POSTED IN Helse

Vitamin D og Celledeling:

For godt til å være sant?

26 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Hvorfor vil ingen snakke om vitamin D og celledeling?

Om vitamin D

Allerede i 1983 ble det dokumentert vitamin D er kritisk for celledeling i kroppen og det er forska jevnt og trutt siden. Hvis det stemmer, vil det forklare årsaken til mange kroniske sykdommer. Ingen eksperter vil i dag svare på spørsmål om denne forskninga. Ties den ihjel?
_____________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra nettstedet Mer D-vitamin
_____________________________________________________________________________________

Jeg har studert vitamin D som journalist i to år. Når jeg finner noe nytt og spennende om vitamin D i vitenskapelig litteratur, kontakter jeg troverdige, uavhengige kilder for å få det bekreftet før jeg skriver om det. Slik journalister brukte å gjøre i gamle dager. Vanligvis er det ikke vanskelig å få svar. De fleste forskere blir glade når noen spør dem om fagfeltet deres:

– Jøss, er det sant at kroppen lager et hormon av vitamin D?
– Jepp. Det står blant annet herher, og her.

– Kjære ekspert, er det sant at vi bare får dekt 10% av behovet for vitamin D gjennom maten?
– Ja visst. Det har vi visst lenge, som du ser her og her. Det er umulig å få dekt kroppens behov for vitamin D gjennom maten.

– WOW! Se herherherherherherherherherher og her! Er det virkelig sant at hormonet kroppen lager fra vitamin D styrer celledeling og at verken immunceller, nerveceller eller membranceller får til å formere seg uten vitamin D?
—— Stille —–

Jeg har spurt mange eksperter på både vitamin D og celledeling; leger og biokjemikere, professorer og forskere, om det er sant at den aktive utgaven av vitamin D styrer celledeling. Bare en ekspert har svart:


– Dette vet jeg ingenting om.

Helt stille

Ikke engang journalister som arbeider med forskning svarer på henvendelsene mine. Jeg går ut fra at de sjekker spørsmålet mitt med sine vanlige kilder, hvis de ikke bare overser det. Jeg føler meg også ganske sikker på at de hadde sagt fra hvis de fant ut at dette ikke stemmer. Å skrive saker som avkrefter at vitamin D har betydning for helsa er folkesport blant norske forskningsjournalister.

Hvorfor er det ingen som vil snakke om vitamin D og celledeling? Kan det være at det er feil person som spør? Stiller jeg feil spørsmål? Spør jeg feil eksperter? Eller har akademia bare gått glipp av 40 år med forskning på vitamin D og celledeling?

Hjelp!

Kan noen hjelpe meg å få bekreftet eller avkreftet denne lille, men potensielt viktige detaljen? Har du tips om noen som tør å uttale seg? Et troverdig nei ville ha vært suverent. Da kunne jeg ha lagt dette fra meg og gått videre i mitt beskjedne journalistiske studium av vitamin D.

orange and green vegetables on brown wooden table
Vitamin D får du gjennom maten, men solen er viktigste kilde.

Legg det inn i kommentarfeltet eller send meg en epost på john.enebak@gmail.com hvis du finner noe som kan rokke ved denne oppfatningen eller du fanger opp signaler på hvorfor denne forskningen bokstavelig talt blir tia ihjel. Da ville jeg bli meget takknemlig.

Viktig å få svar

Dette er kjempeviktig! Hvis det er sånn at vitamin D i sin aktiverte form styrer celledeling, vil det også forklare årsaken til mange kroniske sykdommer. Det vil trolig forklare Alzheimers, høyt blodtrykk, flere kreftformer og mange autoimmune sykdommer, for å nevne noe. Det vil bety all verden for folk med brannskader, som har et desperat behov for effektiv celledeling i huden. Er dette sant, kan vi begynne å behandle årsaker istedenfor symptomer.

