Avskaffelsen av 1. mai
Av Jan Hårstad

Det er klart: at SV og Rødt kapitulerte for Nato fikk umiddelbart nærmest historiske konsekvenser. Jeg har sluttet å se nyheter på tv fordi begge de norske kanalene er intet annet enn krigspropaganda for Nato-kriger. Men kvelden 1. mai satte jeg meg godt til rette i godstolen, 80 år gammel gubbe, for å se landsdekkende reportasjer fra 1 mai-togene. Sånn har det vært helt fra den tid tv kom til Norge. Lange og omfattende reportasjer fra Tromsø til Stavanger, fra Bergen til Oslo.
Det var omtrent ingenting, litt Raymond på Youngstorget og Støre på mjøsbyene. Noen minutter tok det. Det var den store arbeidernes dag. Frankrike i brann.
Nå kan man ikke skylde på produsentene av disse reportasjene. Men det er klart at når de selvutnevnte arbeiderpartiene har blitt Nato-krigspartier og jobber for det Grønne Skiftet som forminsker arbeiderklassens levestandard, så trekker jo også tv-selskapene den konklusjon at dette med 1. mai har ingen mening lenger i Norge. Dagen er avskaffet av «venstresida» og det i en situasjon hvor konfliktene tårner seg opp overalt i den øvrige verden.
En hel generasjon har fått en sprøyte via SVs og Rødts kapitulasjon:
Nå kan også VI glemme alt det vi engang ivret for.
Sånn er tidsånden og faktisk er Se og Hør, VG, Dagbladet og alle idiotprogrammene på tv ett og samme prosjekt: hvordan ombygge mennesker til å bli en ren konsumentbrikke i det globalistiske maksineriet. Intet mer.

Jeg som har vært fotballspiller og fremdeles følger jeg litt med. På disse tv-kanalene kan du nå se både to og tre fotballkamper samtidig fra alle verdens hjørner. Helt åpenbart er det slik at maktene tilrettelegger for at et moderne menneske egentlig ikke skal interessere seg for noe annet enn underholdningsvas, fotball og konsum. Intet annet.
Helt åpenbart har makten seiret i denne kulturelle og psykologiske krigen. Det globalistiske prosjektet leder denne kampen med minst 5-0.
Nå gikk jeg inn på webben revolusjon og på tjen-folket for å se om det var noe liv der av reportasjer. For især nymaoistene har ivret for at folk må ut på gata. Ikke et eneste foto av noe folk på gata, men masse fotografier av opphengte flagg med kommunistiske symboler.
Og fra Bergen på en plakat: «NED MED RUSSLANDS ANGREPSKRIG MOT UKRAINA.» Hæh? Det er jo Jens og Natos og USAs parole! Dette er de norske «antiimperialister» som skal være et alternativ til Rødt! En tror knapt sine egne øyne.
Vi har jo her på derimot.no gjentatte ganger påpekt at at i forhold til antallet stemmeberettigede i dette landet, er Norge suverent den største bidragsyteren til Nato-krigen i Ukraina i verden.
Nobelfredsprislandet! Så leser jeg på Forsvarets Forum at en fremstående AP-kar ved navn Tore O.Sandvik pusher på for at Norge skal sette av nye 32 milliarder kroner til vårt Nato-forsvar styrt via fire autonome amerikanske baser.
En kan ikke bare skylde på elitene og globalistene. Det norske folk har latt seg hjernevaske av medias livstilsmodeller og blitt et lett bytte for planene til Soros-Klaus Schwab og World Economic Forum. Vi må holde oss til realitetene.
Forsidebilde: Tim Mossholder
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 423 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Ein av våre 30 allierte brukar 10 gonger meir på militæret enn Russland. I den siuasjonen ser det ut til at det er heilhjarta oppslutning om at det no hastar voldsomt med ei enorm norsk opprusting. Det må bli meir krig av slikt.
Noreg har hatt flaks og ført dei ferskaste krigane sine på annan manns grunn. Flaks kan ikkje vara evig.
Veldig bra argument fra Hårstad at det grønne skifte forminsker arbeiderklassen sin levestandard. Helt riktig det grønne skifte er en distraksjon som lokker folk i ei felle som minsker og reduserer velferdssamfunnet.
«Men det er klart at når de selvutnevnte arbeiderpartiene har blitt Nato-krigspartier…»
‘Krigsindustrien, den nye olja.
Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen. USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
…Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. ‘
dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356