En varsler motsier den offisielle fremstillingen av dronehendelsen i Leipzig. Opplysningene reiser spørsmål om hendelsen kan ha vært iscenesatt for å begrunne nye tyske tiltak mot Russland.

Falsk flagg-operasjon? Varsler motsier den offisielle versjonen av dronehendelsen i Leipzig

En varsler skal ha kontaktet en journalist og motsagt den offisielle versjonen av dronehendelsen. Det er oppsiktsvekkende fordi hendelsen ble brukt som påskudd for tiltak fra den tyske regjeringen som den russiske utenriksministeren har karakterisert som en vei mot krig.

Av Anti-Spiegel

Det oppsto umiddelbart tvil om den offisielle versjonen av dronehendelsen i Leipzig. I den første versjonen som ble kjent, skal dronen ha fløyet rundt på flyplassområdet i mange timer før den endelig ble oppdaget. Overvåkingskameraene skal ha registrert den første gang omkring klokken 19.30, men først fire timer senere skal en flyplassansatt ha oppdaget og uskadeliggjort den. Bortsett fra at det ikke finnes noen fornuftig grunn til at en angriper skulle la dronen fly rundt der i fire timer før den ble oppdaget, finnes det meg bekjent ingen kvadrokopterdroner med batterikapasitet til fire timers flytid.

Også forklaringen innenriksminister Dobrindt ga den 1. september, var avslørende. Han la ikke frem noe som kunne dokumentere hans påstand om russisk ansvar. I stedet sa han bare at uspesifiserte «opplysninger» «klart tydet på russisk innblanding». Det er svært lite å bygge på når man deretter vedtar tiltak som i Moskva oppfattes som et uttrykk for krigsvilje, slik den russiske utenriksministeren Lavrov formulerte det.

Den tyske regjeringens påstand om at komponentene i den angivelige høyteknologiske dronen klart peker mot Russland som gjerningsmann, er også rent nonsens. Grunnen er enkel: Både Ukraina og Russland bruker kvadrokopterdroner som enten er produsert i Kina eller satt sammen av kinesiske komponenter. Bildene som hittil er vist av dronen, tyder heller ikke på et høyteknologisk objekt, men på en vanlig kommersielt tilgjengelig drone.

At dronen ble styrt ved hjelp av et SIM-kort, er heller ingen indikasjon på Russland. Dersom det overhodet peker mot noe land, er det Ukraina, som i lang tid styrte sine droner via SIM-kort under angrep mot Russland. For å stanse denne praksisen måtte Russland innføre en regel om at ethvert SIM-kort som kommer inn i Russland fra utlandet, automatisk sperres i 24 timer. Dette skaper store problemer for reisende, fordi SIM-kortene deres ikke fungerer de første 24 timene etter innreise i Russland.

Det fantes altså allerede mange grunner til å tvile på den offisielle versjonen. Russland ville heller ikke ha hatt noen nevneverdig fordel av angrepet. Vesten har tilstrekkelig mange fraktfly, og ødeleggelsen av ett fly i Leipzig ville derfor ikke ha vært verd risikoen ved en slik operasjon.

På den andre siden er hendelsen til fordel for Ukraina, som gleder seg over enhver ytterligere ødeleggelse av forholdet mellom Tyskland og Russland. Den er også til fordel for den tyske regjeringen, som ønsket å bruke den mot AfD i innspurten av valgkampen i Sachsen-Anhalt. Dette virket imidlertid snarere mot sin hensikt, fordi man i Øst-Tyskland forstår at angrepet ikke ga noen mening sett fra russisk side, mens det ga mening sett fra Kiev, Brussel og Berlin. Hvorfor skulle russerne gjøre noe som propagandamessig gagner deres motstandere, men ikke gir Russland noen nevneverdig fordel?

Nå har det oppstått ytterligere tvil om den offisielle versjonen, noe blant andre TKP allerede har omtalt.

