POSTED IN EU

Vi må ut av EØS-avtalen snarest:

Det finnes ikke noe som heter «like konkurransevilkår».

6 kommentarer

Strøm og utflagging

Av Jan Christensen


Et kjernepunkt i EØS-avtalen er handel på like vilkår mellom EU/EØS-landene. Det skal være forbudt for myndighetene å subsidiere eksportbedrifter. Ettersom både lønnsnivå, pris- og skattenivå samt geografisk beliggenhet alltid vil variere mellom landene, er dette en diskriminerende bestemmelse. Det finnes ikke noe som heter «like konkurransevilkår». 


Norske eksportbedrifter har historisk  hatt fordelen av billig strøm. Lave strømpriser har oppveid for relativt høye arbeidslønninger og større transportkostnader. Lave strømpriser ble viktig for at vi skulle kunne bygge ut industrien her til lands.

Med Energiloven
 av 1990 og EØS-avtalen få år seinere, ble grunnlaget lagt for store endringer. 
Nå skulle strømmen kunne selges til høystbydende. I likhet med enhver annen vare skulle den kunne flyte fritt over landegrensene i EU/EØS-området. De som betalte mest, fikk kjøpt vår «strøm-vare».

For å fremme «like konkurransevilkår» lagde EU også en regel om at alle energipriser skulle behandles likt. Det vil si at våre strømpriser skulle beregnes ut i fra hva det kostet å lage strøm på dyreste måte – selv om vi produserte den på billigste, via fornybar  vannkraft. Pris for strøm lagd av fossile energikilder som kull og gass, skulle være retningsgivende. Også for nordmenn.

Det var et problem: Norge hadde ikke  tilstrekkelig transportkapasitet for å kunne sende nok strøm ut av landet. Dermed manglet konkurransen.Derfor merket folk – til tross for EØS/ACER – lite til EUs målsettinger.

Dette ble endret da de to store sjøkablene til Tyskland og England åpnet i 2021. Prisene føyk i været for forbrukere og næringsliv her hjemme. EUs mislykkede «grønne skifte» må også ta noe av skylden. 
Våre strømpriser ble nå «harmonisert» med EU-landenes. I enkelte av døgnets timer har denne harmoniseringa ført til at vi har fått strømpriser på det hundredobbelte av produksjonsprisen.

EØS-avtalen har ikke forbud mot strømstøtte til vanlige folk. Med industrien er det annerledes. 
Som hovedregel godtar ikke EØS-avtalen  støtteordninger. Regjeringa har fått til noen mindre tiltak som omfatter bedrifter som ikke er truet av konkurranse fra EU-land. Støtten er på under tiendeparten av det  husholdningene får. Dette er på langt nær nok, og vil på sikt både føre til  nedleggelser og konkurser.

For eksportbedriftene er situasjonen alvorligere. Flere har allerede stengt ned, som REC og Elkem. Flere vil følge etter, når gunstige fastprisavtaler utløper. Regjeringa har oppmuntret til nye fastprisavtaler, men disse tar ikke hensyn til bedriftenes behov. Når det for industrien lønner seg å eksportere sin strømkvote framfor å foredle og ha folk sysselsatt, og når det for offentlige kraftprodusenter lønner seg å selge strømmen ut av landet, er vi på ville veier. 



Ei regjering som tviholder på EØS-avtalen, gambler med arbeidsplasser og Norges framtid som industrinasjon. Kravet må være at norsk energipolitikk frigjøres både fra markedsstyring og EU-tvang. 
Vi må ta tilbake nasjonal kontroll over strømmen og få folkevalgte med grasrotkontakt inn i styre og stell i kraftbransjen. De private selskapene som selger strøm, må avskaffes. De er snyltere og uten troverdighet, noe som bl.a. understrekes ved at staten ikke lar de administrere strømstøtte-ordningen.

Det er dessverre tvilsomt om tiltakene over lar seg realisere innenfor EØS-avtalens rammer. Da hadde vi for lengst hatt gode ordninger på plass.


