POSTED IN Endring av politikken, Norsk politikk

Vi kan håpe herfra til evigheten.

Det som kreves er politisk kamp og kamp om virkelighetsforståelsen.

17 kommentarer

Det håpende Norge  

Jeg kan ikke i mitt voksne liv ha sett ordet HÅPE bli brukt så mye i norsk offentlighet som nå. Det er faktisk ikke grenser for hvor mye det håpes og faktisk også av folk som kaller seg sosialister og den slags.

Hvorfor dette ordet har blitt selve hovedordet henger naturligvis sammen med en økonomisk og politisk utvikling som er fullstendig og totalt håpløs. Selv Nato ser ut til å sprekke, det ser ille ut inni EU også og Paris ligner mer og mer på katastrofebyer i USA som Seatlle og Chicago, for ikke å snakke om tilstanden i Malmø og Gøteborg.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Edvard Hoem i Klassekampen 18. sept. får utfolde seg om «Håpet om forandring, blir det innfridd?»

woman standing in the middle of the forest holding hands together during daytime
Håp er godt til innvortes bruk, men fører ikke til endring.

Hoem skriver faktisk akkurat det samme som han gjorde for tredve år siden. Bare de gode og bra folk finner sammen så kan mange håp bli innfridd, men det viktigste i norsk politikk er at «tonen må bli annleis». Bitre og harde ord må vekk.

Hoem tror fremdeles at verden kan styres etter psykologiske og kristne prinsipper. Bare de gode fremmer humanistiske ideal så vil verden rette seg etter det. Det var nettopp dette Marx ironiserte over i Manifestet som borgerlig sosialisme framført av St.Simon, Fourier og Proudhon. Den sosialisme som Hoem anbefaler er faktisk den som eksisterte før Marx.

I den virkelige verden er vi truet av hyperinflasjon og krig. Verken inflasjon eller krig spør ikke etter hvem som er gode, bra folk eller ikke. Og verdensøkonomien bryr seg heller ikke om hva AP eller SP skulle mene om dette og hint.

brown and white ship on body of water during daytime
Nato fungerer ikke lenger. Nederlag i Afghanistan og store konflikter innad i allianse mellom USA f.eks. Tyrkia og Frankrike.

Hoems tekst hører hjemme i samtidens kontekst. Det strategene i Rødt har jobbet intenst med i ti år er å bli kvitt bildet av at de er kommunister og marxister. Og derfor har de lansert Gerhardsen, Reiulf Steen og Tranmæl som de nye forbildene.

Bjørnar Moxnes sa valgkvelden: «Støre og Vedum. Vi er klare for samarbeid. Rødt vil ha avtale, vi vil forandre Norge. Kom til oss, så skal vi lage vei i vellinga.»

I akkurat samme ånd lever Hoem. Støre har nå gjennomgått en Kafka-forvandling (Gregor Samsa) og er høvdingen som kan forlike de formidable herrene Lysbakken og Moxnes. «Forlike» dem til hva da? Hvordan vil denne «vei i vellinga» bli?

Som jeg kan overblikke er nå Derimot og Steigan de eneste webber i Norge som skriver om Shanghai Cooperation Organization, SCO. Det forteller at en marxistisk type tankemetode så godt som er fullstendig utradert i Norge.

17. sept ble Iran offisiell medlem av SCO, Afghanistan er observatørmedlem og har intet annet valg enn å legge seg flate for SCO såfremt de skal overleve. Tyrkia har blitt dialogpartner og det ligger i lufta at Tyrkia kan forlate Nato og gå inn i SCO.

Hele gjengen av håpere og romantiske småborgere  gjør klokt i å legge fra seg det verdensbilde som ny-sosialdemokratene og Hoem villeder det norske folk med. Med så mye illusjonsmakeri bereder de det norske folk på store vansker og problemer. I nær framtid.

Jan Hårstad

Forsidebilde: Fineas Gavre



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 419 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

17 kommentarer. Leave new

  • «Den sosialisme som Hoem anbefaler er faktisk den som eksisterte før Marx»

    Ja, trenger verden/Norge Marx? Skal utviklingen i Norge styres av politikere/politiske partier, med politisk skolering og partipolitisk konstruerte motsetninger som går over over hodet på folk?
    Hva trenger folk i en nasjon for å tro på samtid og framtid, – i stolthet over egne krefter og kultur ?