– Hvis noe er for godt til å være sant, er det som regel det, sa Trygve Hegnar. Sammenhengen mellom vitamin D og celledeling stiller i klassen for godt til å være sant. Likevel: Etter det jeg har lest om vitamin D og celledeling, blir det vanskelig å tilbakevise det.

Hvis dette stemmer er konsekvensene sannsynligvis så kolossale at jeg blir svimmel av å tenke på det. Men jeg må ha opplysningene verifisert fra uavhengige kilder før jeg kan skrive om det. Vil du hjelpe meg å finne det?

Forsidebilde: Rampal Singh

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 5 736 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

26 kommentarer. Leave new

  • Kontakt Helsemagasinet Vitenskap og fornuft. De har skrevet side opp og side ned om hvor viktig vitamin D er. Du kan også lese om hvordan kolesterolsenkende medisiner hemmer opptaket av vitamin D, og hva slags lidelser dette fører til.

    Svar
    • Vel – et av vitenskapens kjernevirksomheter skal være formidling.
      Mulig det står i dette magasinet med svært begrenset opplag.

      Folk vet nesten ingen ting om det.

      Svar
    • Takk for tips, Inger. De er også spurt.
      Kolesterolsvindelen er en egen historie: Kroppen lager 80-90% av kolesterolet den trenger selv. Bare 10-20% av behovet blir dekt gjennom det du spiser og spiser du mindre, produserer kroppen mer. Fokuset på kolesterolholdig mat er komisk, men det er lønnsomt for næringsmiddelselskapene og legeindustrien.
      Årsaken til kolesterolhysteriet er bildet som ble skapt på -70 og -80-tallet av at det er kolesterol som forkalker blodårene.
      Biokjemikerne forklarer åreforkalkning med at dårlig celledeling gir for lite T-celler, som igjen gjør at vedlikeholdet av membranene i blodårene blir for dårlig. Betennelsesreaksjoner i membranene i blodårene blir ikke stoppa og søpla blir ikke henta. Derfor bygger det seg opp lagvis med plakk på membranene i blodårene. Til slutt blir lagene så tjukke at blodårene blir stive og får mindre volum. Når det løsner biter med klissete søppel med kolesterolrester, klæbber bodplater seg fast i klumpene og skaper blodpropper.
      Det er studier som viser at selv små tilskudd med vitamin D i løpet av noen måneder får ned blodtrykket til folk fordi T-cellene igjen blir mange nok til å rydde unna søppel.
      Det samme skjer i hjernen: Når det er for lite T-celler til å få unna søppel (plakk) som hoper seg opp i krokene, ender det med Alzheimers.
      https://newsroom.ucla.edu/releases/vitamin-d-omega-3-may-help-clear-242465
      https://www.nia.nih.gov/health/what-happens-brain-alzheimers-disease
      Dette må for all del ikke komme fram, for da må mange forskere skrive om studiene sine.

      Svar
  • Svar
    • Hadde vært fint om du oversatte til norsk.

      Svar
    • Altså enda en studie som kobler influensa av forskjellige typer, og lavt D-vitaminnivå.
      Og Inger, så mange som nå er lurt til å gå på kolesteroldempende midler, har nok dette en stor effekt. Det gjelder nok spesielt de som er overvektige, og som trenger ekstra med D-vitamin, dessuten.
      Og eldre som ligger på sykehjem og dermed får lite sol, og sikkert også kolesteroldempende i tillegg.

      Svar
  • Kanskje litt på siden om vitamin D og celledeling, men helt relevant i helhetsbildet om vitamin D’s viktighet for immunsystemet? Selv om artikkelen/websiden dette er hentet fra er fra 2015, er det mer enn aktuellt i disse koronakriminalitetstider, syns jeg.

