Av Philip Giraldi
Oversatt Hans Borge
I historiebøkene så vel som i politikken er enhver fortelling formet av hvor man velger å begynne historien. De nåværende kampene i Ukraina, som mange observatører mener allerede er i det som kan betraktes som åpningsfasen av 3. verdenskrig, er nettopp en slik utvikling. Oppstod kimen til konflikt etter den russiske lederen Mikhail Gorbatsjovs samtykke til oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 etter å ha mottatt en forpliktelse fra USA og dets allierte om ikke å fremme Vestens militærallianse NATO inn i Øst-Europa? Det var et løfte som raskt ble ignorert av president Bill Clinton, som grep militært inn i det tidligere Jugoslavia før han la til nye NATO-medlemmer fra ruinene av Warszawapakten.
Siden den gang har NATO fortsatt sin ekspansjon på bekostning av russiske nasjonale sikkerhetsinteresser. Ukraina, som en av de største av de tidligere sovjetrepublikkene, ble snart samlingspunktet for en potensiell konflikt. USA blandet seg åpent inn i ukrainsk politikk, med hyppige besøk av krigshauken senator John McCain og utenriksdepartementets monster Victoria Nuland, som rapporterte investeringer på 5 milliarder dollar for å destabilisere situasjonen, noe som førte til et regimeskifte for å fjerne den pro-russiske regjeringen til Viktor Janukovitsj og erstatte den med et regime som støttet USA og dets europeiske allierte. Da dette skjedde førte det uunngåelig til en invitasjon til Ukraina om å bli NATO-medlem, et trekk som Moskva gjentatte ganger advarte om ville utgjøre en eksistensiell trussel mot Russland som stat.
Til slutt prøvde Moskva iherdig å forhandle frem en løsning på Ukraina-krisen som utviklet seg i 2020-2021, men USA og dets allierte var ikke interessert, og tillot den korrupte ukrainske regjeringen til Volodymyr Zelensky å nekte enhver fredelig overenskomst. Så Russland har selv oppfattet at det har blitt villedet eller til og med løyet for gjentatte ganger av USA og dets allierte. Russerne har vært spesielt irritert over plyndringen av naturressursene av for det meste vestlige oligarker som opererte under beskyttelse gitt av den svake presidenten Boris Jeltsin mellom 1991 og 1999. Jeltsin var en marionett som ble installert og opprettholdt gjennom amerikansk og europeisk innblanding i det russiske valget. Akkurat da Russland som nasjon lå på kne, kom den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin inn i 1999 som statsminister og senere som president, og satte i gang med opprydning etter Jeltsin’s misere. Helt siden den gang har Putin vært svært nøye med å begrunne sine handlinger , og gjort det klart at han ikke er noen fiende av Vesten, men snarere en partner i et forhold som respekterer interessene og kulturene til alle aktører i en global økonomi som maksimerer frihet og individualitet.
Eskaleringen av konflikten har i den senere tid utgjort en alvorlig fare for at en storkrig bryter ut, spesielt siden begge parter i konflikten har gjort overveielser rundt en førstebruk av atomvåpen. Derfor burde Vladimir Putin’s tale 27. september på det 19. møtet i Valdai’s internasjonale diskusjonsklubb være obligatorisk lesning for denne verdens Jens Stoltenberg’er og Joe Biden’er.
Temaet for møtet var «A Post-Hegemonic World: Justice and Security for Everyone». Den fire dager lange sesjonen inkluderte 111 akademikere, politikere, diplomater og økonomer fra Russland og 40 andre land, inkludert Afghanistan, Brasil, Kina, Egypt, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Iran, Kasakhstan, Sør-Afrika, Tyrkia, Usbekistan og USA. I talen sin la Putin frem sin visjon om en multipolar verden der det ikke finnes noe konsept om en politisk hegemonisk «regelbasert verdensorden» som erstatter «regler for internasjonal lov». Og, observerte han, reglene har selv regelmessig blitt diktert av ett land eller en gruppe av land. Putin oppfordret i stedet til en overgang til en vilje til å akseptere at alle land har interesser og rettigheter som bør respekteres.
