POSTED IN Økonomi

Verdensøkonomien

Kina/Russland med parallelt system til dollaren

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ser en på det som er i ferd med å skje i verden akkurat nå er denne artikkelen høyaktuell selv om den er snart tre år gammen. Jeg republiserer den derfor på derimot.no.

Knut Lindtner

Kina/rubel-etableringen kontra dollarsystemet.

Av William F Engdahl

The Peoples bank of China har nylig annonsert et gjensidig betalings-system, payment-versus- payment (PVP), beregnet for transaksjoner med russiske rubel og kinesiske yuan. Kinas statlige siktemålet er å redusere risikoen for valutasvingninger ved sin handelsvirksomhet. Den eneste tenkelige faren her vil kunne komme fra US-dollar og potensielle handlinger fra USA`s side. Det innbefatter handelskriger med det formål å skade den russisk-kinesiske handelen. Denne har gradvis antatt betydelige dimensjoner, både i volum og verdi. I desember vil verdien av handelen nå 80 milliarder, som gir 30% vekst bare i 2016. Ennå er det mer i dette tilsynelatende teknologiske trekket fra Kina og Russland enn det man kan få med seg ved første øyekast.

China Foreign Exchange Trade System (CFETS): Kina`s vekslingssystem for handel med utenlandsk valuta.

Den offisielle publiseringen av dette betalingssystemet, som ble gjort på websiden til «China Foreign Exchange Trade System» (CFETS) viste verden den store betydningen av CFETS planer om å introdusere ulike PVP-systemer for yuan-transaksjoner med andre valutaer. Basert på Kina`s «et belte – en vei» initiativ(BRI) har en integrert gull-basert valutakomponent som vil kunne endre den globale maktbalansen i favør av Russland, Kina og blant andre også de fleste nasjoner i Eurasia.

Tidligere var den nye økonomiske silkeveien (BRI) beskrevet som et enormt nettverk av sammenkoblede høyhastighets-togforbindelser som blir konstruert på kryss og tvers mellom de eurasiske landene. Dette inkluderer land i Sentral-Asia, Mongolia, Pakistan, Kazhakstan og selvsagt den russiske føderasjonen med utvidelser til Iran, potensielt også Tyrkia og Øst-Afrika. Alt i alt er det omkring 67 land som forhandler eller har bedt om å få bli med i dette ambisiøse prosjektet som kan ha en total kostnadsramme på flere billioner dollar og vil fullstendig omkalfatre global handel slik vi kjenner den i dag. HSBC estimerer at BRI`s infrastukturprosjekt, som i dag omfatter så mange land at det genererer omtrent en tredjedel av det globale bruttonasjonalprodukt vil generere en ytterligere årlig økning av nyskapt handel tilsvarende en verdi på på 2,5 billioner dollar. Dette er ikke småpenger for verdensøkonomien, det er i høyeste grad en slags revolusjon.

Konstruksjonen av en alternativ valuta mot dollaren

Akademikeres presentasjoner av teorier om valuta og også av reserve-valuta opplever jeg som uutholdelig kjedelig lesestoff. Dette direkte valutainitiativet fra Kina og Russland, derimot, er et av de mest dynamiske og revolusjonære nyskapninger for utvikling siden Washington`s Spare og Wall street -banker kom ut med US-dollar systemet ved Bretton Woods i 1944.

Bretton Woods-konferansen 1944

Dette handler ikke om å redusere risikoen vedrørende handelen mellom Russland og Kina. At deres handel i egne valutaer har forbigått dollaren er allerede et faktum etter at USA sanksjonerte Russland i 2014 – et dumt trekk av Obama`s økonomi-administrasjon. Det handler derimot om å skape en helt ny alternativ valuta-sone, eller flere slike soner som er uavhengige av dollaren.

Den amerikanske dominansen det siste hundreåret, som Time-life utgiver Henry Luce proklamerte i 1941 ble til virkelighet på slutten av krigen. Da bomberegnet stilnet over Europa og Japan i 1945 gjorde president Harry Truman det klinkende klart for England at rivaliseringen var over og det dermed ikke ville være rom igjen for noe britisk imperium. Han kansellerte deretter amerikanske låneavtaler og forlangte at et bankerott England skulle betale sin krigsgjeld til Washington. I tillegg krevde han en dramatisk reduksjon i verdenshandelen med pund sterling, som enda omfattet om lag halvparten av omsetningen. Britene baserte sine håp på gjenoppbygging av sin dominans over sitt imperium med sine handelsregioner i sterling.