    Uden GcMAF kan hele kaskaden af immunforanstaltninger ikke iværksættes. Så hvis man afskaffer D-vitamin OG indfører Nalgalase, er det en garanti for, ja, en garanti for, at der vil være et enormt antal kræfttilfælde, autismetilfælde og sygdom og død i alle afskygninger på grund af virussygdomme og andre sygdomme. . Åh, ja. Det eneste firma, der fremstiller GcMAF, er blevet lukket. Vi kan jo ikke have, at folk bliver helbredt, vel?

    https://everydayconcerned.net/2015/07/26/dr-rima-laibow-these-dead-doctors-told-no-lies-is-that-why-they-are-dead/

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    22 september 2021 23:27

    «– Kjære ekspert, er det sant at vi bare får dekt 10% av behovet for vitamin D gjennom maten?
    – Ja visst. Det har vi visst lenge, som du ser her og her. Det er umulig å få dekt kroppens behov for vitamin D gjennom maten.»

    Pussig nok forteller NHI og kostholdseksperter at det egentlig er ganske enkelt å få i seg nok vitamin-D gjennom kosten:

    «De viktigste vitamin D-kildene er fet fisk, rogn og fiskelever. I tillegg er margarin og ekstra lett melk (grønn kartong) tilsatt vitamin D.

    Dagsbehovet dekkes med en porsjon laks, sild eller makrell til middag. En barneskje tran dekker også dagsbehovet.»

    Svar
    • Ja, er ikke det rart? Det rareste er at de ikke engang gjør et halvhjertet forsøk på å dokumentere det. Alle kan påstå det de vil om vitamin D, bare de slipper å dokumentere det.
      Det finnes masse vitenskapelig litteratur som viser at maten bare kan dekke 10% av dagsbehovet for vitamin D. Helsedirektoratet ser bort fra at kroppen normalt produserer 90% av forsyninga selv ved hjelp av sola. Hvis du er fornøyd med å sikre at du får dekt 10% av behovet gjennom kosten, holder det med ei barneskje tran som kosttilskudd. Vil du dekke 100% av behovet må du ta soltilskudd i tillegg til kosttilskuddet.
      Vitamin D har bare 10% med kosthold å gjøre. Hvis du vil dekke inn produksjonstapet fra sola, de åtte månedene sola i Norge er for svak til å produsere noe som helst vitamin D, må du gange anbefalt tilskudd med 10. Har du BMI over 30, må du gange med 20 eller 30 for å oppnå det samme.
      Hvis du er åpen for å lære mer om fenomenet, kan hjemmesida til legeforeningen Endocrine Society, med 18.000 medlemmer, være et bra sted å starte.
      https://www.hormone.org/your-health-and-hormones/glands-and-hormones-a-to-z/hormones/vitamin-d
      Hvis du vil lære mer om de 90 prosentene av vitamin D som kroppen normalt får fra sola, er dette et godt sted å starte. Kildelista til studien fører deg videre.
      Eller mener du at vi skal se bort fra dette og følge anbefalingen fra Helsedirektoratet blindt, selv om den beviselig bare er 10% riktig?
      https://academic.oup.com/jcem/article/96/7/1911/2833671

      Svar
    • Det dekkes ikke av en porsjon oppdrettslaks

      Svar
  • FRIHET NÅ !!!!
    9 mars 2022 10:15

    Helse og legemiddel industrien er totalt dominert av korrupte banditter som bruker «helse» for egen vinning for å få mer makt og penger. Man kan ikke stole på noe som kommer fra «offisielle» kilder grunnet denne korrupsjonen og makten helse bandittene har.

    Svar
  • John Enebak,Får man samme D vitamin tilskudd fra sola når den er bak skyene som når det er skyfri himmel og de som bor i polare områder ,får de noe D vitamin tilskudd fra sola når det er mørketid Hvis de er ute om dagen ?Er det noen matvarer som man kan spise sammen med torskelever ,laks osv.for å få kroppen til å ta opp mere D vitamin fra torskelever ,laks osv.?

