POSTED IN Ytringsfrihet

Woke i praksis i dag i Norge:

Utstøting og å nekte andre tale-og ytringsrett.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

«Woke» er rasisme. Hvite menn er nå syndebukker, som svarte, homofile, muslimer og jøder var før.

Innlegget er hentet fra Politikus

Professor og fast spaltist i New York Times, John McWorther, mener at woke er religion — og rasistisk. Sjøl om alle tilhengere av woke intenst erklærer seg som antirasister. Rasismen med woke hevder nå at alle som er hvite i huden er blitt biologiske rasister — med unntak for de hvite som kneler og kritiserer hvite. McWorther kan tørre å hevde det — for han han er svart i huden!
Nå avskyr de som ser seg som venstreorienterte betegnelsen «woke». Fordi de mener at det er et begrep som kommer fra amerikansk ytre høyre og som nå brukes for fortsatt å kunne undertrykke og diskriminere.

Den praktiske konsekvensen av woke i dag er «vekk med dem som er uenige, brennmerk dem alle slags skjellsord og nedsettende betegnelser», kort sagt fei dem ut!
Bare tenk på de anklagende orda «konspirasjonsteoretiker» eller «klimafornekter». Med slike anklager, som brukes av wokerne som argument, har du samtidig mista verdighet og ytringsrett. Da kan du utelukkes fra enhver debatt. Det er hensikten med woke: utstøte og nedverdige. 

Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus

Grunnlaget for ordet woke

Ordet kommer i følge Store norske leksikon «fra den afrikansk-amerikanske sosiolekten av engelsk, African American Vernacular English, adjektiv avledet av partisippformen til verbet to wake – «å våkne», tilsvarende awake i standard engelsk.» Videre skriveren forfatteren i snl (Dag Einar Thorsen):

Woke er en betegnelse på en tilstand av kritisk årvåkenhet og motstand mot særlig rasisme og diskriminering av minoriteter. En person kan dermed være woke dersom vedkommende er opptatt av identitetspolitikk og av å være politisk korrekt, og spesielt om vedkommende reagerer negativt på tilstander, handlinger og ytringer som rammer minoriteter særlig hardt.

Thorsen fortsetter for snl.no:

Betegnelsen har også etter hvert fått sine kritikere, som legger til grunn at kravet om årvåkenhet mot diskriminering og særlig diskriminerende ytringer i noen tilfeller tipper over i en overdreven form for politisk korrekthet.
Særlig for deler av den politiske høyresiden i USA har woke blitt en betegnelse på en uønsket tilstand der ordskiftet i for stor grad foregår på venstresidens premisser, og der ytringer og holdninger som inntil nylig var utbredt i samfunnet, nå i stedet blir sett på med mistenksomhet og avsky. Det gjelder spesielt ytringer og holdninger rettet mot minoriteter som for få år siden ble regnet som nøytrale og normale, men som siden i stadig sterkere grad har blitt assosiert med homofobi og fremmedfrykt.

Først i 2016 blei woke «venstre»s banner


Journalisten Håvard Rem har i tre artikler skrivi om woke i Dag og Tid. Rem har vært i USA og undersøkt hva som utvikla ordbruken. Rem viser til at ordet alt er brukt på 1800-tallet. «Ein slik utvikling går inn i ein tradisjon der svart subkultur vert kvitvaska som vestleg massekultur, musikkkultur ikkje minst». Rem skriver om fra svart til kvit woke:

Woke i 2023 er noko heilt anna enn for få år sidan. Woke i dag er 1) vestleg ungdomsaktivisme som tek det å vera politisk korrekt til eit nytt nivå, 2) verkemiddel som scenenekt og kansellering andsynes meiningsmotstandarar, og 3) eit ord som på få år har skifta innhald fleire gonger.

