POSTED IN Økonomi

Enda skjevere fordeling nå!

Verdens rikeste økte deres samlede formue med 852 milliarder dollar i 2023.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Jerry White

Verdens rikeste individer økte deres samlede formuer med 852 milliarder dollar i 2023 ifølge Bloomberg, og publisert i starten av juli. Hver milliardær på Bloomberg-lista ‘Billionaires Index’ tjente 14 millioner dollar (USD) daglig i gjennomsnitt i de seks siste månedene – samtidig som 47 prosent av verdens befolkning knapt overlevde på 6,25 dollar dagen.

Formuesøkningen for verdens 2.640 dollarmilliardærer var den største i løpet av et halvår siden andre halvdel av 2020. Den forrige økningen var resultatet av de billioner av dollar, USAs og andre regjeringer, pøste inn i finansmarkedene rundt om i verden for å beskytte de superrikes finansbeholdninger fra pandemiens innvirkninger.

Selv om milliarder av mennesker på planeten har skyhøye levekostnader, fallende reallønninger og de blir fattigere, ble Elon Musk, verdens rikeste, 96 milliarder dollar rikere i løpet av seks første månedene av 2023. Mark Zuckerberg, og nummer 10 på Bloombergs liste over de 500 rikeste milliardærene, så den nest høyeste stigningen for hans formue; opp 58,9 milliarder dollar de seks første månedene av 2023, til 99,2 milliarder dollar.

På Bloombergs ‘Billionaire Index’ etterfølges Musk av Bernard Arnault, som eier halvparten av de europeiske produsentene av luksusvarer, LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton. Arnault forsøkte i 2012 å få byttet statsborgerskap til belgisk for å slippe å betale skatt. Arbeidere som protesterte mot president Emmanuel Macrons pensjonskutt stormet i april LVMHs hovedkvarter, og sa regjeringen kunne hente pengene de trengte for å finansiere pensjonene hos Arnault.

Amazon-grunnlegger Jeff Bezos er den tredje rikeste med ei formue på 154 milliarder dollar, opp 47,4 milliarder dollar i løpet 2023. Amazon er for tiden under etterforskning av den føderale etaten for helse og sikkerhet på arbeidsplassen, for gjentatte overtredelser. Amazon hadde i 2021 en rate for alvorlig skadede på 6,8 per 100 ansatte, mer enn dobbelt så høyt som for alle andre varehusanlegg, som var på 3,3 for hver 100 arbeidere.

Etter Bezos på lista er Microsoft-grunnlegger Bill Gates med 134 milliarder dollar, opp 24,4 milliarder dollar. Gates solgte i fjor aksjer i Canadian National Railway Co. for 940 millioner dollar, men sitter fortsatt på en eierandel på 9 prosent i CN Rail. Dette er en av Nord-Amerikas syv ‘topp klasse 1‘ jernbaner, som har gjennomført brutale kostnads-nedskjæringer for arbeiderne, og har kuttet i investeringer for infrastrukturen som har resultert i gjentatte avsporinger, deriblant i East Palestine, Ohio.

Ifølge en rapport utgitt av NGO-en Oxfam i forkant av World Economic Forum tidligere i år:
«De rikeste 1% av befolkningen har siden 2020 tilegnet seg nesten to tredjedeler av ny formue på 42 billioner dollar. Det er nesten dobbelt så mye penger som de resterende 99% av menneskeheten hadde til rådighet i samme tidsrom. Antallet milliardærer og deres formuer har i løpet av det siste tiåret blitt doblet, og de rikeste 1% av menneskene tilegnet seg rundt halvparten av all ny global rikdom».

«Den «gjennomsnittlige» milliardæren tjente rundt 1,7 millioner dollar for hver dollar en person fra de nederste 90 % tjente. Verdens superrikes samlede formue øker med 2,7 milliarder dollar hver dag».

«I løpet av de fem neste årene planlegger tre fjerdedeler av verdens regjeringer nedskjæringer i offentlige utgifter på til sammen 7,8 billioner dollar».

«Mer enn 820 millioner mennesker sulter, de fleste av dem kvinner som må spise aller sist, og derfor minst. I tillegg trenger nå 339 millioner mennesker humanitær bistand, matrasjoner i nødssituasjoner, reint vann og husly – mer enn noensinne».

Innen styringsklassen er det en voksende frykt for de revolusjonære implikasjonene av arbeiderklassens stadig større militante og politiske radikalisering. The Guardian rapporterte nylig om en investeringskonferanse arrangert i London av magasinet ‘Spears Wealth Management’, der «medlemmer av den globale eliten og deres finansteam ble fortalt av progressive rådgivere at det var en ‹reell risiko for faktisk opprør› og ‹sivile uroligheter›, dersom det sprikende ulikhetsgapet mellom rik og fattig får utvides, som resultat av prisøkningene for energi og mat som rammer hardt pressede husholdninger.»


Fra World Socialist Website, publisert 4. juli 2023.
Jerry White er journalist og redaktør for artikler om arbeidsliv i WSWS.
Utdrag gjort av Northern Light fra en lengre artikkel på norsk. Linker og oversikter i originalartikkelen.
Originalartikkel: Verdens rikeste økte deres samlede formue med $ 852 milliarder i 2023.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Globalismens sanne ansikt begynner å gi seg til kjenne. Den er ikke vakker, men støttes fotsatt av våre servile politikere.

    Svar
  • «På Bloombergs ‘Billionaire Index’ etterfølges Musk av Bernard Arnault, som eier halvparten av de europeiske produsentene av luksusvarer, LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton. Arnault forsøkte i 2012 å få byttet statsborgerskap til belgisk for å slippe å betale skatt.»

    Hva er det å være (styrt-) rik? På penger.

    Hvis noen finner på å sette i gang produksjon av produkter som noen vil ha, så er vel det bra. (?)
    Ja, ja, at en underlig gruppe av menneskeheten bruker sine arbeidstimer & lønn til å kjøpe f.eks. ekstra dyre vesker, nettopp fordi de er dyre, – er jo en pussig sak.
    De som i fabrikkene produserte veskene har gjort dette frivillig , i de fleste tilfellene. Og alternativet hadde jo vært å selv finne opp en annen måte å tjene til livets opphold på.
    De som kjøpte produktene har fått sin smule lykke, kortvarig eller ikke.
    Skatt til myndigheter av dette burde ikke være en stor sak opp i dette. Litt betaler de jo igangsetterne/’kapitalistene’. Og de som produserer og/eller kjøper betaler jo også skatt. Felleskapet får altså penger inn slik at de som utfører nødvendig felles- arbeid ( f.eks. veibygging og sykehus) i nasjonen også kan kjøpe de produserte varene de trenger. Enten det er mat eller vesker.

    MEN. At vi har et politisk & penge-økonomisk system som gir disse (styrt-) rike politisk makt er det underligste opp i dette. Hva slags forestilling er det vi har om penger? Er det mer enn byttemidler? Har de en egenverdi ? – At de også skal gis politisk makt?
    Likeså at vi har myndigheter ( f.eks. i Norge) som konfiskerer/ilegger innbyggerne ekstra skatt/avgifter ( 60 milliarder) på livsnødvendigheter slik at innbyggerne ligger våken om natta i frykt for ikke å kunne betale disse livsnødvendighetene, som strøm er i et vinterland. – Altså blir fattigere i opplevd velstand.
    – Mens deres myndighetene/politikerne altså blir styrt-rike. – Uten å produsere noe.

    Hva er så forskjell på en styrtrik kapitalist-stat og en styrt-rik privat-kapitalist?
    – For samfunnet, og innbyggernes opplevde velferd.

    Man angriper altså små-kapitalistenes lekestue. ( – som tross alt setter i gang en arbeids-aktivitet.)
    – Og løper jublende inn i stats-kapitalistene/ stats- kapitalismens øverdøvende helvete.

    Om noen setter i gang produksjon av noe nødvendig i en nasjon. F.eks produksjon av spader. Og gjør dette på en slik effektiv måte at brukerne/kjøperne må bruke færre av sine livstimer for å kunne kjøpe sin spade. De som effektiviserer/setter i gang produksjonen blir kanskje rike. Det er nok en stor del av deres beveggrunner for å sette i gang en (f.eks. ) spade-bedrift.
    – Men ikke på bekostning av kjøperne/innbyggerne . Disse blir også rikere, gjennom å få et produkt de må arbeide kortere tid for å få tak i.
    Selv om de politiske myndighetene, stats-kapitalistene, forlanger å få sin prosent av salgsprisen, til sitt levebrød/byråkrati. (Gjerne en høyere ‘inntjening’ i prosent enn den private igangsetteren.) Slik at innbyggerne må betale mer i penger eller arbeidstid for å få sitt nødvendige produkt.

    Hvorfor har dette blitt en politisk kamp-sak? ( -for v.sida?)
    Igjen:
    Man angriper altså små-kapitalistenes lekestue. ( – som tross alt setter i gang en arbeids-aktivitet.)
    Og løper jublende inn i stats- kapitalismens øverdøvende helvete.

    Hva ligger bak?
    Hva vil de sinte ‘ anti-kapitalistene’ ha?
    En enda sterkere kapitalistisk stat? Med enda større ‘inntjening’/ avgifter for å betale sine byråkrater /’arbeidere’ for å få enda større makt?