    Svar
    • Melkemat som reint smør og ost, egg, blodmat og innmat av dyreslakt med lever og fett.
      Eskimoene på Grønland fikk i seg mer enn rikelig av vitamin D av fisk og selspekk mm de fanget selv tross minimalt av sol det meste av året.

      Svar
    • John Enebak
      9 mars 2022 19:24

      Takk for spørsmål.

      I Oslo står sola høyt nok på himmelen til å kunne produsere D-vitamin i huden hos hvithudede mennesker kun noen få timer midt på dagen mellom april og september. Ved st.Hans er sola sterk nok fra kl 10.00-14.00. Hvis det er disig eller lufta er forurensa, filtreres UVB-stråler bort i atmosfæren før de når huden. Er det overskya, produserer vi ubetydelig med D-vitamin. Dette handler om ultrafiolett stråling, ikke om dagslys.

      Sola leverer ikke UVB-stråling i Norge mellom september og april. Da står den for lavt og UVB blir filtrert bort i atmosfæren. Vi produserer altså null vitamin D i huden her i Norge i måneder med r.

      Hvis vi har et normalt sunt kosthold, spiser vi nok vitamin D til å dekke max 10% av behovet. 90% av behovet dekkes normalt av sola. Husk at mennesket utvikla seg ved ekvator, der folk har overskudd på UVB-stråling hele året.

      D-vitamintilskudd er solerstatning, ikke kosttilskudd. Kroppen produserer D-vitamin selv, men den må ha sol for å få det til. Derfor tar vi D-vitamintilskudd som solerstatning om vinteren. D-vitamintilskudd lager sommer om vinteren, bokstavelig talt. Er ikke det kult?

      2,5 mikrogram/100 IE vitamin D pr. kilo kroppsvekt som tilskudd er en god tommelfingerregel for å erstatte D-vitamintilskuddet kroppen ikke får produsert selv her i Norge. Det vil si at et spedbarn på fire kilo trenger 10 mikrogram/400 IE vitamin D, slik Helsedirektoratet anbefaler. En person på 20 kilo trenger tilskudd på 50 mikrogram/2.000 IE og en på 80 kilo trenger tilskudd på 200 mikrogram/8.000 IE vitamin D.

      Gå til legen og mål D-vitaminnivået i mars/april hvert år. Da er nivået lavest etter en vinter uten sol. Bruk den målinga til å beregne hvor mye tilskudd du bør ta.

      Hos friluftsfolk som bor ved ekvator er normalt D-vitaminnivå (uten å spise tilskudd) målt til mellom 120 og 180 nmol/L. Tilskudd med 2,5 mikrogram vitamin D pr kilo kroppsvekt bruker å gi et nivå innen den referansen.

      Svar
  • Dette er ikke akkurat det du etterspør. Men jeg har lest at vitamin D korrelerer mottsatt med de fleste krefttyper. Men å få vitamin D fra sol og supplement vil aldri gi samme effekt totalt sett. Sollys sulfaterer D-vitaminet og aktiverer det. Dersom du har oppnådd 100n/mol D-vitamin i blod som følge av sollys har sollys andre effekter som UVA=nitroksid Blått lys= døgnrytme aktivering av T og B celler. Infrarødt og rødt lys påvirker energi/vann-produksjonen i mitokondriene, hjelper på benmetabolisme og gir også bedre blodomløp. Disse effektene ser du ikke når du supplementerer med vitamin D.

    Alexander Wunsch er fotobiolog og forsker. Her er noen videoer på vimeo jeg anbefaler på det STERKESTE for å lære om sollys og helse. https://vimeopro.com/alexanderwunsch/alexander-wunsch-in-english/video/360666535

    Dr. Jack Kruse (nevrokirug) er dypr inne i biofysikk og lysets påvirknig og funksjon i kroppen. http://www.jackkruse.com

    Svar
  • Ok. Takk for svar John Enbak.Da forstår jeg det slik at Hvis man drar på påsketur i fjellet i mars måned og sitter og soler seg hele dagen til man blir brun og solbrent,har man ikke fått i seg noe D vitamin fra sola på grunn av at UVB strålingen blir filtrert bort i atmosfæren.
    Det er nok mange som tror at de skal til fjells for lagre opp litt ekstra vitamin D.