Det breie gjennombrotet i ei større ålmente – ikkje for woke , men for det opphavlege uttrykket, stay woke – kom i mai 2016. Då vart emneknaggane #staywoke og #blm (Black Lives Matter) kopla i den amerikanske fjernsynsdokumentarfilmen Stay Woke: The Black Lives Matter Movement. Då ordet eit år seinare dukka opp i Aftenposten, i ei sak om nyord i Oxford English Dictionary (OED), lydde difor den leksikalske forklåringa annleis enn ho ville ha gjort i dag: «Det brukes særlig i spørsmål om rasediskriminering.»
[Framheva av Politikus]

Håvard Rem er ute etter å se etter «woke» som erstatning for at når kristne dogmer blei «vaska ut av folk, så strøymde identitetspolitikken inn.»Rem hevder at jo sterkere av synden har stått i en kultur, der står woke sterkest i dag. Fordi å gi noen skyld, det gir makt. Det siste stemmer. Kan du kalles homofob, er du ute. Og hvis du ikke godtar noe av det «vi» sier. Rem skriver om hvit skyld og soning. Han skriver at mens hvite har blitt mindre og mindre rasistiske, mener wokebevegelsen at hvit rasisme går djupere og djupere.

Woke er rasistisk


Håvard Rem oppsummerer i den tredje artikkelen:

Kvifor melder media om hat når vestlege gjer skade, men om maktesløyse når ikkje-vestlege gjer det? Kvifor lærer norske elevar at vestlege erobringar var «massakrar» og «nedslakting», medan ikkje-vestlege gjekk føre seg «utan tvang»? Kvifor ser me på vestleg slavehald som ei holocaust-hending utan historisk sidestykke? Kvifor er det høgrevridd antiwoke at vestlege er verdikonservative, men ikkje at arabarar og afrikanarar er det?

Woke har svara. Og dei er vitskap. Omfattande kvitleiksstudium (whiteness studies ) og kritisk raseteori (critical race theory, CRT ) syner at kvitt privilegium (white privilege ) reproduserer seg som systemisk rasisme og går i arv. Medan den kristne arvesynda er universell, råkar woke-arvesynda berre éi gruppe.
[Framheva av Politikus]

Dermed kan Rem oppsummere med at woke er rasistisk ved å peke på hvite menn som syndebukk:

At woke er rasistisk, er det tredje funnet i denne serien. Eit fyrste funn var at ordet woke berre er endå eit omgrep frå svart subkultur som vestleg masseungdomskultur har kvitvaska og stole, som jazz, blues, rock og så bortetter. Det andre funnet var at di sterkare det kristne arvesynddogmet stod i eit område, særleg i eks-lutherske område, di sterkare står woke der no.

Det tredje funnet syner at woke diverre er berre endå ei rørsle som finn eit system i tilværet ved å peika ut éi gruppe som syndebukk. Denne gongen er det ikkje svarte, skeive, muslimar eller jødar, men kvite, helst kvite menn.

I førre veke ramsa eg opp dei historiske woke-syndefalla, frå matriarkatets undergang for 5000 år sidan til Vietnamkrigen for 50 år sidan, via kolonitid, slavehald og holocaust. Kva har syndefalla sams? Kvar gong har overgriparen vore den kvite mannen.
Ofte har han jo vore det. Men kva med ikkje-vestleg folkemord og slaveri, overgrep og kolonialisme? Er ikkje verdssoga full av døme på slikt òg? Jau, svarar då den kvite refsaren, men for det fyrste har Vesten i mange høve skulda for at ikkje-vestlege er underutvikla, og for det andre er kvit skuld så eineståande at det vert feil å relativisera henne med skulda til andre, jamfør holocaust, ugjerninga – kvit, den òg – ein aldri skal samanlikna.

For mens de fleste hvite har blitt mindre rasistiske, har wokerørsla i følge Rem finni ut at hvit rasisme går djupere og djupere. Rasismen «er systemisk og strukturell, så å seie medfødd, i det minste nedarva, som ei arvesynd». Frelsen for de hvite må ligge i å skjerpe kritikken av alle hvite, vise overgang til de svarte, de undertrykte. Særlig til muslimer.

Avfallsfjernere i framskrittets tjeneste?


Men kjente venstreorienterte er ikke på linje med Rem. Rem viser til AUF-leder Astrid Hoem som i Dag og Tid kalte woke-debatten «ein importert kulturkrig frå USA.» Det er der de er alle andre som også Audun Lysbakken. Rem siterer den svarte McWhorter: «At woke har endra samfunnet slik at fleire, ikkje minst unge, er redde for å seia meininga si, kommenterer han: «Samfunnet endrar seg ikkje på grunn av semje (consensus ), men på grunn av frykt.»