Hvis du sier «demokrati» ofte nok, vil velgerne belønne deg
Interessant nok har Putin, siden han overtok ledelsen av landet sitt, vært urokkelig i sitt krav om at alle land i verden skal gis respekt for egen suverenitet. Han han mener at lokale interesser og kulturer må anses som legitime og verdig aksept av alle så lenge de tillater individuell frihet og respekt på for andres interesser og nasjonale særegenskaper.
En avslappet og spøkefull Putin snakket i over en time i åpningsinnlegget og tok deretter spørsmål i ytterligere to og en halv time fra salen. På spørsmål fra salen om hvorfor rådgivere i Det hvite hus ville «ødelegge forholdet til Kina samtidig som de leverer milliarder verdt med våpen til Ukraina i en kamp mot Russland..» svarte han; «Ærlig talt, jeg vet ikke hvorfor de gjør dette…Er de tilregnelige? Det ser ut til at dette strider fullstendig mot sunn fornuft og logikk… Dette er rett og slett sprøtt!»
Den russiske presidenten la vekt på flere punkter som utdypet hans synspunkter. For det første observerte han at amerikansk/vestlig hegemoni «fornekter suvereniteten til land og folk, deres identitet og unikhet, og ser bort fra andre staters interesser … [Den] regelbaserte verdensordenen «styrker bare de som lager «reglene.» Alle andre må adlyde eller ta konsekvensene».
Putin fordømte også Vestens tendens til å lage regler og deretter ignorere dem når omstendighetene endrer seg. Han la merke til hvordan økonomiske sanksjoner og kanselleringskultur blir brukt kynisk for å svekke lokale økonomier, samtidig som de fornekter kulturer og nasjonale egenskaper til utenlandske motstandere. Han observerte for eksempel hvordan russiske forfattere og komponister blir forbudt utelukkende for å sende et politisk budskap og straffe Moskva for utenrikspolitikken.
Putin forklarte at Russland er en «uavhengig, original sivilisasjon» som «aldri har ansett seg som en fiende av Vesten». Moskva «forsvarer ganske enkelt sin rett til å eksistere og utvikle seg fritt. Samtidig søker vi ikke selv å bli en slags ny hegemon.» Han ga deretter sin analyse av hva som utvikler seg, og sa at verden står overfor en global storm som ingen kan ignorere.
Vi står ved en historisk milepæl, foran det som trolig er det farligste, mest uforutsigbare og samtidig viktige tiåret siden slutten av andre verdenskrig. Vesten er ikke i stand til å styre menneskeheten på egenhånd, men prøver desperat å gjøre det, men de fleste av verdens folk vil ikke lenger godta det. «Vi kan bestemme «enten å fortsette å samle en byrde av problemer som uunngåelig vil knuse oss alle, eller å prøve sammen for å finne løsninger som selv om de er ufullkomne, fungerer, og derfor som er i stand til å gjøre vår verden tryggere og mer stabil».
Så Vladimir Putin oppfordrer til å jobbe for en overgang til en multipolar verden,noe som uunngåelig vil endre spillereglene både i internasjonale relasjoner og i den globale økonomien. Da vil vil USA og dets allierte ikke lenger kunne kreve en regelbasert orden når de bruker sanksjoner og økonomisk utpressing for å straffe konkurrenter. Skiftet fra å bruke dollar som verdens reservevaluta, mest for energitransaksjoner, finner allerede sted ettersom store handelspartnere som India, Kina og NATO-medlemmet Tyrkia har nektet å gå med på restriksjoner mens de på samme tid fortsetter å kjøpe opp russisk energieksport, noe som til en viss grad motvirker sanksjonene som ble innført av Washington og Europa.
Putin kan selvfølgelig ta feil; det nåværende globale systemet kan godt være i stand til å halte videre i overskuelig fremtid. Men hvis han har rett, vil denne utviklingen som går over i en multipolar verden bety en de facto nedgang og et fall av USA som verdenshegemon, mens alt som kan minne om en dollarkollaps vil ha en katastrofal effekt på den amerikanske importdrevne økonomien, så vel som på vanlige amerikanere. En slags delvis mislighold av amerikanske statsgjeld er ikke utenkelig. Og Putin kan godt ha rett i sin spådom om at endringen kommer og at det derfor ikke er noe USA og dets venner kan gjøre for å stoppe den.