    For det første bør et land ha langtidsplaner, og oversikt over tilgjengelige resurser, menneskelige og materielt.
    Hvor mange mennesker kan/bør det være i Norge, for at vi kan vite at vi vil ha nok (fornybare) resurser til et liv som gir oss glede, i generasjoner?
    Hvor mye mat trenger vi, fra eget sjø og land hvert år?
    I et vinterland trenger vi boliger, dagens boligmangel har ingen fornuftig årsak, vi har plass nok.
    Hvor mange boliger trenger vi de neste 40 (?) år. Hvor vil folk bo, hvor skal vi legge byer og tettsteder? Hvor er det mest hensiktsmessig for nasjonen?
    Hvor mange bygningsarbeidere trenger vi å utdanne/overføre kunnskap til. Hvor mye skog/treverk og arbeidskrefter til dette?

    I et langstrakt land trenger vi veier, for fysisk kommunikasjon. Hvor mange stamveier ønsker vi oss på sikt de neste 40 år?
    Hvor mange vei-arbeidere og maskiner trenger vi å utdanne/overføre kunnskap fra generasjon til generasjon for å greie dette?
    Hvordan kan vi få godt utbygd nett for kommunikasjon ellers? Hvor mange arbeidskrefter for å bygge ut og vedlikeholde dette (fiber?) nettet?
    Og hvor mye (fornybar) energi trenger vi til befolkning og næringsliv?
    Hvor lange arbeidsdager TRENGER vi; hvor lang plikt- arbeidsdag ØNSKER folk?
    Begge deler antagelig under halvparten av dagens. Hvis vi skiller mellom arbeid og «arbeid», og alle vet at vi arbeider mot et MÅL. Da vil/kan også flere være med.

    Oversikt over resurser og arbeidskrefter har vi som nasjon kostet på oss SSB til å holde, en oversikt som selvfølgelig må deles med alle.
    Planer om hva vi ønsker oss har vi nasjonens innbyggere til. Ikke politikere.
    Og alt skal/bør bygges med nasjonens egne arbeidskrefter, i stolthet.
    Så vet vi at vi , og våre barn, har arbeid i de neste 40 (?) år. Ingen livskraft-tappende uro om arbeidsløshet/boligmangel. Ingen uro om «dårlige tider». Ingen parti- politiske , konstruerte, gruppe-motsetninger.
    Og samtidig bygger vi kultur & stolthet over egen utvikling.

    Penger er UVESENTLIG, også penge-økonomers talltriksing i et arbeidskraft-sløsende pengeregnskap som er bygget opp for penge-systemets og den politiske administrasjonens skyld. Dagens partipolitiske krangel om «har vi penger nok» skyldes kun at vi, politikere og innbyggere er opplært til å tro at penger har en egenverdi for en nasjon. Marx økonomiske teorier er bygget på denne misforståelsen. Det er arbeidskrefter/arbeidslyst som er viktig. Begge deler har Norge.
    Penger er kun tall i en arbeidsdeling. Kalkulatoren/vi har nok av tall.
    Skatter/avgifter er kun nødvendig for å holde den ikke-produserende delen med nødvendigheter, og bør være så liten og lett administrativt som mulig. «Kultur-arbeid» er selvfinansierende og noe folk arbeider med i egne frie livstimer. Kultur er måten vi lever på.
    Med visshet for alle om at målet på sikt i Norge er så stor velstand som mulig, med så stor plikt-«arbeidsløshet» som mulig. I trygghet. Og stolthet.
    Parti-politikk, en politikerklasse, og konstruerte motsetninger trenger en nasjon ikke, heller ikke Norge. Vi trenger samtaler om hvor vi vil. Samtaler som forener, ikke splitter.
    Men en nasjon trenger å se forskjell på fiktiver/penger og reelle resurser, og arbeid og «arbeid».