Etter Washington og Wall street`s syn i årene etter 1945 var det bare rom for en dominant monetær makt, nemlig USA. England ble tvunget til å svelge sin vanlig, arrogante stolthet og venne seg til det nyopprettede internasjonale pengefondet og, skritt for skritt, demontere koloniene i det britiske imperiet. De startet med India av finansielle grunner. Det åpnet opp døra for dollar-hegemoniet over verdensøkonomien utenom de kommunistiske landene. Hegemoniet til USA som global supermakt har siden 1945 lent seg på to støttepillarer – det mektigste militærvesenet – og dollaren som udiskutabel reservevaluta for hele verden. Dette tillater Washington å kontrollere verdensøkonomien.

Et lands gull-lager (gullreserver) er viktig for landets valuta

I 1944 hadde Federal-reserve kontroll over 70% av verdens monetære gullreserver. Enhver annen valuta var knyttet opp mot dollaren. Dollaren alene var knyttet opp mot gull. En dollar-hungrig verden etter krigen ville i 1950-årene ha desperat behov for dollars for å finansiere gjenoppbyggingen. Dollaren begynte sin verdistigning som den valutaen alle verdens sentralbanker benyttet som reservevaluta eller ankervaluta, godt hjulpet av det faktum at OPEC-landene gikk med på å selge sin olje for dollar. Brorparten av verdenshandelen foregikk i dollar.

Nixon, og den økende inflasjonen av dollaren

Under Bretton Woods hadde US Federal reserve-garantier mot at andre land som hadde valutareserver i dollar kunne veksle dem inn til når som helst. På slutten av sekstitallet begynte disse garantiene å smuldre opp fordi Frankrike og andre land krevde gull i bytte for det de så som oppblåste US-dollar. Amerikansk industri var langt nede blant annet på grunn av manglende investeringer og Sentralbankens underskudd som skyldtes Vietnam-krigen var svimlende. Andre nasjoner var ikke lenger villige til å akseptere at dollaren var «god som gull.» De forlangte gullet, ikke noe som skulle være «så godt som» det.

Nixon stopper innløsningen av dollar i gull

Etter «Nixon-sjokket» da President Nixon i august 1971 rev i stykker Bretton Woods avtalen for å la dollaren flyte fritt fra alle tidligere bindinger mot gull, hadde verden lite annet valg enn å akseptere inflaterte papir-dollarsedler. En inflasjon som økte kraftig under oljepris-sjokket som utenriksminister Henry Kissinger og Rockefeller-gruppen i amerikansk politikk utløste i 1973. Opphevelsen av gull-dollarens konvertibilitet var Washingtons reaksjon på det faktum at sentralbankene i Frankrike, Tyskland og andre OECD-land forlangte mer og mer solid gull fra Federal-reserve for sine papir-dollar og USAs statlige gullreserver stod da i fare for å tømmes helt.

Her oppstod spirene til den mest omfattende globale inflasjonen i nyere historie. Det startet med USA-budsjettenes underskudd under Vietnam-krigen på syttitallet da oljeprisen steg 400% fra 1973 til 1974. Dette var en oljepris som Washington`s statskasse forsikret resten av verden om ville bli betalt i dollar, gjennom en hemmelig inngått avtale med Saudi-Arabia. Verdens pengemengde i dollar økte så astronomisk. Mengden dollar, i global sirkulasjon, og som ikke lenger er mulig å løse inn i gull, steg med 2 000 % mellom 1971 0g 2015. Produksjon av ekte handelsvarer var ikke i nærheten av en slik vekst.

Det enkle faktum er at dollaren forblir den mest benyttede reserve-valuta for andre lands sentralbanker. På det nåværende tidspunkt utgjør de fortsatt 64% av hele verdens reserver, med euro på 20% som nærmeste rival, og det gir USA`s regjering en ekstraordinær fordel.