Uansett vil de ventede politiske og økonomiske tilpasningene på en eller annen måte utspille seg mens Ukraina-konflikten fortsetter å ulme. Tragedien er at det som utvikler seg er selvforskyldt, fullstendig unngåelig og ikke står i forhold til faktiske amerikanske interesser, men det er en annen historie. Hvis Ukraina vender seg til åpen krigføring med mer direkte amerikansk involvering og ytterligere økonomisk forverring , vil internasjonalt press for å avvikle status quo etter andre verdenskrig uunngåelig øke. Uansett hvordan det utvikler seg, vil det som skjer akkurat nå tvinge de evigvarende tonedøve politikerne i og rundt Det hvite hus til å begynne å revurdere USAs plass i verden og dets muligheter som stormakt. Ingen kan forutsi hvordan det vil gå, og prosessen vil ganske så sikkert bli spektakulær når USAs to store politiske partier inntar teatralske posisjoner for å argumentere for at den andre parten utelukkende har skylden. Det er umulig å forutse hvor langt denne politiske årelatingen vil gå.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på The Unz Review.
Philip M. Giraldi, Ph.D. , er administrerende direktør for Council for the National Interest, en utdanningsstiftelse som søker en mer interessebasert amerikansk utenrikspolitikk i Midtøsten. Nettstedet er Councilforthenationalinterest.org
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 713 ganger.
9 kommentarer. Leave new
«[Den] regelbaserte verdensordenen «styrker bare de som lager «reglene.» Alle andre må adlyde eller ta konsekvensene» »
‘ … i det store og hele fulgte (Stoltenberg) lover og regler da Norge besluttet å sette inn bombefly i konflikten og ….slapp 588 bomber over Libya. ‘ 😉
dagbladet.no/nyheter/krever-at-stoltenberg-moter-i-stortinget–en-katastrofe/70703892
Ellers:
» Vil du ha frihet, vær stolt av landet ditt. Hvis du vil ha demokrati, hold fast ved suvereniteten din. Vil du ha fred, elsk landet ditt, sier Trump. Fremtiden tilhører patrioter, ikke globalister. Fremtiden tilhører suverene, uavhengige nasjoner med ledere som beskytter deres borgeres interesser og respekterer sine naboer. ‘
Mens norske politikere, tross innbyggernes 2 x NEI, lar seg/oss styres av over-nasjonale regler.
Til og med norske innbyggeres egne hus. :
‘Norske huseiere kan få millionsmell fra EU. …kan svært mange norske husstander bli pålagt å gjennomføre lignende oppgraderinger… Han følger utviklingen tett og er spent på sluttresultatet. Vil noen boligtyper få unntak? Hva vil direktivet ha å si for norske forbrukere?
Et endelig vedtak er ventet i januar eller februar. Norge vil uansett være bundet av direktivet fordi vi er en del av EØS-avtalen. …Dette vil kunne koste mellom en halv- og én million kroner for et vanlig hus.’
nrk.no/rogaland/norske-huseiere-kan-fa-millionsmell-fra-eu_-magne-og-anette-har-allerede-tatt-grep-hjemme-1.16195868
‘EU er en organisasjon der medlemslandene på noen områder har gitt fra seg sin suverenitet. Det betyr at EU kan lage lover og at denne lovgivingen har fortrinn over nasjonal lovgiving.
Dette er Le Pen sterkt imot, og ønsker å gjennomføre en folkeavstemning over å sette nasjonal lov over EU. ‘
e24.no/internasjonal-oekonomi/i/8Q886d/le-pen-seier-kan-ryste-europa-konsekvensene-kan-ikke-overdrives
Ifølge alle korrupsjonssindekser og kurrupsjonsskalaer er Russland, Iran, Syria og Nord-Korea mer korrupte enn Ukraina. Det virker forutinntatt å bare beskylde Ukraina for korrupsjon når den andre parten er verre.