    Svar
  • Hvor kommer tankene dine fra ?.Hvor kommer holdningene dine fra,hvor kommer underdanigheten din fra ?.
    Tar du en dypdykk inn i deg selv og finner svaret på disse spørsmålene,da kommer du til å bli rasende.
    Barnehage er viktig,skole er viktig,tv er viktig,aviser er viktig,det hevder alle og i særdeleshet makten.Ja religion og religionsfrihet er også viktig.
    Alt bygget opp for å styre tankene,holdningene og underdanigheten din.
    Flertallet bestemmer,men hvilket flertall ?.
    Det norske folk stemte nei til EU,men flertallet på stortinget med europavennene og En Verden,de valgte EU,så da er det flertallet på stortinget da,som bestemmer.
    Globalisering ?.Er folket for globalisering ?.Neppe,er folket for salget av våre naturressurser ?.Neppe.Er folket for skatter og avgifter som kveler de i globaliseringsfanatikernes hesblesende iver etter å skape «en verden ?.Neppe.
    Så var det det med livsløgner da.Jeg er jo fri,jeg kan gå til valg hvert fjerde år og velge inn de jeg tror på,ikke sant ?,og skulle de neste 4 årene vise seg å gå til helvete,da får jeg velge smartere neste gang,til slutt er vi bare gamle og innser at vi er ufrie,men uten kampglød,det tør vi ikke vise,noen skal jo gi oss mat.

    Svar
  • Ja, Jan, vi er sikkert ikke uenige om så mye.
    Og vi er sikkert enige om at Norge bør være en selvstendig/fri nasjon som bygger egen ønsket velstand med egne arbeidskrefter, i stolthet og forutsigbarhet. Der det er arbeidkrefter/arbeidslyst og ikke penger som styrer vår utvikling og mulighet for måloppnåelse.
    Med egen styring over egne byttemidler og renter. Og at handel med andre nasjoner, til felles nytte, ikke bør styres av overnasjonale (mafia-) krefter, og deres politikk.

    Svar
    • Tilgang til ressursene,folket har alltid blitt nektet tilgang til ressursene.
      I gamle dager hadde man SVIN PÅ SKOGEN, Kongens menn og kirken krevde skatter av alt folket produserte,så da gjemte man det man hadde produsert.
      Idag kan du ha hest,hund,katt,reptiler,ja stort sett alt som vi ikke har tradisjon for å spise,men dyr og fugl som kan spises,nei fy,da må det tillatelser til og de koster penger.
      Slik har det alltid vært,men tilbe makten,ja inbille seg at makten vil deg vel,det er selvbedrag som de fleste lider av.

      Svar
  • Hva ødela norsk oppbygging på 1800-tallet?
    Hvorfor ble norske bruk/matproduksjon stengt ned, og utvandring tok fart?
    Var norsk landområde mindre enn nå, var befolkningen for stor, var det ikke plass til alle?
    Nei, det skyldtes at norske politikere lot seg styre av overnasjonale krefter innen penge-økonomi og renter.
    Og at samme grupper ble lurt til en partipolitisk kamp der penger, og internasjonal politikk og pengeteori, og ikke realverdier i nasjonen, fikk styre.
    Uenighet i en nasjon vil det alltid være, om hvilke områder som skal bygges ut først. Hva vi vil bruke arbeidskrefter på. Dette burde være en fruktbar samtale på veien framover.
    Men når vi går oss bort i pengetenking, og konstruerte motsetninger og ( religiøse) internasjonale politiske teorier, så går det galt. Da surrer vi som fluene rundt lampa, istedet for å sikte mot stjernene.

    Svar
  • Det er fullt mulig å engasjere seg i klassekamp og å bekjempe uhemmet kapitalisme, uten å måtte omfavne Marx’ og Lenins teorier om historisk materialisme, eller deres idé om at den sosialistiske stat vil komme til å avføde det kommunistiske samfunn, for ikke å snakke om den manglende realismen ved utopien om et kommunistisk samfunn.

    Den amerikanske journalisten Louis Fischer (1896-1970) kommenterte i sin 700-siders biografi om Lenin, «The Life of Lenin» (1964, s. 257), det store gapet mellom marxistisk-leninistisk teori og praksis i synet på statens rolle:

    «Fra Tom Paine til Pierre Joseph Proudhon (1809-1865) til Mikhail Bakunin til Karl Marx, Friedrich Engels og Lenin, har et hat mot staten vært et særtrekk hos de revolusjonære. Liberale reformatorer har også fryktet staten; de argumenterte for at den stat som styrer minst styrer best. For jo mer den styrte, dess mer undertrykte den de svake og tjente de sterke. Der dette var spesielt sant, i Russland og Spania, oppsto mange tilhengere av det anarkistiske ved statsløs likhet og individuell frihet. Marxismen ble født med dette anarkistiske trekket. Men Marx la ikke merke til at uhyrlighetene ved den britiske kapitalismen strømmet fra et politisk system der regjeringen styrte minst mulig. Dersom Marx hadde levd lengre, ville han ha sett regjeringer som styrte mer – med fordel for de underpriviligerte. Marx og Lenin kunne ikke forestille seg en stat som et instrument for et samfunn fremfor for en klasse…»

