POSTED IN Tyrkia, Valg

Valget i Tyrkia:

Hva betyr det for USAs tilstedeværelse i regionen?

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Forsoning mellom Tyrkia og Syria «vil avslutte USAs tilstedeværelse i regionen». Intervju med Aydin Sezer.

Vestlige medier har beskrevet søndagens presidentvalg i Tyrkia som den viktigste avstemningen i verden i 2023.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble først valgt til statsminister i mai 2003, og siden har han også blitt valgt til president.

Kemal Kilicdaroglu

Valget 14. mai er mellom den sittende Erdogan og Kemal Kilicdaroglu, som lover å forbedre Tyrkias forhold til USA.

Valg blir oftest vunnet på innenlandske spørsmål, og Tyrkia er i en økonomisk krise, med hyperinflasjon og en devaluert valuta, noe som gjør levekostnadene høyere enn velgerne kan huske.

Tyrkia sitter i krysset mellom Europa og Midtøsten, og hvem som styrer fra Ankara vil få konsekvenser i Vesten og Østen.

Steven Sahiounie fra MidEastDiscource intervjuet Aydin Sezer , statsviter, utenrikspolitisk analytiker, tidligere diplomat og økonomisk rådgiver ved de tyrkiske ambassadene i Kairo og Moskva for å få den bakenforliggende historien til dette valget og hva det kan bety for innenlandske velgere og regionale aktører.

Steven Sahiounie (SS) : Tyrkias president Erdogan la ut en video som har blitt kalt «manipulert» av eksperter, men prøver å fremstille opposisjonskandidaten på linje med den forbudte terrorgruppen PKK. Etter din mening, vil den videoen ha en effekt på avstemningen i valget?

Aydin Sezer (AS): Nei, det vil det ikke. HDP (Grønt Venstreparti) har allerede kunngjort sin støtte til Kılıçdaroğlu. Dessuten reagerer velgerne på AKPs koalisjon med HUDA-PAR, en like farlig organisasjon som PKK. Av denne grunn tillater ikke Erdoğan HUDA-PAR-tjenestemenn å snakke på valgmøter.

SS : Opposisjonskandidaten Kemal Kilicdaroglu sies å være en sekularist, mens Erdogan har blitt sagt å være assosiert med det muslimske brorskapet. Vil dette etter din mening spille en rolle i avstemningen? Er denne avstemningen mellom radikal islam, den politiske ideologien og sekulære verdier etablert av Ataturk?

AS : Ja, det er det. Helt sikkert. Men dette er ikke noe nytt. Det tyrkiske folket har kjempet denne kampen i årevis, og dette er første gang det er en mulighet for å få slutt på Erdogan-regimet.

SS : Erdogan har sagt at han ønsker å forbedre forholdet sitt til Syria, slik det nylig har blitt gjort av Saudi-Arabia og Den arabiske liga. Dette er et veldig stort skifte i utenrikspolitikken hans. Kilicdaroglu planlegger også å gjøre det samme hvis han vinner. Kilicdaroglu sier imidlertid at han vil styrke båndene sine med USA, og USA har fordømt enhver forsoning med Syria. Fra ditt perspektiv, ønsker tyrkiske velgere å forsone seg med Syria?

AS : Hovedårsaken til u-svingen i tyrkisk utenrikspolitikk er den økonomiske krisen i Tyrkia. Også under valgprosessen har Erdogan snakket med offentligheten om muligheten for å sende syriske flyktninger tilbake. Ved å gjøre det er det selvfølgelig nødvendig å slutte fred med Assad. Assad forlot imidlertid denne prosessen til etter valget. 

USA er ikke interessert i at Tyrkia slutter fred med Assad. Det er til og med mot denne prosessen. Dette er forståelig, fordi en fredsprosess ville avslutte USAs tilstedeværelse i regionen. Dette blir Kılıçdaroğlus første utenrikspolitiske utfordring. Kılıçdaroğlu har imidlertid et fast løfte til folket. Syriske flyktninger vil reise hjem innen to år. Derfor må et kompromiss med USA oppnås. 

Nesten hele befolkningen, inkludert AKP-velgere, ønsker fred med Syria. Nesten alle erkjenner nå at å gripe inn i den syriske borgerkrigen var en stor feil.

SS : Tyrkia har militære utposter i Idlib, Syria. Terrorgruppen Hayat Tahrir al-Sham under Julani har kontroll over området. Hvis Tyrkia og Syria forsoner forholdet deres diplomatisk, hva vil Tyrkia gjøre med de væpnede terroristene og deres allierte som inkluderer Al Qaida og sammenstilte grupper?

AS : Idlib-spørsmålet er et veldig komplekst problem. Du vet at Tyrkia er der for å bevare freden. Tyrkia fikk denne oppgaven i Astana-prosessen. Hovedmålet var å skille terroristene fra den moderate væpnede opposisjonen. Men i dag har Tyrkia blitt en tilhenger av terrorisme. 

I fredsprosessen forventes Al-Qaida-tilknyttede grupper å ta en tøff holdning mot Tyrkia. Dessverre vil Tyrkia måtte møte dette på en eller annen måte. Fred vil også ha en pris. For å være ærlig tror jeg verken Erdogan eller Kilicdaroglu vet hva de skal gjøre med det.