Dollaren er fortsatt meget viktig

USA har kjørt på med budsjettunderskudd i 41 av de siste 45 årene siden 1971. Det eneste unntaket var fire år på nittitallet da baby-boom generasjonen nådde inntektstoppen og trygdetoppen og hvor det enda eksisterte tillit til systemet med finansiering ved skattebetaling. Statskassen under Clinton manipulerte regnskapet for å beregne denne på-av effekten på skatteinntektene. Alle andre år siden 2001 har USA-budsjettet hatt store underskudd. Overskridelser på 1,4 billioner dollar i 2009 i tillegg til 1 400 milliarder under finanskrisen som startet i 2008.

Man kan med rette hevde at andre land ser alt dette som en enorm ulempe. Deres investeringer i US-dollar statsobligasjoner for sine egne sentralbanker er blitt verdiløse papirer (også en god del av NBIM). Fordi de er mer eller mindre tvunget til å investere de opptjente dollarene i handelsoverskuddet i sikre USA statsobligasjoner, sedler eller andre forskjellige USA- utstedte verdipapirer, vil den årlige tilførselen av kinesiske sentralbank-dollar, av japanske handelsoverskudds-dollar, av russiske dollar før 2014, av tyske og andre lands overskudd i handelsbalansen – tillate USAs Finansdepartement å holde rentenivået ekstremt lavt. Dette gir også Washington mulighet til å finansiere disse underskuddene uten noen nevneverdige bekymringer eller stress. Bare i år har USAs underskudd nådd 585 milliarder dollar.

Reelt sett kan man dermed si at Kina og Russland i de siste årene finansierer USAs militærbudsjett ved å kjøpe US-verdipapirer og penger. Dette tillater statskassene deres å finansiere underskuddet uten å heve rentenivået. Den kyniske ironien bak det hele er at Kina og Russland  trenger å beholde dollar-reservene for å demme opp for potensielle valutakriger fra Washingtons side (slik det for eksempel ble gjort mot Russland etter 2014).

Russland og Kina trenger dollar for å beskytte seg mot potensiell handelskrig/straffetiltak fra USAs side.

Hvis Trumps nye reguleringer av skattekutt nå blir lovpålagt vil USAs underskudd nå enda større høyder. Det er bakgrunnen for bedre å forstå hva Kina, Russland og andre allierte land nå forbereder. Hensikten er å redusere sin sårbarhet i noe som egentlig er som en ballistisk rakett med en bane som uunngåelig fører til at et bankerott dollar-valutasystem havarerer. Hvis Kina, Russland og andre allierte land i Eurasia, de viktigste man kan trekke frem her er landene i organisasjonen «The Shanghai Cooperation», og i tillegg til disse, fremtidige medlemmer slik som Tyrkia og Iran, utformer bilaterale avtaler seg imellom for å regulere handel slik Kina og Russland nå har gjort, og dermed omgår US-dollaren, vil dollaren falle bort som verdens dominerende valuta. Andre valutaer vil erstatte den. Den kinesiske yuan er for tiden en aktuell kandidat til dette. Rubelen også.

Status for Yuan som reservevaluta

Det aller siste trekket som innrettes mot en konkret avtale med bilateral handel mellom Kina, Russland og andre land langs den nye silkeveien, settes nå i system. Dette er grunnsteinen i oppbyggingen av et levedyktig alternativ til US-dollaren, altså som en tung reserve-valuta.
For et tiår siden ville et slikt påfunn vært avvist og regnet som helt absurd av vestlige økonomer. De hevdet at det ville gå flere tiår før verden ville akseptere yuan som reservevaluta. Yuan var ikke konvertibel. (og er vel ikke fullstendig konvertibel riktig ennå).
I 2006 kom det innrømmelser fra det internasjonale pengefondet om at Kina`s yuan, som et av de fem ledende valuta-komponenter til IMF med spesielle tegningsrettigheter, var beregnet sammen med andre ledende valutaer. Dette skrittet gav yuan et stort internasjonalt løft mot anerkjennelse.