    – Eller større opplevd velstand og frihet, med flere frie livstimer for befolkningen.
    Og en offentlig stor-samtale om hva slags rolle penger har/skal ha i i et samfunn.
    Og hva slags rolle en statsadministrasjon skal ha i et samfunn, f.eks. i forhold til innbyggerne.

    Svar
  • .Jan Zörlie
    7 august 2023 14:46

    Jeg så at det var en ökonom som uttalte seg om Nordmenns pengeproblemer.Jeg vet ikke om hun var glad eller ikke ,men hun sa.Korrigeringen er igang.Jeg forsto det slik at hun mente at det ökonomiske systemet,s pengepolitikk hvor vi betaler mer og mer for mindre og mindre bare er en korrigering som Bankoligarkene må foreta for å opprettholde sitt eget system.Kan dette systemet väre sundt eller sönder ?.
    Idag leser jeg at gode nordmenn som har fulgt systemets spillregler er i ferd med å miste sine boliger eller hva,de tok på seg sine forpliktelser utifra gårsdagens forutsetninger.De har ikke gjordt noe galt,de har bare ikke penger nok til å betale det de har forpliktet seg til.Og grunnen til at de ikke kan betale,det skyldes «korrigeringen».
    Men,tenker jeg,det er jo typisk norsk å väre god,så det norske folk som er kjent for å väre humane,rettferdige og solidariske,som hiver grådighet og egoisme til side,de vil nok gi beskjed til rette instanser om at nå,nå er det nok,ingen skal miste hus og hjem i norge for ikke å ha gjort noe galt.
    Ikke, om det gode norske folket lar bankene rane gode skattebetalere,ikke om det gode norske folket godtar at det nå skal bli det gode norske folkets skattepenger som skal hjelpe disse som ikke har gjort noe galt med å komme på bena igjen via skattepenger som går til tanter og onkler innen sosialomsorg som ivrig skaffer de nye klientene bosted i hospitser eller leieboliger med husleier som må betales av penger som kalles offentlig stötte som igjen er skattepenger.
    Det er typisk norsk å si at nok er nok,er det ikke,kanskje ikke ?.

    Svar
  • .Jan Zörlie
    7 august 2023 17:18

    Nei nå,tenk så dårlig moral folk har.Nå meldes det at det er ikke bare sinnasnekker,n som unnlater å betale i de ubemannede kassene hos matvarekjedene,det er nå blitt et så stort problem at matvarekjedene har begynt å bemanne kassene igjen.Disse unnalurerne,disse moralsk fordervede,de gjör visst alt for å klare inflation/deflasjon/stagflasjons trykket.Nei,hiv dem i fengsel,ta fra dem alt.Ikke sant Rema,Rimi,Kiwi,coop ?.Fengselsregningen tar vi,skattebetalerne,skulle bare mangle.
    Noen ganger tenker jeg at,hva om vi kastet de rette i fengsel ?,med de rette mener jeg de som stjeler fra de svake og som gang på gang viser sin vilje til å oprettholde et system som ikke folket har fått velge.Det tror jeg hadde blitt billigere og mer rettferdig.

    Svar
  • Northern Light.
    11 august 2023 18:50

    Ytterligere 165 millioner mennesker er lagt til verdens en milliard fattige, og det med stigende kostnader for betjene statsgjeld.
    Av Jean Shaoul.
    Del 1. Tall utgitt av FNs utviklingsprogram (UNDP) avslører de mange krisenes ødeleggende innvirkning på verdens fattigste mennesker. Covid-pandemien, levekostnadskrisen, inflasjon, stigende renter, økningen i dollarens verdi, og den USA-NATO-ledede krigen mot Russland i Ukraina.

    Antallet mennesker som lever for mindre enn $ 3,65 dagen, har fra 2020 til 2023 steget med ytterligere 165 millioner. En forverring er i vente, ifølge UNDPs nye rapport, «Den menneskelige kostnaden for manglende handling: Fattigdom, sosial sikkerhet og gjeldsbetjening, 2020-2023». Her forutses det at de fattigste 10 prosent av verdens befolkning, vil være den eneste gruppa som innen 2023 ikke har kommet tilbake til sitt nivå for realinntekt per capita fra før pandemien.

    De unge er den verst rammede, der barn under 18 år utgjør en svimlende halvpart av fattige, hele 566 millioner. Rundt 27,7 prosent av barna og 13,4 prosent av de voksne er fattige. Fattigdom rammer hovedsakelig rurale områder i alle verdens regioner, og 84 prosent av de fattige bor på landsbygda. De langsiktige implikasjonene er svimlende. Dette betyr en hel generasjon av underernærte barn som lider av kronisk sykdom, presterer dårlig på skolen og går lave inntekter og mangel på muligheter i møte.

