POSTED IN Norge

Vietnam:

Slaget om Dien Bien Phu. Da landet frigjorde seg fra Frankrike.

0
Print Friendly, PDF & Email

DIEN BIEN PHU 1954-MENNESKER MOT TEKNIKK

Dien Bien Phu var i 1954 en provinsby på lave høyder i Dien Bin-dalen nord-vest i Vietnam. I dag er der en meget velregulert og på alle måter vakker by med 150 000 innbyggere, bygd på slagmarken etter kampene der i 1954.

På slutten av 1700-tallet startet Frankrike med å gjøre Indochina, som omfattet Cambodia, Laos og Vietnam til koloni kalt Fransk Indochina. I 1930-åene vokste frigjøringsbevegelser opp i alle de tre land. 

En av de politiske lederne av frigjøringsbevegelsen i Vietnam hadde tatt navnet Ho Chi Minh, som under et stort antall falske navn oppholdt seg stadig på flukt i Vietnam under den japanske okkupasjonen som tok slutt i august 1945. En militær frigjøringsleder var den universitetsutdannede og verdensbereiste Vo Nguyen Giap, som på slutten av 1930-årene satt to år i fengsel for oppvigleri mot det franske kolonistyret. Kona og en søster av Giap ble drept av de franske styresmaktene. Drapene ble en drivkraft i motstandskampen. Etter fengslingen rømte Giap til China for å slutte seg til Maos frigjøringsstyrker, der han utviklet seg til å bli en fryktet organisator av geriljaangrep. I 1945 sluttet Giap seg til Ho Chi Minhs Viet Minhstyrker, og ledet de militære operasjonene mot kolonistyret.
   

Fra 1945 til 1953 gjorde franske og den fransketablerte Vietnam Nasjonale Arme mange forsøk på å utslette Viet Minh-styrkene, med resultat at geriljastyrkene ¨forsvant i jungelen¨.

En yngre Vo Nguyen Giap

Høsten 1953 fikk den franske militære sjef i Indochina godkjent sin plan om fortsatt å kontrollere kolonien militært, ved å bygge ut en feltfestning på lave høyder midt i den 10 kilometer brede dalen ved Dien Bien Phu, og derfra gjøre utfall mot geriljastyrkene. Den flate dalbunnen med rismarker er 400 meter over havet. På begge sider er vulkanske fjell med topper på 1000 moh.  

Det hurtig bygde franske festningsanlegget med åpne skyttergraver og sterke bunkere for ildgivning og kommandoplasser, ble bygd på grunnlag av erfaringene fra 2.VK. Med den nye flyplassen på rismarkene inntil festningsanlegget i vest, var meningen at forsyninger skulle komme luftveien fordi geriljahæren manglet både fly og luftvern. Anlegget var ferdigbygd i februar 1954 og bemannet med 15 000 soldater. De var fremmedlegionærer, franske og fra koloniene. I Hanoi fantes den franske overkommando, forsyningslagre og reservedelinger.
   

General Giap fulgte med i den franske utbyggingen, og hadde snart sin plan klar: Den franske befestningen er som en bolle ris skrev han.

M2A1 105mm

Giaps plan var å nedkjempe de franske styrkene konvensjonelt. Fra Maos China fikk Giap 24 skyts M2A1 105mm med mye ammunisjon, erobret fra Chiang Kai Cheks amerikansk støttede styrker. Også 20 chinesiske berghaubitser 75 mm fikk Giaps styrker, likeså 24 russiske 37 mm luftvernkanoner og 20 stk. 120 mm bombekastere. Antall 82 mm bombekastere i infanteriavdelingene var mer enn 80. Rikelig ammunisjon fulgte alle typer våpen.

Angrepsforberedelsen omfattet legging av 482 km feltlinje, og bygging av Giaps kommandoplasss i et meget uryddig fjellterreng 15 km øst for kampområdet. Feltveier ble gravd for fremføring av luftvernskyts, felthaubitser og ammunisjon. Haubitsene ble spedt gruppert i overdekte stillinger høyt oppe på fjellsiden øst for Dien Bien Phu, med sikt til det franske forsvarsanlegget for direkte retting. Luftvernkanonene ble gruppert i den regnskogdekte dalen nordvest for flyplassen der transportflyene var tvunget til å passere før eller etter slipp av fallskjermstyrker eller last.

De tunge bombekasterne ble gruppert i den kuperte jungen jungelen vest for dalen inntil der fjellsiden reiser seg. Angrepsyrken var 50 000 soldater i fire divisjoner, forsyningsavdelingene talte 20 000 kvinner og menn Tallene er forsiktig anslått, kilder mener at så mange som 100 000 mennesker var delaktige i angrepet. I reserve stod en chinesisk krigstrent divisjon. For å antyde en dimensjon i angrepsforberedelsene, var lageret av ris 1,3 millioner tonn .  