Yuan er Kinas valuta

Før 2004 var yuan ikke lovlig utenfor Kina. Siden den tid har den kinesiske sentralbank bygget et grundig fundament i retning av internasjonaliseringen av yuan. I følge det verdensomspennende systemet for internasjonal banking via telekommunikasjon (SWIFT), går RMBs (Kinas valuta, overs) internasjonalisering i tre faser – først i bruk for finansiering av handel, deretter for investeringer, og i det lange løp også som reserve-valuta. Nå ser det ut som at «lang sikt» merkverdig nok likner «kort sikt» etter hvert som Kina overgår alle konvensjonelle økonomers forventninger med internasjonaliseringen av sin yuan. Disse utsiktene fremover for yuan, som er blitt et global tyngdepunkt som valuta, vil overstige andelen av euro om få år. Det er dette USAs skattemyndigheter, sentralbank og Wall-Street banker alarmerer om, for å si det mildt.

I en rapport fra 2016 fra HSBC bank stod det at siden 2012 hadde yuan Reminbi (RMB) blitt verdens femte mest brukte betalingsmiddel.

I oktober 2015 presenterte Kina det internasjonale betalingssystemet «China International Payment System» (CIPS) i markedet. I mellomtiden har det vært signert en handelsoverenskomst med det dominante SWIFT. Dermed kan en fungere uavhengig av SWIFT i tilfelle USA sanksjonerer mot Kina. Det ble utøvet press fra Washington i 2012 mot de Belgia-baserte SWIFT bankenes internasjonale betalingssentral, en sentral som nesten alle internasjonale banktransaksjoner går gjennom. Hensikten var å blokke alle internasjonale klareringer for handel med alle iranske banker, fryse 100 milliarder dollar i iranske midler i utlandet og invalidiserte landets muligheter til å eksportere olje. Poenget med dette ble ikke oversett verken i Moskva eller Bejing, spesielt da en stupid USA-kongressmann snakket høylydt om en SWIFT eksklusjon av russiske banker etter 2014.
Sjefen i den russiske sentralbanken, Elvira Nabiullina, slo i mars i år fast følgende: «Vi har fullført arbeidet med vårt eget betalingssystem, og hvis noe hender, vil alle operasjoner i SWIFT format virke innenlands. Vi har skapt et alternativ.»

Elvira Nabiullina, sjefen for den russiske sentralbanken

Arbeidet med å få på plass det nye rammeverket for valutaene.

De finansielle kostnadene for Kinas enorme «belt-road» initiativ blir flere billioner dollar. Bare i Asia har den asiatiske utviklingsbanken anslått at investeringer i størrelsesorden 8 billioner er nødvendig i de kommende årene for å løfte opp deres økonomier til et akseptabelt nivå med produktiv vekst. Beijings etablering av den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) i fjor var et stort skritt mot målet om å sikre internasjonal finansiering for BRI-prosjektet.

I April 2016 kunngjorde Kina sin avgjørelse om å etablere The Shanghai gold-exchange, under «The Peoples Bank of China», også som et stort internasjonalt senter for prisfastsetting av gull og gull-handel i yuan. Denne har også fått til et solid fundament i fysisk gullhandel med barrer mellom banker, foredlere, produsenter og forskjellige handelshus. I tillegg til alt dette er Kinas avgjørelse om å slippe en daglig yuan-benevnt prisantydning på gull noe som til slutt kan degradere den dominante «London gold fix», som forøvrig er et system som i mange år har blitt beskyldt for å manipulere verdens gullpriser nedover.
Ved kunngjøringen av sitt «One Belt one Road» (BRI) initiativ gjorde den kinesiske regjeringen det kjent – i en lite bemerket kommentar – at rutene for deres høyhastighets jernbane-prosjekter i de eurasiske landene nå vil bli knyttet opp mot verdensmarked med fjerne, utilgjengelige regioner som er kjent for å ha store uutnyttede gullreserver.

