Den store frakoblingen: Hvordan vestlige sanksjoner får Moskva til å vende seg østover.

Av Scott Ritter

Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps, der han tjenestegjorde i mer enn 20 år. Det inkluderte også tjenestereiser til tidligere Sovjet-Unionen om avtaler om våpenkontroll. Han tjenestegjorde også i USA-general Norman Schwarzkopf stab under Gulf-krigen, og var senere våpeninspektør for FN i Irak fra 1991 til 1998. De synspunkter han kommer med i dagens artikkel er helt hans egne.

Når de nå vil ha en økonomisk skilsmisse fra Russland har president Joe Biden og hans europeiske allierte oversett utsagnet: «Hold deg nær til dine venner, men enda nærmere til dine fiender».

Når de nå overser dette  greier de fullstendig å koble Russland økonomisk  vekk fra Vesten. Resultatet vil bli at den russiske økonomien vil vende seg mot Kina. Dette vil endre den globale geopolitiske realiteten, til skade for de som har innført disse sanksjonene.

Helt siden Sovjet-Unionens kollaps har Russland hatt et Jekyll og Hyde-forhold til USA og Vesten. Den elendige økonomiske realiteten i tiden etter Sovjet-Unionens fall fikk mange i Vesten til å mene at Sovjet-spøkelset burde bli drevet ut med et krasj-program av demokratisering. Den ruinerte sentralkontrollerte Sovjet-økonomien skulle skiftes ut med et levende og fritt marked bygget opp etter vestlige kapitalistiske linjer.

Resultatet ble en katastrofe. Presidenten i post-Sovjet-Unionen viste seg å være helt uegnet til en slik oppgave. Det som skulle bli et demokrati for Russland ble raskt opphevet i oktober 1993 da Jeltsin beordret den russiske hæren til å åpne ild mot Russlands lovgivende forsamling.

Drømmen om demokrati ble fullstendig knust da Jeltsin ble gjenvalgt i 1996 i et svært skittent valg.

Så ble det oligarkenes tur.

I mellomtiden hadde den russiske økonomien  blitt overtatt av vestlige ansvarsløse personer som var ute etter rask profitt,  eller av umoralske russiske forretningsmenn som skapte lover og politikk som satte dem i stand til å skaffe seg tidligere stats-selskaper til spottpriser.

Resultatet ble at disse oligarkene i milliardklassen fikk til et skittent forhold til sine vestlige velgjørere. De handlet med russiske ressurser for å få overført milliarder av dollar til skatteparadiser, eller de investerte i eiendommer eller i fotballklubber.

Bank-kontoene deres var umulig å få tak i for russiske myndigheter.

De som satt igjen etter dette skruppelløse ranet var den jevne russiske borgeren. De fikk bare restene av dette russiske eksperimentet av kapitalisme. Butikker og tjenester skulle tilsynelatende gi dem et bedre liv.

Russland strevde, men overlevde.

Ved slutten av 1990-tallet overlot den syke Jeltsin restene av et post-Sovjet-Russland til sin håndplukkede etterfølger, Vladimir Putin. Men da var det allerede en gruppe mennesker i Russland som både med sine formuer og sin levemåte levde ut drømmen om vestlig kapitalisme.

Putin så uten tvil løftet om en russisk økonomi basert på prinsippet om kapitalisme. Men han så at Russland hadde solgt seg til utenlandske interesser under Jeltsin. Og det i samspill med en stadig økende klasse av korrupte oligarker som kvalte de økonomiske mulighetene for Russland.

Putin fikk det russiske presidentskapet til å tro at Russland måtte gjenoppta sin posisjon som en sterk makt – ikke helt slik som det tidligere Sovjet-Unionen, men iallfall på like fot med de andre verdensmaktene, og som del av en multilateral tilnærming til global geopolitikk.

Alle unntatt Russland,

Putins innsats brakte han på kant med USA og Vest-Europa. Det var de som hadde grepet fordelene etter Sovjet-Unionens kollaps og etter at de øst-europeiske satellittene heller ville bli forent med Europa både økonomisk, politisk og militært. Hele Europa altså, bare ikke Russland.Russlands rolle i denne store omveltningen var å forbli militært svak og politisk håndterlig.

Putins forsøk på å gjenopprette Russland som en stormakt ble en hindring for disse planene. Etter hvert befant Russland seg som en trussel både mot USA og Europa. Putins kamp mot oligarkene – der han lot dem beholde sine verdier og eiendommer til gjengjeld for at de skulle holde seg unna politikken – svekket Vestens tilgang til Russland og til Russlands indre affærer.