Hvis du forstår amerikansk, Grimen. se følgende sending fra Trunews:
trunews.com/stream/medvedev-warns-nato-not-to-arm-ukraine-with-patriot-air-defense-missiles
Medvedev Warns NATO Not to Arm Ukraine With Patriot Air Defense Missiles
FNs agenda 2030 er en krig mot bønder over hele verden.
Av F. William Engdahl.
Del 1. I løpet av de siste ukene har et koordinert totalangrep mot jordbruket vårt begynt, mot vår evne til å produsere mat for vår eksistens. G20-regjeringsmøtet på Bali, FNs Agenda 2030 Cop27-møte i Egypt, Davos World Economic Forum og Bill Gates er alle medskyldige. Vanligvis bruker de dystopisk språklig innramming, for å gi en illusjon om at de gjør det for befolkningenes beste, når de faktisk fremmer en agenda som vil føre til hungersnød og død for hundrevis av millioner, hvis ikke ikke milliarder hvis de får fortsette. Det er drevet av en koalisjon av kapitalkrefter.
Fra G20 til Cop27 til WEF.
Den 13 november ble G20-representantene for de 20 mest innflytelsesrike nasjonene USA, Storbritannia, EU, Tyskland, Italia, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Kina, India, Indonesia og Brasil – enige om en slutterklæring.
Det første store elementet er en «oppfordring til en raskere omgjøring mot et bærekraftig og motstandsdyktig landbruk, matsystemer og forsyningskjeder.» Videre, «arbeide for på en bærekraftig måteprodusere og distribuere mat, sikre at matsystemer bedre bidrar til å stoppe klimaendringer, stoppe og reversere tap av biologisk mangfold, og matsorter».
I tillegg ba de om «inkluderende, forutsigbar og ikke -diskriminerende, regelbasert handel med landbruksprodukter basert på WTO-regler». Og, «Vi er forpliktet til å støtte innføringen av innovative teknologier, inkludert digital innovasjon i landbruk og matsystemer for å øke produktivitet og bærekraft i harmoni med naturen». Så kommer den avslørende uttalelsen: «Vi gjentar vår forpliktelse til å oppnå globale netto null klimagassutslipp/karbonnøytralitet rundt midten av århundret».
«Bærekraftig landbruk» med «netto null klimagassutslipp» er orwellsk dobbelttale. For en utenforstående til FN-lingvistikken, høres ordene for gode ut. Det som faktisk fremmes er den mest radikale ødeleggelsen av jordbruk og landbruk globalt, under navnet «bærekraftig landbruk».
Etter Bali G20-møtet var det FNs COP27 årlige Green Agenda Climate Summit-møte i Egypt. Der utarbeidet deltakerne fra de fleste FN-land, sammen med frivillige organisasjoner som Greenpeace og hundrevis av andre grønne frivillige organisasjoner, en ny erklæring. COP27 lanserte noe de avslørende kaller FAST – FNs nye Food and Agriculture for Sustainable Transformation (FAST). I følge Forbes vil FAST fremme et «skifte mot et bærekraftig, klimabestandig sunt kosthold, bidra til å redusere kostnadene for helse og klimaendringer med opptil 1,3 billioner dollar, og samtidig støtte matsikkerhet i møte med klimaendringene». Vi snakker om store tall. 1,3 billioner dollar ved overgang til «et bærekraftig, klimabestandig, sunt kosthold», som vil redusere kostnadene ved klimaendringer med 1,3 billioner dollar. Hva gjemmer seg egentlig bak alle disse ordene?
Storkapital bak agendaen.
I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon som snakket med Reuters under COP27, vil FAO innen et år lansere en «gullstandard» for reduksjon av såkalte drivhusgasser fra landbruket. Initiativet for denne krigen mot jordbruket kommer ikke overraskende fra storkapital, FAIRR Initiative, en britisk-basert koalisjon av internasjonale kapitalforvaltere som fokuserer på «materiell ESG-risiko og muligheter forårsaket av intensiv husdyrproduksjon».
Dette er de mest innflytelsesrike innen global finans som BlackRock, JP Morgan Asset Management, Allianz AG i Tyskland, Swiss Re, HSBC Bank, Fidelity Investments, Edmond de Rothschild Asset Management, Credit Suisse, Rockefeller Asset Management, UBS Bank og en rekke andre banker og pensjonsfond med forvaltningskapital på 25 billioner dollar. De begynner nå krigen mot landbruket på samme måte som de har gjort det mot energi. FNs FAOs visedirektør for klimaendringspolitikk, Zitouni Ould-Dada sa under COP27 at «Det har aldri vært så mye oppmerksomhet rettet mot mat og landbruk før».
Del 2. FAIRR hevder uten bevis, at «matproduksjon står for rundt en tredjedel av globale klimagassutslipp og er den største trusselen mot 86 % av verdens arter som står i fare for å utryddes, mens storfedrift er ansvarlig for tre fjerdedeler av regnskogtapet i Amazonas». FAO planlegger å gjøre en drastisk reduksjon i global husdyrproduksjon, spesielt storfe, som FAIRR hevder er ansvarlig for «nesten en tredjedel av de globale metanutslippene knyttet til menneskelig aktivitet, fra storfe, gjødsel og dyrking av fôrvekster». For dem er den beste måten å stoppe kua og kugjødsel på, ved å eliminere storfe.
Deres bærekraftige landbruk er ikke bærekraftig.
Det faktum at FN FAO er i ferd med å utgi et veikart for å drastisk redusere såkalte klimagasser fra globalt landbruk, under den falske påstanden om «bærekraftig landbruk», som skal drives av verdens største formuesforvaltere inkludert BlackRock, JP Morgan, AXA blant andre, forteller mye om den sanne agendaen. Dette er noen av de mest korrupte finansinstitusjonene på planeten. De legger aldri en krone der de ikke er garantert stor fortjeneste. Krigen mot jordbruk er deres neste mål.
Begrepet «bærekraftig» ble skapt av David Rockefellers Malthusian Club of Roma. I deres rapport fra 1974, Mankind at the Turning Point, argumenterte The Club of Rome: «Nasjoner kan ikke være gjensidig avhengige uten at hver av dem gir opp noe av, eller i det minste erkjenner grenser for, sin egen uavhengighet. Nå er tiden inne for å utarbeide en masterplan for organisk bærekraftig vekst og verdensutvikling basert på global allokering av alle begrensede ressurser og et nytt globalt økonomisk system». Det var den tidlige formuleringen av FNs Agenda 21, Agenda2030 og Davos Great Reset i 2020. I 2015 vedtok FN det som kalles Sustainable Development Goals eller SDGs: 17 Goals to Transform our World. Mål 2 er «Stoppe sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring og fremme bærekraftig landbruk».
Men hvis vi leser i detalj forslaget fra COP27, G20 og fra Klaus Schwab, finner vi hva som menes med disse fint klingende ordene. Vi oversvømmes med ubekreftede påstander, av en rekke statlige og privatfinansierte tenketanker om at våre landbrukssystemer er en viktig årsak til global oppvarming. Ikke bare CO2, men også metan og nitrogen. Likevel er hele det globale klimagass-argumentet om at planeten vår er på randen av en irreversibel katastrofe, hvis vi ikke radikalt endrer utslippene våre innen 2030, tull fra ikke-transparente datamodeller. Basert på disse modellene insisterer FNs IPCC på at hvis vi ikke stopper en global temperaturøkning på 1,5 C over nivået i 1850 innen 2050, vil verden gå under.
Krigen har bare begynt.
FN og WEF gikk sammen i 2019 for i fellesskap å fremme SDG UN Agenda 2030. På WEF sitt nettsted innrømmer de åpent at dette betyr å kvitte seg med naturlig kjøtt, introdusere kunstig kjøtt, alternativt protein som maur, oppmalte gresshopper eller mark, for å erstatte kylling biff og lam. På COP27 handlet diskusjonen om «kosthold som senker kjøttforbruket, utvikle alternativer med flere av landenes egne planter, avlinger og korn, og dermed redusere den nåværende avhengigheten av hvete, mais, ris og poteter».