    Som UNDP forklarer blir krisa ytterligere forverret av offentlig gjeld, som de siste tiårene har økt over hele verden. Mens rentenivåene i 2020 og 2021 var svært lave – og sentralbankene pumpet inn milliarder av dollar for å støtte opp finanssystemet etter pandemien– begynte sentralbankene i 2022 å heve rentene raskeste enn de har gjort på fire tiår, for å forårsake en resesjon og dempe arbeiderklassens krav om lønnsøkninger for å møte de skyhøye levekostnadene.

    Dette førte til en stigning av den amerikanske dollarens verdi, som er tilknyttet mange internasjonalt omsatte basisvarer, samtidig med en økning av inflasjonen og skyhøye statsgjeldskostnader. Dette rammet spesielt fattige land med valuta knyttet til dollar, som Sri Lanka, Libanon og Egypt.

    Dette skrustikke-grepet på mange fattige land, gjør det umulig for deres regjeringer å yte sosialhjelp og offentlige tjenester nødvendige for å kunne motstå fattigdom, humanitære kriser og nødssituasjoner. Ifølge UNDP betalte 46 land i 2022 mer enn 10 prosent av deres statsinntekter i gjeldsrenter, mens 25 utviklingsland – det høyeste antallet siden 2000 – brukte mer enn 20 prosent på å betjene gjeld.

    Svar
  • Northern Light.
    11 august 2023 18:53

    Del 2. Et gjennomsnittlig lavinntektsland brukte i 2022 11 prosent av statsinntektene på å betale gjeld, til sammenligning med 3,8 til 4,8 prosent i 2011. Kostnaden med å betale gjeld tas av de allerede lave beløpene som brukes på helse, utdanning og sosial sikkerhetsnett, og driver mange ut i reell nød. Dette har også gjort det umulig for disse landene å bygge infrastruktur. Etter fjorårets katastrofale oversvømmelser i Pakistan, tok regjeringen på seg langt mer gjeld enn den mottok i internasjonal humanitær bistand, som fortærer enorme 40 prosent av statens inntekter.

    FN-organet Food and Agriculture Organisation (FAO) rapporter at det i 2022 var 783 millioner mennesker som sultet, og innen 2030 vil det være 600 millioner mennesker som er kronisk underernærte. Mer enn 3,1 milliarder mennesker, 42 prosent av verdens befolkning, hadde i 2021 ikke råd til et sunt kosthold, og 2,4 milliarder hadde i 2022 en usikker tilgang på mat, det er 29,6 prosent av verdens befolkning, mens mat- og energigigantene i 2022 mer enn doblet deres profitt.

    De internasjonale bankene, finansinstitusjonene og låneinstitusjoner som Verdensbanken og IMF, belaster også fattige lande langt mer enn rike land. Ifølge FNs Global Crisis Response Group har afrikanske land rentenivåer fire ganger høyere enn USA, og åtte ganger høyere enn Tyskland.

    GCRG påpeker at det ville koste rundt $ 14 milliarder, eller 0,009 prosent av det globale 2022-BNP, å løfte de 165 millioner menneskene til over $ 3,65 dagen. Dette er mindre enn 4 prosent av det samlede beløpet på $ 370 milliarder som lav- og mellominntektsland i 2022 betalte for å betjene deres utenlandsgjeld.

    Dette er bare en forsvinnende liten del av verdens 2 640 milliardærers formuer, som ifølge Forbes’ milliardærliste har eksplodert til $ 12,2 billioner på grunn av covid-pandemien og krigen i Ukraina. Men det økonomiske systemet som produserer fenomenale rikdommer for verdens selskaper og finanseliter, og sult, fattigdom og akutt lidelse for milliarder, vil ikke tolerere en slik løsning.

    Elimineringen av fattigdom og sult krever en enhetlig kamp mot hele kapitalistsystemet, og for sosialisme, ført av arbeidere og de rurale massene i både rike og fattige land.

    Fra World Socialist Web Site, publisert 3 august 2023.
    Shaoul er professor ved Manchester Business School, University of Manchester.
    En forkortet lengre artikkel. Orginalartikkel: Ytterligere 165 millioner mennesker lagt til de mer enn én milliard i fattigdom, med stigende kostnader for offentlig gjeldsbetjening.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Professor advarer – Stopp nå!

Covid-«vaksineringen» er den største fiaskoen noensinne

Forrige innlegg

Tyske myndigheter med åndenød

Satire fører til panikk hos tyske medier og myndigheter

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.