  Viet Minhstyrkene hadde tidligere bare drevet geriljakrigføring, de franske offiserene utelukket at fienden kunne skifte operasjonsmønster. Her er den grunnleggende feil i den franske situasjonsbedømmelsen.

Beleirete franske styrker

13. mars 1954 fikk bataljonen legionærer nord for hovedstillingen 3 timer overraskende artilleribeskytning. Angrepsstyrken møtte lite motstand. Dagen etter ble den algirske bataljonen beskutt og angrepet, og høyden erobret uten nevneverdige kamper. Påfølgende natt spredte fly løpesedler over Thai¨-bataljonen, med anbefaling til soldatene om å gå hjem til landsbyen de kom fra og ikke bli drept. Stillingen falt uten nevneverdig kamp dagen etter. Under kampene hadde Viet Minhsoldater omringet den franske stillingen sør for hovedanlegget.

Oberst Piroth

Da legionærenes stilling var falt 14. mars, låste styrkesjefen general de Castries seg inn i på sitt rom i kommandobunkeren, og var bare delvis til stede i kommandoplassen under de senere kamper. 16. mars utløste den franske artillerisjefen oberst Piroth en håndgranat i artilleribunkeren: Oberst Piroth var styrkens nestkommanderende, selvmordet var i fortvilelse over at artilleriet hadde sviktet. For ikke å svekke stridsmoralen ble selvmordet holdt hemmelig. Stabssjefen overtok stridsledelsen.


1000 soldater ble de følgende dager fallskjermsluppet, i erkjennelse av at flyplassen lå under direkte artilleriild. Viet Minh luftvernavdelinger skjøt ned to transportfly og skadet flere.

Til tross for sterke ildforberedelser mot hovedstillingen stoppet infanteriangrepene opp mot bunkere og skyttergraver, stridsmoralen i Viet Minhavdelingene ble dårlig. General Giap stanset da angrepene, og krigserfarne kinesiske pionersoldater underviste Viet Minhinfantristene hvordan bunkere og skyttergraver skulle ryddes. 

Hva og hvem sloss disse franske guttene for?

En bataljon kinesiske 75 mm rakettkastere ble tilført, slik at i april begynte nedkjempingen av den franske hovedstillingen, ved at bit for bit av den ble erobret etter sterk beskytning av bombekastere og artilleri. Regntiden hadde startet, de franske skyttergravene ble gjørmete grøfter. De franske tapene ble store, og kanskje så mange som 2000 soldater deserterte ved å gjemme seg i huler langs breddene av den brede elven Song Nam Rom som rant mellom stillingene.  

Etter 57 døgn strid kom det hvite flagget opp over den franske kommandoplassen. Da var mer enn 4000 franske soldater døde og forsvunnet, 11 700 ble krigsfanger, av dem var 5000 såret. De av fangene som kunne gå startet på de 700 km til fangeleiren. Under marsjen døde mer enn halvparten, de overlevende ble transportert til fødelandet gjennom Kina og Sovjetsamveldet. Av Viet Minhstyrkene antas at 10 000 falt og at minst 25 000 ble såret. 

NB: Det tilgjengelige kildematerialet spriker mye, her oppgis hva som virker mest sannsynlig.

Utsnitt fra degens Dien Bien Phu

Det franske militære nederlaget resulterte med fredsforhandlinger i Geneve, kolonistyret i Vietnam opphørte og landet var frigjort.  

I Din Bien Phu er bygd et nytt og stort militærmuseum som gir meget god informasjon om kampene i 1954. I og omkring byen er deler av det franske forsvarsanlegget med bunkere og skyttergraver meget godt bevart, oberst Piroths dødsbunker med levninger er en fredet gravplass på østre bredd av elva gjennom byen, ved brufoten av den franskbygde Bailybrua som nå er gangbru. Den franske kommandoplassen har fått overbygg, noen hundre meter avgårde er stillingen for 155 mm skyts bevart, et annet sted minnesmerke over de franske styrkene reist. Midt i byen troner et imponerende vietnamesisk seiersmonument.  

     Einar Ødegård. 

Innlegget er tidligere publisert i derimot.no 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Iran-saken:

USA plasserer seg helt på sidelinjen.

Forrige innlegg

Gladnyhet fra Sverige:

Bare 15% av koronadødsfall skyldtes utelukkende koronaen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.