Det ble plutselig så stille rundt USAs president selv om politikken hans er verre den foregående presidenten sin – på nesten alle områder. Trump prøvde å få ut soldatene fra hele Midt-Østen, men ble motarbeidet av etterretningstjenestene, våpenindustrien og tildels fra Pentagon. Og ikke minst fra mange representanter fra det demokratiske partiet.

Det er tydelig at Biden-administrasjonen vil beholde troppene i Afghanistan, men det er svært upopulært i USA. Alle forstår at krigen er tapt etter 20 års krigføring, men det er altså noen som tjener på å holde den gående. Derfor har Biden-administrasjonen startet en utsettelsesprosess uten å si direkte at de vil bli stående.

Også flere Nato-allierte vil at krigen skal fortsette – også Jens Stoltenberg, som heller ikke den gangen fornekter seg.

I Syria prøvde Trump å få ut troppene, men ble blokkert av sterke krefter i USA. Men den historiske vinden snur ikke. Kina/Russland-alliansen er på vei opp mens USA er på vei ned i avgrunnen. Det er bare et spørsmål om tid før de nye realitetene siger inn. Men noen er altså svært tungnemme og tror at at politikk som ikke har ført frem vil få vind i seilene bare en prøver lenge nok.

Landet som altså ikke klarer å slå det utfattige Afghanistan vil altså fortsette krigføringen, politisk døv og blind for realiteter. Dette ikke ende godt for USA – og for Nato, og for Norge.

Knut Lindtner

Ledende demokrater i Representantenes Hus sier at Biden planlegger å bli i Afghanistan etter 1. mai.

Representanten Adam Smith påstår at 1. mai «er for tidlig» å trekke soldatene ut. Men Pentagon sier de er klare til å overholde tidsfristen om de får ordre om å trekke seg ut.

Av Dave DeCamp

Representanten Adam Smith fra Demokratene, leder for Husets Armed Services Committee, har sagt at Biden-administrasjonen planlegger å å beholde troppene i Afghanistan etter tidsfristen 1. mai, fristen som er satt i fredsavtalen mellom USA og Taliban.

«Det er en allmenn oppfatning at 1. mai er fot tidlig, rent logistisk», sa Smith i en paneldebatt på onsdag. Dette ifølge Responsible Statecraft.

Smith refererte til samtaler han hadde hatt med folk i administrasjonen.

«Du kan ikke trekke ut mer en ti tusen tropper på en fornuftig måte på bare seks uker», sa han.

Smith sa at Biden-administrasjonen ønsker å «forhandle om 1. mai» med Taliban.

«Jobb nummer én å prøve å gjenoppta samtalene med Taliban,. om iallfall for å gi oss mer tid», sa han.

Smith sa at argumentene for fortsatt å bli er «rent logistiske».

Mens Smith påstår at 1. mai «er for tidlig» så sier Pentagon på tirsdag at de er klare til å overholde tidsfristen dersom president Biden gir ordre til tilbaketrekking.

På tirsdag spurte reporterne Pentagon om det er «logistisk mulig» å overholde en deadline 1. mai. Pentagons talsmann John Kirby sa at forsvarsminister Lloyd Austin  stoler på at general Scott Miller, kommandant for USAs og NATOs styrker i Afghanistan og general Kenneth McKenzie, sjef for USAs Central Command kan få dette gjort. 

«Jeg vil henvise til hva forsvarsminister Austin sa da vi var i Kabul, at – at han stoler på at generalene McKenzie og Miller kan gjennomføre dette på en trygg, ordentlig og effektiv måte om det blir tatt en avgjørelse», sa Kirby.

8. februar er det første året siden krigen startet i 2001 at ingen USA-soldater har dødd i kamp i Afghanistan.

Med man venter at Taliban vil starte å jakte på USA-soldater igjen dersom president Biden velger å la soldatene bli igjen etter 1. mai.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Sohaib Ghyasi