– Å ta tilbake offentlig kontroll over private strømselskaper, strider mot EØS-avtalens krav om privatisering og konkurranseutsetting. 
– Å la eksport-industrien få billigere strøm, strider mot EØS-avtalens krav om like vilkår. 

I 1973 undertegnet
 Norge handelsavtale med EU. Denne ga blant annet gjensidig tollfrihet for industrivarer. Denne handelsavtalen er aldri sagt opp, og vil sikre norsk eksportindustri. Om EU skulle velge å si opp avtalen, vil det raskt komme på plass en ny. Norge er for viktig for EU. Ikke minst når det gjelder gassleveranser. Skremsler om at vi ikke får solgt varene våre om vi går ut av EØS, er like grunnløse nå som de var under EU-folkeavstemningen i 1994.

Det er snarere sånn at med fortsatt EØS, vil vi snart bare ha råvarer å selge. Med høye strømpriser vil industrien flagge ut til land som har billigere arbeidskraft og som ligger nærmere markedene. 
I tillegg må folk flest være forberedt på varige, høye strømpriser.

Kravet må være:
 Snarlig folkeavstemning om EØS-avtalen og med gjensidig  likeverdig handelsavtale som alternativ. Til lengre vi venter, til mer sementerer vi et system som verken tjener vårt folk eller vårt næringsliv. 

Forsidebilde: iStock
 



 



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 489 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Norge kan selge olje/gass til hele verden utenfor EU(SSR) blokken uten problemer.
    Vår egen rimelige strøm kan brukes bl.a. til foredling av vår egen fisk, det bør ikke være nødvendig å sende den til Kina for viderebehandling.
    Videre kan smelteverk både for stål og aluminium igjen settes i gang igjen med billig strøm.
    Vi må betale milliarder for å «få lov til» å handle med EU(SSR)? Populært og nødvendig å betale inngangspenger i en europeisk «butikk» som selger oss kina-produserte varer? Hvorfor ikke gå utenom «butikken» og rett til produsenten med rabatterte priser?
    Vi trenger ikke «butikken» EU(SSR), men de trenger oss slik USA trenger at all olje og gass blir betalt i US$ for å betale for hele deres underskudd som skyldes deres vannvittige krigsjag fra MIC og Rhinos og Demonkrater.
    Håper at BRICS i 2023 får fullt gjennomslag i «resten» av verden, slik sett ser det bedre ut enn på lenge at bølla «storebror» USrael blir forvandlet til lillebror, som må svelge mange ydmykelser fremover, kanskje noen i denne delen av verden vil lære noe av det? I hvertfall hadde det vært å ønske at fremtidens politikere og «eliter» vil se tilbake på denne tiden og «fryse på ryggen» av alle idiotene som står frem i disse dager, og gjøre stikk motsatt av hva de gjør i dag.

    Svar
  • Olav Sæther
    2 januar 2023 11:17

    I sin nyttårstale snakket Støre mye om co2-lagring og havvindmøller, dyre prosjekter som jeg ikke tror vil gi mye avkastning. Det ble en brå omveltning når eksportkablene ble tatt i bruk, med tap av arbeidsplasser og dårligere økonomi for folk flest. Det er tydelig at vårt nåværende regime ikke vik gjøre noen ting med dette.

    Svar
    • Så finner både folk og ‘energikonsulenter’ på tull etter tull, helt i tråd med Støre og Vedums babbel
      om strømmangel , gasspriser, Ukraina og ‘støtte’.
      Vi har batterier i våre vannmagasiner, men naturødeleggende batterier skal nå inn i alle hjem ?:

      ‘Når strømprisene blir høye, kobler Jonny Ålgård seg på husbatteriene sine. Dette er fremtiden, mener energirådgiver. ‘
      nrk.no/rogaland/har-skaffet-seg-husbatteri-av-gamle-elbilbatterier_-_-jeg-kommer-til-a-spare-penger-1.16240529