    Den kommunistiske utopi er et klasseløst og statsløst samfunn uten privat eierskap, der det er en overflod av materiell velstand (Wiki: Communist society). Denne utopi kan, ifølge Marx og Lenin, bare realiseres ved et overgangsstadium kalt ‘den sosialistiske stat’, karakterisert som ‘proletariatets diktatur’. Et av Lenins mest betydningsfulle verk er «Staten og revolusjonen» (1917), skrevet rett før Oktoberrevolusjonen. Der gjentar han Marx’ idé om at så fort den sosialistiske stat er etablert, vil staten begynne å svinne hen. I dag, 100 år senere, vet vi at dette var og fortsatt er en fantasi eller vrangforestilling. Verken Sovjet eller noen senere sosialistisk stat har vært i nærheten av å begynne på den prosess der staten ‘svinner hen’. Tvert imot, de sosialistiske statene bare vokser.

    Det vi ser i dag er nøyaktig det motsatte av det Marx og Lenin antok ville skje. De kapitalistiske krefter fremmer en ideologisk globalisme der nasjonene skal av-suvereniseres og svekkes stadig mer, og til slutt ‘svinne hen’. Putin-Russland og Xi-Kina har forstått at det nettopp er nasjonalstater med sterk suverenitet som kan stå imot globalismen, og som gjennom en blandingsøkonomi (ala sosialdemokratiet før det på 1980-tallet ble pervertert av nyliberalismen) kan skape nasjonale samfunn som tjener folkeflertallets interesser. Den kapitalistiske komponent ved blandingsøkonomi skal sørge for individuell frihet, kreativitet og sunn markedskonkurranse. Den statlige komponent ved blandingsøkonomi skal sørge for en politikk som tjener samfunnet som helhet og folkeflertallet. Det er her USA har sviktet totalt siden 1960-tallet, der den stadig mektigere oligarkklassen har forårsaket den nåværende systemiske kollaps.

    [Ikke at det betyr noe, men personlig er jeg mest begeistret for den sosio-økonomiske PROUT-modellen som ble utviklet av Prabhat Ranjan Sarkar (1921-90). Se min artikkel PROUT-visjonen: «Blandingsøkonomi med fokus på kooperativer og økobevissthet» (Nyhetsspeilet, 2012).
    [http://www.nyhetsspeilet.no/2012/11/prout-visjonen-blandingsokonomi-med-fokus-pa-kooperativer-og-okobevissthet/]

    Marx’ og Lenins visjon om et klasseløst og statsløst verdenssamfunn kan bare bli aktualisert når menneskeheten har nådd et betydelig høyere evolusjonsnivå. Og det vil alltid være behov for en overordnet stat som administrerer, planlegger og organiserer de store linjene.]

    Svar
    • Takk for et godt innlegg R. K. M.

      Ja, det vil alltid være behov for en administrasjon i et foretak, enten det er en nasjon eller en bedrift i nasjonen. For å holde oversikt over arbeidskrefter og resurser. Og stoppe de som stjeler fra lageret/produksjonen., og sørge for at det er mat nok i kantina.
      Men da bør vi ikke forveksle produksjonsdelen og administrasjonen, og/men vite at det er produksjonen som er det bærende.

      Svar
    • Du Rolf Kenneth,om jeg ikke husker feil,så har du vært innom politikken,ja kanskje du fortsatt er,.Kan du svare leserne,hva står det i samfunnskontrakten?.Når underskrev vi den kontrakten ?.
      Har du lest den Rolf Kenneth ?.Isåfall,hvorfor er ikke en slik kontrakt for folket å lese ?.

      Svar
      • Rolf Kenneth Myhre
        20 september 2021 17:24

        Jan, jeg har aldri deltatt i politikken, og dette med sosialisme og kommunisme er et helt nytt emne for meg. Jeg har ikke peiling på hva du sikter til med «samfunnskontrakten».

