POSTED IN Miljøpolitikk

Vannkrise i California.

Systemet som skulle forhindre det fungerer ikke.

7 kommentarer

– Californias vannmangel er politisk

Av Jan Herdal

– Bør vi ha vannmangel tidlig i vårt andre tørrår på rad? Nei. Reservoarene våre ble bygget for å garantere fem års sikker vannforsyning for alle brukere, og de var breddfulle i juni 2019.

Kirsti Diener, kjent vannekspert og en av Californias mange jordbrukere, har i lengre tid vært opptatt av delstatens vannmangel. For henne er ikke årsaken klimaendringer, men dårlig politikk. Demokratene har styrt California i 40 år, og er blitt svært egenmektige. 

(Jeg får ikke linket til hennes FB-side. Men du kan kopiere denne lenken og lime den direkte inn i nettleserens adressefelt, og du vil forhåpentlig få tilgang til mye informasjon om Californias vannkrise: https://www.facebook.com/groups/1618715255012234/user/1553150988/)

Nå erklærer guvernør Gavin Newsom igjen tørke, og truer med nødtiltak.

California har til alle tider vært hjemsøkt av tørke. Den er syklisk, og spenner ofte over flere år i trekk. Derfor gikk både delstaten og føderale myndigheter tidlig i gang med å bygge ut det som skulle bli USAs største vannreservoarsystem. 

Det går i grove trekk ut på å kanalisere overskuddsvann fra tidligere ofte flomherjede områder, og over til de store, mer vannfattige jordbruksområdene. Takket være dette systemet utviklet California seg til USAs viktigste jordbruksstat.

Guvernør Gavin Newsom

I dag dekker jordbrukslandet 42 prosent av delstatens overflate. Her dyrkes en tredel av USAs grønnsaker, og to tredeler av frukten og nøttene. Avlingene høstes stort sett av underbetalte, illegale innvandrere. 

Bare Texas ligger foran i kvegdrift, og meieriindustrien er delstatens største i omsetning.

Shasta Dam er Californias største vannreservoar, og hjørnesteinen i det gigantiske Central Valley Project. I juni 2019 var den fylt opp til 98 prosent. Snaut to år seinere, i mai i år, var den nedtappet til 42 prosent. Det nest største, Oroville, ble tappet ned fra 98 til 37 prosent i samme periode. 

Flere mindre reservoar har hatt samme utvikling. Hvor er det blitt av vannet?

Det er nettopp svaret på det spørsmålet som gjør Kristi Diener og mange jordbrukere med henne så forbannet. De har over år sett på at en stadig større del av den livsviktige, dyrebare magasinvaren som skal brukes til mennesker og matproduksjon, går rett i havet – ubrukt.

Demokratenes mer eller mindre vel begrunnede miljøvernpolitikk har de siste 30 år eller så krevd stadig mer vann. Nå begynner det å bli vanskelig for alvor. 

Med Central Valley Project Improvement Act i 1992 forsvant vann tilsvarende årsforbruket til 8 millioner mennesker. Siden gikk det slag i slag, og innen 2009 hadde naturvernet ifølge Diener beslaglagt vann tilsvarende hele innholdet i Shasta og Oroville. 

I dag sluker miljøtiltak 50 prosent av vannet i systemet, jordbruket 40 prosent og «mennesker og industri» bare 10 prosent. Og det presses på for stadig nye tiltak.

Mye vann brukes til å hindre saltvann i å trenge inn i deltaet som dannes av elvene Sacramento og San Joaquin. En velbrukt begrunnelse er å redde fiskearten Delta Smelt, en 5-7 centimeter lang fisk som ingen har greidd å observere på årevis.  En sjelden lakseart synes parkert på 1100 individer. Vannflommen synes ikke å ha hjulpet.

Slik er stoda i California i øyeblikket. Regimekontrollerte amerikanske medier har allerede forskriftsmessig fyrt opp under tesen om menneskeskapte klimaendringer. Hakket i plata når vel snart norske filialer.

Forsidebilde: Peter Mizsak



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 440 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • «med å bygge ut det som skulle bli USAs største vannreservoarsystem. »

    Kanskje Norge/Stoltenberg/Nato kan hjelpe?
    Vi /de har jo tatt livet av Gadaffi så han kan dessverre ikke hjelpe.