    Svar
    • John Enebak
      10 mars 2022 14:32

      Drar du til fjells er situasjonen en annen fordi atmosfæren er tynnere jo høyere du kommer. Likevel er det ikke så mange som soler seg i bikini i påska.
      Folk som bor i høyden har generelt høyere D-vitaminnivå enn folk som bor i lavlandet, men det er ikke snakk om store forskjeller.
      Uansett er det ikke noe poeng i å sole seg hele dagen for å øke D-vitaminnivået her i Norge, enten du er på fjellet eller ved havet. Sola virker bare noen timer midt på dagen.

      Svar
  • Ved D vitamintilskudd er det viktig og ta sink tilskudd slik kroppen tar til seg Vitaminene,essensielt dette .,

    Svar
    • Det kan fort være penger ut av vinduet å ta D-vitamintilskudd uten å ta både sink og magnesium i tillegg.
      Magnesium må også til for at kroppen skal kunne ta opp vitamin D fra tarmen. Den viktigste rollen for sink er trolig at det er råstoff til produksjon av enzymet som omdanner D-vitamin til hormonet kalsitriol.
      Uten nok sink i kroppen vil D-vitamin i blodet (stoffet heter kalsidiol) bare bli ødelagt og gå til spille. Halveringstiden på kalsidiol i blodet er bare to uker. Det er derfor kroppen har behov for jevnt inntak av D-vitamin.

      Svar
  • «Enkelt» forklart

    Vitamin D (Egentlig et hormon) regulerer cellesyklusen og undertrykker unormal celledeling !
    Den induserer det som kalles – terminal differensiering – !
    Ved Termal differensiering forlater en «forløpercelle» som tidligere var i stand til celledeling, cellesyklusen permanent.

    D-Vit regulerer på samme måte «celle selvmord» kjent som apoptose, og fremmer denne prosessen med å programmere celledød i neoplastiske cellelinjer.
    Neoplastiske cellepopulasjon vil si de ondartede cellene både i kreft svulster og leukemi.

    Litt sent nå (mer senere)– God Natt

    Synn

    Svar
  • Sink og Magnesium er også essensielt for å få disse prosessene (vitamintilskuddene) i kroppen til å kunne fungere på en tilfredsstillende slik John Enebakk beskriver det !

    Min påstand er at det har dødd og dør flere mennesker av underskudd på disse tilskuddene enn Covid i seg selv. (Ca 20mill årlig).

    Men dette er ikke noget FHI opplyser om. – De er mer opptatt av å pumpe deg full av Gift 😉

    Svar
    • Sink er egentlig et «vidundermiddel» (Dreper i prinsippet alt av virus) og jeg benytter det hver gang jeg har antydning til forkjølelse og det virker hver gang ! –
      Sammen med Quercetin virker dette meget bra da den tillater at sinken kan penetrere celleveggene og utføre jobben med å destruere virus – Noget antistoffer ikke er i stand til når du først har blitt smittet – Dessuten … for mye antistoffer vil kun skade kroppen din da disse er vanskelig å skille ut og vil bygge seg opp i og ledd og resten av kroppen og kunne forårsake gikt & leddplager og det som verre er !

      Ha en God Dag !

      Svar
  • Jeg tror jeg vet om en som kan svare, men jeg vet for lite om dette til å være helt sikker…så sender deg en mail…

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Massegraven i Izium:

Ukrainsk propaganda videreformidlet av helt ukritiske medier.

Previous Post

«Hastemøte» i Stortinget

Rødts forslag

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.