En varsler står frem gjennom Anatolij Sjarij

Saken dreier seg om den ukrainske politikeren og bloggeren Anatolij Sjarij, som allerede for flere år siden ble dømt in absentia (uten å være til stede i retten) for landsforræderi i Ukraina på grunn av sin kritikk av de ulike regjeringene. I dag bor han i Spania. Vestlige medier omtaler Sjarij som «prorussisk», men det er ikke riktig. Han kritiserte både den angivelig prorussiske regjeringen som styrte Ukraina før Maidan, og regjeringene som kom til makten etter Maidan.

Sjarij er trolig Ukrainas mest leste politiske journalist. På Telegram har han over 1,6 millioner følgere. Han er også aktiv på X, men har der «bare» knapt 280.000 følgere.

Interessant nok publiserte han innlegget om hendelsen i Leipzig og varsleren som kontaktet ham, bare på X. Til orientering oversetter jeg her det Sjarij skrev.

Begynnelsen på oversettelsen:

Den 1. august 2024 tok sju klimaaktivister fra bevegelsen «Siste generasjon» seg ulovlig inn på området til Leipzig/Halle lufthavn. De klippet hull i det ytre sikkerhetsgjerdet på tre forskjellige steder og kom seg inn på flyplassens sikkerhetsområde.

Fem av aktivistene klarte å lime seg fast på taksebanene, mens de to andre ble stanset før de fikk gjort det.

Allerede i 2024 forelå det dermed et dokumentert tilfelle hvor uvedkommende om natten klarte å bryte seg gjennom den sikrede yttergrensen og få direkte adgang til det operative flyplassområdet ved Leipzig/Halle lufthavn.

På denne bakgrunnen bør man være særlig oppmerksom på en beretning jeg har mottatt fra en flyplassansatt om en annen hendelse, denne gangen med en drone.

Hans beskrivelse avviker betydelig fra fremstillingen som er blitt spredt i mediene.

Hendelsen fant sted om natten mens et fraktfly ble lastet på oppstillingsområde 2, hvor blant annet DHL-fly blir ekspedert og Antonov-fly er stasjonert.

Flyplassansatte hadde allerede tidligere lagt merke til droner i området rundt flyplassen.

I nærheten av veien S8a, som går langs grensen til flyplassområdet, finnes det en nødport og et sted med god utsikt over rullebanen.

Om natten oppholder flyentusiaster, såkalte spottere, seg av og til der for å fotografere fly som tar av og lander.

Kilden forteller at droner også tidligere var blitt observert flere ganger i dette området, men at de vanligvis verken nærmet seg mennesker eller fly.

Denne gangen var situasjonen annerledes. Under lasting begynte en liten drone å sirkle i nærheten av fraktflyet, før den ble hengende i luften rett ved siden av en ansatt.

Ingen av de tilstedeværende kunne se nøyaktig hvor den var kommet fra.

Da dronen kom nær nok, brakte den ansatte den ned på bakken og holdt den fast med hånden. Propellene ble skadet under dette. Deretter meldte han over radioen at dronen befant seg på bakken.

Innsatsstyrkene kom i løpet av få minutter

Det som skjedde etterpå, oppfattet kilden som svært uvanlig. I løpet av få minutter kom politibetjenter, bombeeksperter, brannmannskaper, fjernsynsteam og utstyr for uskadeliggjøring av eksplosiver til stedet, blant annet en spesialrobot.

Den ansatte forteller at hastigheten de ankom med, vakte spørsmål blant flyplasspersonalet. Flyplassen ligger omkring 20 kilometer fra Leipzig. Man kan ikke uten videre kjøre frem til terminalen og gå inn på det avsperrede flyplassområdet.

Utenforstående må gjennom sikkerhetskontroller og innhente nødvendig tillatelse, blant annet et dagskort, for å få adgang.

Kilden vurderer det slik at bare prosessen med å få adgangstillatelse og passere kontrollpunktet tar tid.

Han forstår derfor ikke hvordan et spesialteam, et fjernsynsteam og tungt utstyr kunne komme seg ut på flyplassområdet nesten umiddelbart etter radiomeldingen.