        Svar
        • Beklager Rolf Kenneth,jeg husket feil,men nr du sier at Du ikke forstår hva jeg sikter til når det gjelder samfunnskontrakten da blir det litt dumt å delta i en debatt om styresett-siden samfunnskontrakten (ifølge politikerne er en kontrakt hvor du som individ og selvstendig menneske gir avkall på dine rettigheter,tilgang til naturressurser mm i bytte mot at ,i dette tilfelle staten ivaretar dine interesser,tar vare på deg bla bla bla.
          Derfor,ifølge denne avtalen er du tvunget inn i en avtale som igjen er uoppsigelig.
          Hvordan synes du dette høres ut Rolf Kenneth ?
          Samfunnskontrakten er forøvrig en tenkt filosofisk kontrakt.
          Til Frikar,så du at bankene forbereder flere renteoppganger ? og børsene faller,bensinprisene stiger,elregningen stiger,trelast stiger,mat stiger,ja alt stiger.
          Nå er det vel snart bare Derimot med Knut Lindtner som ikke har fått med seg den kommende planlagte kollapsen.
          Ja Nato faller vel også.
          Undrer meg på hvilken fugl fønix som skal reise seg denne gangen.

          Svar
    • Individ,IN DIVID betyr udelelig,det er menesket som er suveren,statsdannelse betyr i grunn at menneskets suverenitet er delt opp.Statsdannelse betyr herskere,tyranner,eiere og alt det som det fører med seg.Sammfunn er fellesskap bygget på informasjon og ikke desinformasjon.

      Svar
  • Den beste kommentaren til denne artikkelen skrev kanskje Kjetil Rolnes i Aftenposten ca en uke før valget? Der trakk han frem et par partier det ikke burde stemmes på.
    Et av hans argumenter mot internasjonal sosialisme/kommunisme var at det vært forsøkt ca 50 ganger rundt omrking i verden. Og hver eneste gang bryter det ned et land, fortrinnsvis gjennom økonomisk politikk blottet for innsikt i menneskets drivkraft. De skal bare kontrolleres.
    MEN, som Rolnes oppgitt påpeker, i anderledeslandet Norge, der skal det funke, skjønner. Denne gangen. For nå er det oss, og andre tider, og det ble gjort gæærnt før osv, osv.

    Svar
  • Håp ? Der hvor jeg leser snakkes det bare om Hopium.

    Det er gamle greier, lagd for å passivisere og ødelegge folket.
    Tro, håp og kjærlighet –
    Sett deg ned og fantaser, mens du elsker dine fiender, så vil det gå deg godt.

    Svar
  • Ja, sunhunter. Livets beståen er avhengig av hvert menneskes livskraft. Summen av dette er kraften i en menneske- nasjon, – som i en bikube.
    Egoisme er kraften til holde seg og sine i live. En sunn kraft, som kan overføres til hele gruppen/ den homogene nasjonen hvis man tror på administrasjonen/ledelsen og dens evne til å samstyre. – Og hvis enkeltindividet får frihet til å bruke og utvikle egen kraft/egoisme.
    (Egosentrisitet er noe helt annet pervertert, men blir ofte sidestilt med egoisme for å diskreditere egoisme, – som er avhengig av frihet for å blomstre. Og noen styrekåte er redd for enkeltindividets frihet, fordi det truer deres egen egosentrisitet. )
    Sammen kan en samling enkeltindivider utføre det nange-tusendobbelte av hva hver enkelt kan greie alene. Det er styrken ved et samfunn.
    Feiler vi ved å følge gale forestillinger., ved å følge lampelyset framfor stjernene, ved ikke å skille mellom fantasi og virkelighet og/eller ved åskille ledere som ikke skiller.. Da blir det mange- tusendobbelt så ille som vi kan greie alene.
    Vi blir (politisk) i Norge lært opp til å angripe småkapitalistenes lekestue.
    Og løper deretter bevisstløse inn i statskapitalismens øverdøvende helvete.

    Svar
  • Jeg får, av en eller annen grunn, ikke
    derimot’s artikler opp på pc’n lengre.
    Da blir det dessverre lett feilskrevet noen ganger, på en liten mobilskjerm. Om det enten er derimot sin systemoppgradering, min pc, eller hacking som har skylda….

    Svar
  • Jeg får heller ikke opp artiklene på pc.n.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Vi må endre definisjonene av vaksine og immunitet.

«Vaksinen» gir ikke immunitet, ifølge helsemyndigheter i USA.

Previous Post

Naturlig immunitet er overlegent best og virker over lengst tid.

Hvorfor vaksinere folk som har gjennomgått sykdommen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.