      Svar
  • Innenfor EU har ikke medlemslandene lov til å innføre toll på eksport og import. Det er også begrenset hva som kan subsidieres av økonomisk aktivitet i EU-landene. Sentrale EU-land har felles valuta og rente, og det kan ikke foretas devaluering (for å endre vekslingskursen mellom disse euro-landene), og rentenivået (styringsrenten) kan ikke endres av det enkelte land for å stimulere økonomien i land som sliter. Den konkurransemessige situasjonen er veldig låst internt i EU og spesielt mellom euro-landene. I USA overføres det derimot store mengder med penger mellom de ulike delstatene (fra de som går godt til de som sliter). Noe slikt skjer ikke i EU. Pentagon tvinger feks produsenter av krigsmateriell til å etablere produksjon i delstater/områder som sliter økonomisk. Man kan gjerne si at euro-sonene ikke er en ekte valuta-union (i motsetning til USA som fungerer bedre mht dette)

    For Tyskland er følgelig lave energipriser i andre land (som feks Frankrike) en trussel mot tysk industri. Derfor prøver Tyskland å få til at andre land i EU og EØS skal ha like dyr strøm som Tyskland. Dette kan også få veldig negative konsekvenser når det gjelder teknologisk utvikling innenfor energifeltet. Utvikling av nyere typer atomkraftverk foregår derfor andre steder enn i EU (som feks i USA og Kina).
    Man ønsker feks å satse på solenergi i EU, men det er i dag ikke lønnsomt å produsere solceller/silisium i Europa (pga høye strømpriser), mesteparten av solceller importeres i dag fra Kina.

    Svar
  • » Lave strømpriser har oppveid for relativt høye arbeidslønninger og større transportkostnader. Lave strømpriser ble viktig for at vi skulle kunne bygge ut industrien her til lands.»

    Og for at vi kan bo i dette vinterlandet.
    Så blir vi ranet av våre egne politikere. Og får de underligste forklaringer på røveriet.
    Når politikere og media i Norge har gjort befolkningen dumme får vi ‘folkeopplysning’ og ‘forskning’ :

    ‘Russland bruker på en måte gassen sin som et våpen mot de europeiske landene.
    Når de stopper å selge gass, blir prisene på gass og strøm veldig høye. Da må folk betale dyrt og da kan de bli misfornøyde med politikerne sine.
    Grunnen til at gassen blir dyrere når vi har mindre av den, handler om hvor mye folk er villige til å betale for en vare.
    Hvis det er flere som har lyst på noe, som for eksempel gass, vil flere betale mye penger for det.
    Og fordi gass brukes til å lage strøm, og vi må ha strøm til husene og fabrikkene våre, er vi villig til å betale nesten hva som helst. Og da blir det veldig dyrt.
    Dette påvirker Norge fordi vi deler strøm med resten av Europa og er koblet sammen med dem med strømkabler og gassledninger.
    Russland bruker på en måte gassen sin som et våpen mot de europeiske landene’
    ung.forskning.no/russland-ukraina/hvorfor-er-det-dyrere-a-steke-frossenpizza-i-norge-fordi-det-er-krig-i-ukraina/2125226

    Jøss, så Europa har IKKE nektet Russland å selge gass til Europa? 😉
    Jøss, bruker vi GASS til å lage norsk vannkraft? 😉
    Jøss, så produksjonsprisen på norsk vannkraft er IKKE fortsatt den samme, dvs. 10 øre pr. Kwh?
    Jøss, vi harPLUTSELIG fått for lite vannkraft i Norge, Støre? Hokuspokus. 😉
    Så forskning har plutselig blitt politikk, løgn og omskrivninger og Propaganda? 😉
    Eller har vi hørt tullball lenge at vi har sluttet å reagere?

    Svar
  • Vår statsminister skal bygge industri. Latterleg karbonfangst, el-sløsing og hjernedød skattlegging. Industriministeren har nesten diliriumsgalskap i sin vankunne og amatørskap. Han er plukka opp frå gata. Ikkje valgt. Det såkalla demokratiet dyrkar fram ukunnige idiotar og folk som ikkje kan noko til maktposisjonar. Demokratiet er oppskrytt og unyttig for vanlege folk. Det funkar ikkje.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Virkeligheten stivpyntes:

Antallet vaksinerelaterte dødsfall kamufleres.

Previous Post

CIA-analytiker Larry Johnson:

Det er politiske dverger som i dag leder vesten.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.