Kilden motsier særlig sterkt opplysningene om at dronen angivelig skal ha vært utstyrt med sprengstoff eller en tennmekanisme.

Den ansatte som brakte dronen ned med hendene, så verken en tennmekanisme eller sprengstoff festet til den.

Kilden sier videre at fotografiene som senere ble offentliggjort i mediene, hvor dronen vises med sprengstoff liggende ved siden av, ikke tilsvarer det flyplasspersonalet opprinnelig så på funnstedet. Omtalen av det tsjekkiskproduserte sprengstoffet «Semtex» vakte særlig mistanke hos ham.

For kilden fremsto dronen som et lite og rimelig forbrukerprodukt, hovedsakelig beregnet på fotografering og videoopptak.

Han tviler på at et slikt apparat overhodet kunne ha fraktet noen nevneverdig ekstra nyttelast.

Den ansatte som personlig hadde brakt dronen ned, var i ettertid opprørt over hvordan hendelsen ble fremstilt for offentligheten. Han kunne imidlertid ikke uttale seg åpent fordi han fryktet å miste jobben.

Politivakt ved nødporten

Kilden peker også på situasjonen ved flyplassen etter hendelsen. Politibetjenter skal nå være stasjonert døgnet rundt i nærheten av nødporten ved S8a. Dette er stedet hvor flyspottere tidligere samlet seg om natten, og hvorfra droner av og til var blitt observert.

Det finnes dermed to grunnleggende forskjellige versjoner av det som skjedde.

Den offentlige versjonen omfatter oppdagelsen av et potensielt farlig ubemannet luftfartøy og den påfølgende reaksjonen fra nødetatene.

Flyplassmedarbeiderens versjon forteller derimot at en vanlig, liten sivil drone dukket opp på flyplassområdet og ble brakt ned av en ansatt. Nesten umiddelbart fulgte en reaksjon fra sikkerhetsmyndighetene og mediene som, sett i lys av omfanget, virket uvanlig godt forberedt.

Flyplassmedarbeiderens beskrivelse beviser naturligvis ikke i seg selv at hendelsen var iscenesatt eller utgjorde en provokasjon.

Det ville kreve uavhengige beviser å trekke en slik konklusjon.

Uttalelsene hans reiser imidlertid en rekke spørsmål som kan undersøkes:

På hvilket nøyaktig tidspunkt ble dronen oppdaget og radiomeldingen sendt?

Når ble politiet, bombeekspertene, brannvesenet og journalistene varslet?

Når ankom de enkelte innsatsstyrkene og personene faktisk det avsperrede området?

Hvem oppdaget først det angivelige sprengstoffet, og når skjedde det?

Var det forsvarlig festet til dronen da den styrtet?

Hvem undersøkte gjenstanden først?

Finnes det bilder av dronen som ble tatt før bombeekspertene ankom?

Og hvordan kom medierepresentantene seg inn på flyplassområdet?

Svar på disse spørsmålene ville gjøre det mulig å skille mellom bekreftede omstendigheter og vitneforklaringer og å rekonstruere det faktiske hendelsesforløpet.

Slutten på oversettelsen.

Nå kan hver enkelt leser selv tenke over hvor overbevisende dette virker, og hva det ville innebære dersom hendelsen faktisk var en falsk flagg-operasjon utført av den tyske regjeringen for å skape et påskudd for de nye antirussiske tiltakene.

I Russland, hvor ingen tror på den tyske regjeringens versjon, blir hendelsen i Leipzig allerede sammenlignet med angrepet på radiosenderen i Gleiwitz – den falsk flagg-operasjonen som Hitler-Tyskland brukte til å innlede andre verdenskrig. Enhver kan også selv vurdere om det bare var en tilfeldighet at den tyske regjeringen offentliggjorde anklagene nettopp 1. september, på årsdagen for angrepet på radiosenderen i Gleiwitz og begynnelsen på andre verdenskrig.

Forsidebilde: KI-generert