ALARM!! ALARM: VÅREN KOMMER TIDLIGERE

Av Morten Jødal

På kammerset til Astrid Rommetveit i NRK (sjefs-klimajournalist-inkvisitør) letes det fra morgen til kveld etter tegn på «den brennende kloden», på selveste «klimakrisen».

Hvor kan den være i dag, mon tro? Best av alt er det å få dommedag presentert av klimapresteskapet, selveste meteorologene. De er jo fast med på Dagsrevyen, og er lette å be. Oftest er det «2050» (Bente Wahl, som allerede har presentert en værmelding for midten av dette århundret) som sorgtungt beretter om vår dystre framtid, altså et klima som ikke er stabilt.

For stabilitet må vi ha. Politikerne ønsker det jo vedtatt i lovs form.

I går var det Reidun Gangstø Skaland som bedrøvet beskrev avvik fra gjeldene 30-årsperiode, altså det Leif Juster betegnet som «mot normalt». Vi fikk se bilder av den grusomme og truende våren, og krokus. Krokus i mars – da står ikke verden til påske. Og i påsken må vi visstnok stadig høyere til fjells, for å kunne være ekte norske. Altså gå på ski. Kommer våren tidligere, trues vi med ødelagt natur, og et sviktende landbruk. Og flom.

Faget historie har disse 2050-ene og Skalandene droppet på skolen. Og mye av biologiundervisningen. For vi vet at et varmere klima, opp gjennom århundrene, har gitt bedre matvareproduksjon, og mindre sult. I varme år og perioder får fuglene gjerne fram to kull med unger. Og de gir blomstrende kulturer. De store katedralene i Europa ble påbegynt under varmeperioden i middelalderen. Også vår egen Nidarosdom. Da var det overskudd i økonomien, og folk klarte mer enn å bare overleve.

Vi vet dessuten at sen vår gir de verste flomskadene. Storofsen i 1789 kom som en følge av en iskald vinter, med dyp tele og snø som ikke smeltet i fjellet før langt ut i juli. Sammen med voldsomt regn ga dette den verste flommen vi kjenner til i nyere tid i Norge. Det skjedde da det var kaldt, og våren kom sent.

Så Reidun Gangstad Skaland tar feil. Vi skal ikke frykte at snøen forsvinner litt tidligere i mars eller april, og at krokusen blomstrer. Vi skal nyte det, og feire at vinteren slipper taket. Og vi skal huske at naturen ikke er stabil, og tilpasset endringer. Men vi skal alltid ha i bakhodet: både for natur og kultur er varme å foretrekke framfor kulde.