Engdahl hevder at målsettingen med de nye tiltakene er ikke å ødelegge dollaren, men å skape et alternativt system

Hva Kina sammen med Russland her gjør handler ikke om å angripe US-dollaren for å ødelegge den. Det er høyst usannsynlig og ville heller ikke gavnet noen. Det går heller ut på å skape en uavhengig alternativ reserve-valuta for andre nasjoner som vil beskytte seg mot stadig mer frekventerte finansielle angrep fra USA`s finansverden, Wall-Street banker og hedgefond. Det går også ut på å bygge opp et vitalt element i nasjonal suverenitetshevdelse fordi dollar-systemet i dag blir brukt til å herje med resten av verdens økonomiske uavhengighet. Som Henry Kissinger angivelig skal ha sagt i syttiårene: «Hvis du kontrollerer pengene kontrollerer du hele verden!».

Avgjørelsen fra den kinesiske regjeringen om at det direkte betalingssystemet som ble opprettet mellom Kina-Russland vil bli utvidet til også å gjelde andre land i BRI. Dette legger en ny brikke inn i det møysommelig oppbygde alternative systemet. Dette er et gull-støttet alternativ, uavhengig av det politisk-eksplosive US-dollar systemet som kan beskytte nasjonene i Eurasia fra Washington og EUs finansielle krigføring de kommende årene.

Det er dette som ryster Washington. Deres muligheter falmer dag for dag. Militæret, finanssektoren, gjennom cyberkrigføring, fargerevolusjoner – alt dette blir i økende grad impotent. Dette skjer med et land USA) som tillot finans-oligarkiet å ødelegge sin egen industri og vitale arbeidskraft til fordel for egne særinteresser. Det var også slik det romerske imperiet kollapset i det fjerde århundret, og også det britiske mellom 1914 og 1945. Som alle imperier i historien var de basert på gjelds-slaveri.

Det romerske imperiet kollapser

F. William Engdahl er konsulent for strategisk risikostyring og foreleser, han innehar en grad i politikk ved Princeton universitetet. Han bestselger av bøker om olje og geo politikk, eksklusivt for online magasinet «New Eastern Outlock».

Oversatt av Jostein Bjoerkmo.

Bilder m/tekst: Knut Lindtner

(Artikkelen er litt forkortet)

http://www.williamengdahl.com/englishNEO19Oct2017.php

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • På det siste har det eksplodert i gode artikler om det monetære systemet. Her var en til!

    «Reelt sett kan man dermed si at Kina og Russland i de siste årene finansierer USAs militærbudsjett ved å kjøpe US-verdipapirer og penger.» Ikke så lenge til trur jeg da:)

    Blockchain-teknologi er jo også en interessant teknologi og det kommer andre teknologiske framsteg som kommer å gi muligheter for nye monetære systemer. Aviser er fulle med artikler om alternative monetære kasino varianter.

    MSM kanskje burde ta å skrive noen artikler om hva som kan skje om vi ikke kan øke pengermengde lengre og må begynne å betale tilbake de penger som vi låner. Jeg husker når det var 10%-15% rente i Sverige. Hva skjer om renten går opp til si 5% nå?

    Svar
  • «Akademikeres presentasjoner av teorier om valuta …. opplever jeg som uutholdelig kjedelig lesestoff.»

    Penger er byttemidler/tall og verdifastsetter, uten egenverdi, – for en nasjon.
    Som verdisetter/måler i en nasjons dugnads-regnskap, lik litermålet eller vekten.
    Renter på byttemidlene burde til enhver tid være lik riktig lønn & prisutvikling. Annet er tyveri og svindel. Og denne rente- svindelen i dansen fra Fed har bl.a. Norge, og våre pengeøkonomer, danset med i. Med resultat av personlig konkurs og tragedier. På 1930-tallet, på 1980-tallet, og antagelig om noen år igjen.
    – Hvis vi da ikke stopper denne barnslige fantasien, – og ser forskjell på penger/fiktiver og virkelige verdier og arbeidskrefter i en nasjon/kontinent. ( Som det ser ut som om Kina gjør?)
    Skal vi la oss lede av fiktiv- politikk, og politikere som ikke ser forskjell, – eller virkelige verdier og arbeidskrefter?
    Vår mentalitet er vår skjebne.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USA ruster ned i Europa.

Trekker ut 11900 soldater fra Tyskland.

Forrige innlegg

WHO engasjerer PR-firma.

Firmaet er fra før kjent som flinke til å lyge.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.