WEF fremmer et skifte fra et kosthold med kjøtt til veganske, og argumenterer for at det ville være mer «bærekraftig». De fremmer også laboratoriedyrket eller plantebasert laboratorie-kjøtt som Bill Gates-finansierte Impossible Burgers. FDA-tester indikerer at det inneholder et kreftfremkallende stoff, da det er produsert med GMO-soya og andre produkter sprøytet med glyfosat. Lisa Lyons, direktør for Air Protein, et annet selskap som fremstiller kunstig kjøtt, er en WEF-rådgiver. WEF fremmer også insektproteinalternativer til kjøtt. Al Gore er også i styret for WEF.
Del 3. Krigen mot dyreoppdrett for kjøtt blir bare dødelig alvorlig. Regjeringen i Nederland med statsminister Mark Rutte, tidligere i Unilever, er en WEF Agenda-bidragsyter, og har opprettet en spesiell minister for miljø og nitrogen, Christianne van der Wal. Ved å bruke aldri påberopte og utdaterte EU Natura 2000-naturvernretningslinjer, utformet for å «beskytte mose og kløver», og basert på falske testdata, kunngjorde regjeringen nettopp at den vil stenge 2500 storfe-gårdsbruk med tvang over hele Holland. Målet deres er å tvinge hele 30 % av storfegårdene til å stenge eller bli ekspropriert.
I Tyskland sier den tyske kjøttindustriforeningen (VDF), at Tyskland i løpet av de neste fire til seks månedene vil få kjøttmangel, og at prisene vil skyte i været. Hubert Kelliger, et VDF-styremedlem, sa: «Om fire, fem, seks måneder vil vi ha tomme hyller.» Det forventes at det blir størst mangel på svinekjøtt. Problemene med kjøttforsyningen skyldes at Berlin insisterer på å redusere antallet husdyr med 50 %, for å redusere utslippene. I Canada planlegger Trudeau-regjeringen, et annet Davos WEF-produkt, ifølge Financial Post, å kutte utslippene fra gjødsel med 30 prosent innen 2030 som en del av en plan for å nå netto null i de neste tre tiårene. Men kornbøndene sier at for å oppnå det, må de kanskje krympe kornproduksjonen betydelig.
Da den autokratiske presidenten på Sri Lanka forbød all import av nitrogengjødsel i april 2021, i et brutalt forsøk på å vende tilbake til en fortid med «bærekraftig» landbruk, kollapset avlingene på syv måneder og hungersnød, ruinerte bønder og masseprotester tvang ham til å flykte fra landet. Han beordret at hele landet umiddelbart skulle gå over til økologisk landbruk, men ga bøndene ingen opplæring til å gjøre det.
Legg til alt dette med den katastrofale EU-politiske beslutningen om å forby russisk naturgass som brukes til å lage nitrogenbasert gjødsel. Noe som tvinger nedleggelse av gjødselanlegg over hele EU, og som vil føre til en global reduksjon i avlinger. På toppen av den falske fugleinfluensaen som beordrer på falskt grunnlag, bønder over hele Nord-Amerika og EU til å drepe titalls millioner av kyllinger og kalkuner. Bare for å nevne noe, og det blir klart at vår verden står overfor en matkrise som er enestående i historien.
Fra Global Research, publisert 1 desember 2022. Skrevet av F. William Engdahl.
Oversatt fra engelsk. Orginalartikkel: War on Global Agriculture: The Unsustainable ‘Sustainable’ UN Agenda 2030.
Du skriver for langt og lenge, NL!
Det er sikkert vel og bra det du skriver, men jeg orker ikke å lese det.
Det er én ting du ikke har skjønt; Dess lengre du skriver, dess færre leser det.
Takk Nordlys for utfyllende og lærerike kommentarer. « Når man slår en bok i hodet på noen og det klinger hult. Er det ikke sikkert at det er boken det er noe i veien med» 🙂
🙂 Meget bra kommentar (som kjellen ville ha sagt det … meeeeeget oppegående) … Takk! Og til NL… Fortsett med dine lange innlegg 😉