SS : Under Erdogan-administrasjonen ble 3,6 millioner syriske flyktninger sluppet inn i Tyrkia. Kilicdaroglu har lovet å sende dem hjem igjen. Etter din mening, hva ønsker de tyrkiske velgerne med hensyn til de syriske flyktningene, og hvor stor en faktor vil dette spille i avstemningen?

AS : Det har vært og vil være veldig viktig. Tyrkia har ikke økonomisk kapasitet til å ta imot så mange flyktninger. Bruken av syriske flyktninger som billig arbeidskraft har ikke bare økt arbeidsledigheten blant tyrkere, den har også gjort mye skade på fagforeningskampen i Tyrkia. 

Folk vil at ikke bare syrere, men også afghanske migranter skal returnere. Spørsmålet om migranter er også relatert til religion. Erdoğan gir også næring til drømmene sine om islamsk enhet gjennom muslimske migranter. Det er tydelig at Erdogan har ført politikk som favoriserer en muslimsk flyktning fremfor en sekulær tyrkisk statsborger.

Maskinoversatt og bearbedet av redaksjonen

Forsidebilde: Meg Jerrard

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Tyrkia ( -og Georgia) og kontroll over Svartehavet er selvfølgelig svært viktig for (bakmennene i ) USA i deres militære omringing av Russland.
    Og selvfølgelig da like viktig for Russland.
    ( Bakmennene i ) USA har selvfølgelig like lite empati for tyrkiske innbyggere som Russland antagelig har for mexicanske.
    USA ikke vil ha militært oppgjør i sin bakgård, forståelig nok.
    Men en psykopatisk kultur har ingen selvinnsikt. Dette er tilstrekkelig vist gjennom deres angrepskriger de siste tiårene. Slik sett passer det også ha en psykopat som leder for Nato.
    ( Ikke underlig at Russlad måtte sette foten ned, omsider.)

    Svar
  • «Tyrkia er i en økonomisk krise, med hyperinflasjon og en devaluert valuta, noe som gjør levekostnadene høyere enn velgerne kan huske.»

    Erdogan er ulydig mot de som styrer verdensvalutaen, – og øker ikke rentene. Han skjønner at økte renter øker alle priser i en nasjon, og dermed henter mer profit til de som styrer dette penge/valuta- spillet w.w. ( Enn så lenge.)
    Slikt ødelegger Erdogan den storstilte planen om renteøkningen w.w.
    – Og/men angrep på den tyrkiske valutaen foregår da også i stor stil for å ødelegge Tyrkias handel med andre land.
    Åpne økonomiske sanksjoner og demonisering blir vel neste steg, -hvis Erdogan vinner.
    Han må derfor bort. ( Eller ‘tas ut’ – som Stoltenberg sier, – og gjorde med Libyas Gadaffi.)

    Men heldigvis er ikke USA/FED/IMF alene på banen lengre. BRICS-samarbeidet vil forhåpentlig knuse dette makt- apparatet som har holdt verden i en skrustikke i over hundre år.

    Svar
    • ‘Hvis verdensbanken må inn og redde den tyrkiske økonomien.’
      nrk.no/urix/hva-betyr-det-for-verden-om-erdogan-vinner-valget-i-tyrkia_-1.16405009

      Ja, dette er vel en våt drøm for ‘verdensbanken.’ ;-)
      Penger er som kjent viktigere enn arbeidskrefter for en nasjon.
      – For disse bakmennene som styrer ‘verdensbanken’.
      Hvis Erdogan ikke vinner vil selvfølgelig den USA-samarbeidsvillige ‘opposisjonen’ la seg styre.
      Og hvis Erdogan vinner vil angrepet på den tyrkiske valutaen fortsette.

      Hvis ikke Tyrkia hadde vært så vennskapelig knyttet til Russland, så hadde vi nok sett et angrep på Erdogan/Tyrkia, – som på Libya.
      Men Tyrkia er jo Nato-medlem? Ja, og Libya var det ikke, og angrep heller ingen Nato-land. Pytt, pytt. De som lager reglene har makt til å omgå de. Regler er til for å brytes for slike psykopater. Og vi får nok først demonisering i media av Erdogan så det holder, hvis han vinner.
      Foreløpig tør ikke Nato, pga. Russland, gjenta et slikt tyveri- raide, men det står selvfølgelig i protokollen.

      Svar
  • ‘Brendan McKenna, valutastrateg hos Wells Fargo, sier at det kan det bli en så stor svekkelse som 23 lira per dollar om Erdogan vinner.
    Erdogan har valgt rentekutt, og ikke renteøkninger, som virkemiddel mot inflasjonen. Det stikk i strid med det tilnærmet alle økonomer mener er måten å bremse prisveksten på. Sentralbanken har blitt presset til å sette ned renten, og flere sentralbanksjefer er blitt avsatt de siste årene.
    På motsatt side peker flere analytikere på at det er usikkert hvordan et skifte av president vil slå ut, blant annet fordi flere partier da må samarbeide. Samtidig tror analytikerne det gir positive utslag for valutaen på lang sikt om man blant annet får en mer uavhengig sentralbank. ‘
    e24.no/boers-og-finans/i/5BwgRX/venter-tyrkisk-valutakaos-etter-valget

    ‘Uavhengig’ sentralbank. ( Sic.) ;-)
    Altså ikke styrt av Tyrkia, men av ‘verdensbanken’/IMF/FED, selvfølgelig.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Splittelse blant palestinerne.

Stor taktisk seier for Israel.

Forrige innlegg

Ukrainsk general:

Nekter å delta på Nato-møte.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.