    Blant bombemålene for norske F-16 var fabrikken som produserte store betongrør som inngikk i «Great Man-Made River Project» som Gadaffi satte i gang for å bringe enorme mengder grunnvann under Saharas sand til kysten for å skaffe Libya drikkevann, og vann for å dyrke mat der det tidligere var ørken. Det var på den tiden et av verdens største byggeprosjekter, og norske ABB var leverandør av kraftforsyningen.
    Bombingen av GMMR var helt klart en krigsforbrytelse. Men så lenge forbrytelsen begås av oss selv, eller våre venner, så er det helt ok og vi glemmer det fort.
    Når vi ser hva norske bomber gjorde i Libya, vår militære støtte til «moderate», muslimske grupperinger i Syria (som vår villfarne statsminister formulerte det), vanviddet i Afghanistan og Irak, så er det på høy tid at noen på Stortinget stiller spørsmål hva vi driver på med i verden.

    Men noen spørsmål kommer nok hverken stortinget eller media med. ( Og de Libyske regjeringsbygningene har jo også Norge bombet i stykker.)

    Og vårt storting/politikere later som om de gjør noe konstruktivt og kaster bort enda flere uproduktive arbeidskrefter på et fordyrende parti-politisk spill om Oslos vannforsyning.

    Har Norge råd til slik politikere lengre?
    Har verden råd til norske «politikere» lengre?

    Svar
    • Tor Larsen
      19 juli 2021 8:52

      Den 25. mai 2018 var der muligheter for representantene til å si sin mening i en stortingshøring. Ingen representant fra «Stortingspartiet» som man kan kalle den samlede massen av Norges politiske partier sa meg bekjent ett kløyva kritisk ord.

      Svar
  • Olav Sæther
    16 juni 2021 16:25

    Våre politikere er ukritiske til USA, og det meste av all galskapen kommer derfra.
    Mener å huske at det var planlagt en kanal i The Rockies som skulle bringe vann helt fra Canada til California. Vet ikke hvordan det gikk med det, amerikanere er vel mer opptatt med å ødelegge andre land.

    Svar
  • John Enebak
    16 juni 2021 21:21

    Takk for en interessant artikkel. Jeg har slekt som bor nord for San Francisco og de snakker mye om dette. De er bekymret, for det ser ut til å gå lukt åt skogen med avlingene i området. Idag sendte de over en videosnutt fra et besøk ved reservoaret Lake Edison. Det ser dramatisk ut.
    https://youtu.be/mUhRDuolf4o

    Svar
    • Er det tappet for vann mye uten kontroll? Så mye vann fordamper ikke så lett/fort.
      Og som O.S skriver over, så kan vann transporteres , hvis man vil. (-akkurat som olje)

      Svar
  • Den som kontrollerer vann og matressurser kontrollerer verden. Under O(bummers)bama ble enorme områder med klart friskt vann lagt inn under «staten» som «natur-reservater», ute av touch for vanlige mennesker. Muligens en sammenheng her? Klanen står på for sitt NWO, det er i hvert fall helt sikkert. Vi har i mange år hørt om dommedagsprofetiene om vann og matmangel (hvis vi ikke gjør slik og slik!). Fakta er at om det skulle mangle drikkevann finnes det noe som heter avsalinerings-anlegg (ja av-salting av havvann, finnes også ombord i alle større skip) Brukes noen få plasser på kloden ellers, bl.a. på Kanari-øyene. Fakta viser at omlag 40% av verdens matproduksjon kastes og destrueres hvert år (for å holde prisene oppe?) Så man kan ikke si at vi i hverfall foreløpig har noen «krise» på disse områdene. Det hele er politikerskapt propaganda, pålagt dem av den samme gjengen som skal være «overkikadorer» i «Den Nye Verden».

    Svar
    • Tor Larsen
      19 juli 2021 9:00

      Lederen for FNs matvarefond (UN Food Relief Agency) advarte i april 2020 om en «globalt omspennende matvarekrise av bibelske proporsjoner» grunnet Covid-19. Talsmannen burde jo heller ha sagt «grunnet tiltakene,» men gjorde det selvsagt ikke. Like selvsagt må de som konsekvens få lov til å danne sin verdensregjering. Ellers så gjør de det jo bare igjen.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Rødt i Oslo:

Riktig, nødvendig og tøft

Previous Post

Punjab i Pakistan:

Sim-kortet blokkeres for de som ikke tar vaksinen?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.