Videre hadde russernes negative holdning til NATOs ekspansjon i Øst-Europa, kombinert med et USA-initiativ til å gjøre slutt på noen av avtalene om våpenkontroll fra den kalde krigen, forandret Russland fra en politisk plage til en geopolitisk rival.

Russlands krig mot Georgia i 2008 og annekteringen av Krim i 2014 var starten på de USA-ledede sanksjonene som skulle straffe Russland for dette.

Disse sanksjonene, sammen med liknende USA-sanksjoner mot Iran, tvang Russland til å erkjenne den realiteten at æraen med ubegrensede økonomiske forbindelser til Vesten var over.

Å vende seg mot øst

Russland, sammen med Kina, har begynt å se etter alternativer til USA-dollar som den dominerende modell for global økonomisk utveksling.  Når de gjør det så har de begynt å se etter en felles årsak  til det USA-ledede  geopolitiske alternativet som har dominert den globale politiske og økonomiske oppbyggingen som kom etter andre verdenskrig.

Men en russisk vending mot øst blir begrenset av den realiteten at russisk økonomi fortsatt er uløselig knyttet til Vesten.

Ikke bare var verdiene til de russiske oligarkene gjemt unna å utenlandske skatteparadiser. Men det var en hel klasse av russiske borgere hvis daglige levemåte var avhengige av en økonomi som hadde absorbert vestlig business og praksis.

Et forsøk på å skille russisk økonomi fra Vesten vil kunne forandre det som sort sett hr vært pro-vestlig. Den russiske middelklassen kan komme til å  havne i en politisk tilstand som, dersom det sammen med en haltende, men fortsatt mektig oligark-klasse, kan utfordre Putins grep på makten.

Strategisk feilgrep.

Men Biden og hans europeiske allierte har bestemt seg for ikke følge reglene om «Hold deg nær til dine venner, men enda nærmere til dine fiender». Nå går de inn for det motsatte.

Feilen var å tro at dersom de påfører det russiske folket nok smerte så vil det øyeblikkelig føre til en reaksjon som vil føre til at Putin blir fjernet fra makten.

For at denne smerten kan gi mening og føre til hjemlig forandring vil Russland måtte beholde noen av sine økonomiske tilkoblinger til Vesten. Ellers vil smerten bli intens, men kortlivet.

Putin vil aldri  på egen hånd være i stand til å skille Russland fra Vesten, og på den måten isolere det russiske samfunnet. Det vil utfordre hans evne til å regjere – på tross av vestlige sanksjoner.

Her gjør USA og Europa Putin en stor tjeneste. De nåværende sviende sanksjonene gir han mulighet til å skille Russland fra tilhørigheten til Vesten uten at det får politisk fatale konsekvenser som ligger utenfor hans vilje.

Takket være de USA-ledede sanksjonene kan Putin nå bli i stand til å nøytralisere de russiske oligarkene for godt.

Sanksjonene kan på samme måte nøytralisere den delen av den russiske middelklassen som føler seg knyttet til vestlig business, vestlige varer, vestlige tjenester – og vestlig mystikk.

Putin har fått denne skilsmissen som en gave uten, så langt, ha måtte betale noen meningsfull politisk pris.

USA og Europa kan påstå at Putin har skylden selv da han invaderte Ukraina og skulle forklare dette for det russiske folket. Han må også forklare at det er USA og europeiske tiltak som har ført til denne skilsmissen.

Demoniseringen av alt som er russisk-relatert av mange i Vesten er bare med på hjelpe den russiske regjeringen fra å ta på seg skylden. De kan skylde på Vesten. Vesten har gjort dette personlig.

«Jeg forsikrer dere», sa den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov til pressen den 10. mars, «at vil vil komme over denne motgangen. Vi vil gjøre alt for at vi ikke lenger skal være avhengige av Vesten på strategiske områder i våre liv og alt som er av betydning for vårt folk».

Russland, sa Lavrov «vil ikke lenger være avhengige av vestlige selskaper».

Samtidig som Lavrov kom med disse bemerkningene annonserte visedirektør i Russlands sikkerhetsråd Dmitri Medvedev at regjeringen ser på muligheten til å nasjonalisere eller slå konkurs eiendommene til de utenlandske selskapene som nå forlater Russland.

Skilsmissen har startet.

https://www.energyintel.com/0000017f-797c-df49-abff-fffdd6cf0000

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst