Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Eksempler på oppfinnelser/nyetableringer o.l. som gjennom tidene har møtt sterk motstand, men som har blitt suksesser, og som i dag er allment godkjent
Jeg har over noe tid vært besnæret av og beskjeftiget med det som internasjonalt betegnes som «Artificial Intelligence» – AI – og på norsk «Kunstig Intelligens» – KI. Så langt er jeg fascinert og begeistret. I går, 31.8.2023, dristet jeg meg faktisk til å legge ut på Facebook et innlegg som i det alt vesentlige – tekst og tegning – var produsert av AI/KI. Overskriften var «STYRKE GJENNOM LIDELSE», se min scrapbook «Terje på facebook», https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf, sider 677 – 678. (31.08.2023)
Men de negative kritikerne og kritikkene hva gjelder AI/KI, er atskillige. Det er for mange nesten ikke måte på hvor farlig og truende AI/KI er! Og det virker for meg som det er de som rammes økonomisk og/eller omdømmemessig, som hyler mest og skriver med de største bokstavene!
Saken er dog den at om man ser på historien, har det alltid vært slik at nye oppfinnelser eller ordninger blir kritisert negativt.
Her er noen få eksempler på oppfinnelser, nyetableringer og ideer som i sin tid møtte sterk motstand, men som senere ble suksesser og nå er allment aksepterte:
TELEFON:
Da Alexander Graham Bell oppfant telefonen i 1876, ble ideen møtt med skepsis. Mange mente at det var unødvendig, og noen trodde til og med at det var umulig å overføre lyd over avstand. Nå er telefonen en uunnværlig del av moderne kommunikasjon.
BIL:
Da bilen først ble introdusert på slutten av 1800-tallet, ble den sett på som en raritet og en trussel mot hestetransportindustrien. Mange var skeptiske til sikkerheten og praktikaliteten. I dag er biler en integrert del av samfunnet vårt.
FLY:
Orville og Wilbur Wright støtte på mye motstand da de prøvde å bygge det første vellykkede flyet. Mange tvilte på muligheten til å fly, og skeptikerne kalte dem «gale». Nå er kommersiell luftfart en global industri.
KVINNELIG STEMMERETT:
Kvinnenes kamp for stemmerett var en lang og utfordrende prosess, møtt med mye motstand og motstandere som mente at kvinners rolle var begrenset til hjemmet. Etter mye innsats ble kvinnelig stemmerett gradvis innført i mange land, og nå er det en selvfølge.
INTERNETT:
Da Internett først ble utviklet, var det vanskelig for mange å forstå potensialet. Mange så ikke behovet for å koble datamaskiner sammen, og noen fryktet til og med sikkerhetsrisikoene. I dag er Internett en hjørnestein i moderne samfunn og kommunikasjon.
VAKSINE:
Innføringen av vaksiner ble møtt med motstand og frykt da de først ble introdusert. Noen var skeptiske til vitenskapen bak vaksinene og bekymret for mulige bivirkninger. Likevel har vaksiner reddet millioner av liv og spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av smittsomme sykdommer.
HOMOFILES RETTIGHETER:
Bevegelsen for LHBTQ+ rettigheter har møtt mye motstand og diskriminering gjennom historien. Men gjennom årelang aktivisme har det blitt oppnådd betydelige fremskritt når det gjelder likestilling og anerkjennelse av disse rettighetene.
Disse eksemplene viser hvordan ideer som først ble møtt med skepsis og motstand, til slutt har blitt akseptert som suksesser og har bidratt til å forme samfunnet på en positiv måte.
Hvis vi lar AI/KI utvikle seg under fornuftig menneskelig kontroll og tilrettelegging, tror jeg at denne teknikken vil kunne bli til stor hjelp for det store flertallet, og den kommer ganske snart bli tatt i bruk av de fleste, og de som måtte bli rammet negativt, vil måtte endre seg og sine innarbeidede teknikker. Slik er nå livet …
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 341 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Vaksiner har reddet millioner av liv? Den kilden vil jeg se.
Ja, det er typisk vaksinepropaganda. Likeså at vaksiner har «spilt en avgjørende rolle i bekjempelsen av smittsomme sykdommer», det er bare vrøvl. Den store revolusjonen i folkehelse og den tilsvarende nedgangen i dødelighet skyldtes to faktorer: bedre sanitære forhold og bedre ernæring. Naturlig immunitet er totalt overlegen det man kan få fra en vaksine.
Og at frisleppet av kvinners stemmerett er udelt positivt kan nok diskuteres ser man på samfunnet idag.
Internett har sørget for at mange bedrifter har blitt frastjålet sine forretningshemmeligheter, og at alle som «går på nett» må være påpasselig ellers blir de oversvømmet av porno, «Nigeria» bedrag og annen kriminalitet.
Så som Jan Z. under her sier, det trengs å ryddes i gamle «floker», og jeg tror det er på gang, det har «pengepugerne» selv sørget for med sine siste sprell; Det «grønne» skiftet, covid-løgnen og proxy-krigen i Ukraina bl. annet.
Å tro at vaksiner har bedret folkehelsen, er ikke basert på vitenskap. For det første er det rene spekulasjoner, da man ikke kan kjøre et alternativt løp og se hvordan det hadde gått. For det andre er det et ubestridelig faktum at dødeligheten for alle barnesykdommer hadde gått ned drastisk før vaksinene ble introdusert – med unntak av koppevaksine i form av inokulering på 1800-tallet.
Se f.eks. denne grafen der dødeligheten av meslinger var nærmest nede i null da meslingvaksinen ble introdusert i 1963 – det er tydelig at bedringene i hygiene/sanitet frem til 1950 hadde meget stor betydning:
https://en.wikipedia.org/wiki/Measles_vaccine#/media/File:Measles_cases_graph.svg
Meslingvaksinen ble utviklet av John Franklin Enders, basert på cellekultur-forsøk han gjorde i 1954 der hensikten var å påvise eksistensen av meslingvirus. Men forsøket manglet en identifisert uavhengig variabel – selve meslingviruset. Dermed kan man ikke inkludere og deretter ekskludere den uavhengige variabelen, noe som er en forutsetning for et vitenskapelig forsøk der man skal knytte en konkret årsak (virus) til en virkning (celledød, cytopatisk effekt).
Dessuten observerte de celledød også i kontrolleksperimentet, og Enders antydet at her trengtes det mer forskning. Men han fikk Nobelprisen et halvt år etter publiseringen av isolasjonsforsøket, som ikke var egnet til å isolere noe som helst. Og virologene tok imot muligheten med begge armer, for da hadde de jaktet på virus i rundt 70 år uten å finne dem.
Kunne de ikke finne virus direkte, så tok de til takke med en indirekte påvisning. Men det var og er pseudovitenskap.
Kan man ikke kontrollere den uavhengige variabelen, så er det ikke snakk om vitenskap. For da kommer man ikke engang over startstreken i forsøket, og alt som skjer i etterkant er irrelevant.
Jeg har mest frykt for det gamle,det er det som utvikler det negative nye.
Men å rydde i det gamle,det er ikke populärt,det har toppen av pyramiden bestemt og ivrige jegere jakter mammon og de gjör som Herren,e sier.Dere vet,denne 1 prosenten som ingen vil vite om.
La deg ikke lede inn i fristelse.