ikke funnet sted siden fire generaler tok makten i Algerie i april 1961, og truet med å avsette den franske regjeringen.  

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mens venstresiden stiller seg svært kritisk til utspill fra de militære og krever juridiske reaksjoner, jubler Marine Le Pen og hennes parti Rassemblement national. I en uttalelse skriver hun: 

»jeg samtykker i deres analyser, og deler deres bekymringer»og videre: »jeg inviterer dere (de yrkesmilitære) til å slutte dere til vår aksjon, kampen som begynner, (…) kampen for Frankrike.»

Det er presidentvalg i 2022, og valgkampen som er for lengst begynt, har med innblandingen av de militære fått en ny vending.

Daniel Ducrocq

Initiativtakeren til oppropet, den pensjonerte offiseren Jean-Pierre Fabre-Bernadac, deltok i en TV-debatt som man kan se her.



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 238 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Freeeedooom
    27 april 2021 8:44

    Man nekter å lære av historien. Stort sett hver eneste gang man setter i samme rom mennesker som overhodet ikke har noen forutsetninger for å skulle leve sammen, da går det til helvete. Hver-eneste-gang så ender det i konflikter og i verste fall borgerkrig. Det at mennesker ønsker å bo i nærheten av de som har samme språk, samme kultur, samme moral… ja til og med samme hudfarge faktisk. Det er derfor nasjonalstater har oppstått, det er derfor man i kantinen setter seg sammen med de en kjenner best, det er derfor folk på fest samles i små grupper på kjøkkenet osv.

    Det er ikke noe rart med det… ja man kan faktisk si at det er helt menneskelig. Men noen ønsker denne utviklingen, noen ØNSKER et samfunn med konflikt i da de tror det blir lettere å kontrollere… splitt-og-hersk. Man har det gått for langt i Frankrike? Vil det smelle? Vil det smelle i Sverige? Vil Frankrike og Sverige bli det nye Kosovo?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Trangboddhet og fattigdom som koronaårsak:

Motbevises — det er kultur og sukkersjuke

Previous Post

Overlege i Bergen:

I Bergen hadde vi i 2000/2001 en langt verre viruskrise uten at noen reagerte.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.