Lysbakken opplyser på Facebook at han har skrivi en lengre artikkel i Klassekampen om alt det gode med woke. På Facebook legger han ut et sammendrag av den artikkelen. Der skriver han at han «er mot forbudsiver, trange rammer for hva som er korrekt måte å snakke eller leve på og flere andre ting som ofte forbindes med «woke». Bra, om det er troverdig og han i praksis kjemper for det. Det gjør han vel ikke? Men Lysbakken fortsetter straks:

Norsk venstreside er hverken elitistisk eller woke, og det er ingen grunn til å gå med på høyresidens forsøk på å importere begreper fra den amerikanske kulturkrigen. Å bekrefte deler av virkelighetsbildet til «anti-woke» kan også være farlig.

Og han legger til: «Mens fascismen banker på døren, sitter vi i fullt alvor og diskuterer trusselen fra antirasistiske kunstskolestudenter.» Blant dem som banker på døra er nok ikke USAs nåværende president i Lysbakkens tanker, enda det er noen millioner som opplever det sånn.

Kamp mot demokratiske rettigheter
Nektes tale- og møterett 


McWorther nevner eksempler fra tre som blei sagt opp i USA: En skribent i New York Times, en dekan ved et universitet og en dataanlytiker som alle blei sagt opp etter aksjoner på sosiale medier etter fullt lovlige ytringer. I Norge er det mange eksempler på at universitetstilsatte blir sagt opp og forsøkt sagt opp, foredragsholdere med uønska meninger som blir nekta å holde foredrag på biblioteker. Under siste valgkamp på en videregående skole i Oslo blei en representant for Industri- og Næringspartiet nekta av de andre partiene å holde innlegg på grunn av alle de andre partiene, trass i at INPs representant var elev ved skolen. Det var vel Lysbakken, Rødt og AUF-lederen, inkludert de andre partiene, stolt over?

Woke i praksis


Når diskusjoner ikke lenger er nødvendig, fordi «vitenskapen» eller «de mektige har talt» om det «åpenbare», er det ikke framskrittet vi ser. Denne politikken drives fram med hard knebling og utstøting med argumentet om å hindre fascisme. Er det sånn fascismen hindres, eller er det motsatt?

Framheva illustrasjon: Gerd Altmann fra Pixabay

Opplysning om tilknytningsforhold:
Jeg er en eldre hvit mann.
Jeg har fått vite at jeg biologisk skal stamme fra
etnisk norske innbyggere minst de siste 300 åra.
Denne ulempen er ikke tatt opp med Antirasistisk Senter
eller andre under arbeidet med dette innlegget. 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    5 oktober 2023 17:24

    Arendalsuka er et kosearrangement for konsensuspartiene. Mange er utestengt fra dette «demokratiets dansegulv», det skulle ta seg ut om kritiske røster fikk slippe til.

    Svar
  • «I Italia har vi to typer fascister: fascister og antifascister», sa Ennio Flaiano som var playwright for Federico Fellini.

    Svar
  • Erik Strand
    6 oktober 2023 8:20

    Når noen har gått ut med kritikk av «woke»-tilstander, f.eks. Raymond Johansen, har utspillene blitt kritisert for ikke å vise til eksempler. Derfor er det bra at det vises til eksempler.

    Svar
  • Dette er jo bare visvas. I beste fall en avsporing fra de virkelige problemene vi står overfor, i verste fall protofascistisk agitasjon. Woke er ikke problemet i dag. Rasisme er reelt, kvinnediskriminering, islamofobi og anti-LGBTQ+-personer. Det problemet som vi, godtfolket, står overfor i dag er kapitalismen og imperialismens (til sammen: rikingenes verdensherredømmets) ødeleggelse av naturen og våre liv. Det er der kampen må begynne og ende. Alt annet blir distraksjoner, avsporinger, og i de verste tilfellene (som ved fascismen) enda verre ødeleggelser. Fascisme, slik jeg ser det, er noens misforståtte motreaksjoner på brutal liberalisme (som vil si kombinasjonen av kapitalisme og imperialisme). Sosialisme er veien å gå, enten om du har mørk eller lys hudfarge, er mann, kvinne eller ikke-binær, bor i det globale sør eller det globale nord. Som Marx sa: «Arbeidere, forén dere!»

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Liten etterspørsel nå:

Hvorfor vil knapt noen mennesker ha de nye covid-variant-vaksinene?

Forrige innlegg

USA mangler penger til å erstatte våpnene som er ødelagt i Ukraina.

De har heller ikke våpen på lager.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.