Jeg er fange i Guantanamo Bay og har en melding til president Biden

Jeg har ingen interesse i hevn, men jeg vil at folk skal vite hva som har skjedd med meg og hvordan det har blitt feid under teppet.

Av Ahmed Rabbani, Guantánamofange ISN 1461

President Biden er en som har lidd sine egne personlige tragedier: han mistet først sin kone og datter i 1972 i en ulykke, og deretter døde sønnen Beau av en hjernesvulst. Han har følt så mye smerte; Jeg håper det betyr at han vil forstå min. De siste to tiårene av livet mitt har vært et mareritt uten ende – og det verste er at familien min også er fanget i det.
______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Midt i Fleisen
______________________________________________________________________________

Jeg sitter her og skriver dette i Guantánamo Bay, og jeg kan bare håpe at presidenten finner medfølelse for situasjonen min, og for de andre internerte som vansmekter her i dette forferdelige fengselet.

Da jeg ble kidnappet fra Karachi i 2002 og solgt til CIA for en dusør, med en falsk historie om at jeg var en terrorist som heter Hassan Ghul, hadde min kone og jeg nettopp fått den glade nyheten at hun var gravid. Hun fødte sønnen min Jawad noen måneder senere. Jeg har aldri fått møte mitt eget barn. President Biden er en mann som snakker om viktigheten av familie. Jeg lurer på om han kan forestille seg hvordan det ville vært å aldri ha berørt sin egen sønn. Min blir snart 18 år gammel, og jeg har ikke vært der for å hjelpe ham eller veilede ham.

Jeg har vært innesperret i hele barndommen hans, uten tiltale eller rettssak. På den tiden har presidenten sittet en hel periode som senator, vært USAs visepresident i åtte år, utfordret Donald Trump for presidentembedet og vunnet, og oppfylte dermed sitt livs ambisjon. Jeg tviler på at jeg ville ha gjort noe sånt, men jeg kan ikke unngå å stille spørsmålet om hva jeg kunne ha gjort med disse årene, hadde de ikke blitt stjålet.

Da Biden avla eden for å bli visepresident i januar 2009, ved Barack Obamas side, sluttet han seg til en administrasjon som hadde lovet dyrt og hellig å stenge Guantanamo. En dekret, skrevet den uken, lovet å «gjenopprette standardene for rettferdig rettsprosess og de grunnleggende konstitusjonelle verdiene som har gjort dette landet stort selv midt under krigen.» På sin andre dag som president lovet Obama å stenge «Gitmo» for godt.

Jeg er ikke her for å dømme ham for manglende gjennomføring av disse planene i møte med hindringer i Kongressen, eller for å antyde at det vil være lett å stenge Guantanamo nå. Men det gir meg håp at USA igjen ledes av en president som tror på rettferdighet og en rettsstat.

Senatets etterretningskomité sin rapport om CIA-tortur ble fullført «på hans skift» som de sier, i 2014. Det er en rapport jeg er omtalt i. Der står det at jeg ble torturert i 540 dager i et ‘hemmelig fengsel’ i Afghanistan «uten autorisasjon”- om det gjør det bedre eller verre, vet jeg ikke. Jeg kan bekrefte at torturen fant sted, selv om jeg ikke kunne ha talt dagene selv: dagene og nettene gikk i ett mens jeg ble hengt fra en en stang i et svart hull, i smerte, mens skuldrene mine gikk ut av ledd.

Jeg tviler på at president Biden kan forstå hvordan denne torturen er; å høre en kvinne som skriker i neste rom og å få beskjed om at det er din kone, og at hvis du ikke gjør som de sier, vil de voldta henne eller drepe henne.

Jeg har ingen interesse i hevn, men jeg vil at folk skal vite hva som har skjedd med meg og hvordan det har blitt feid under teppet – slik at vi er beskyttet mot presidenter som Bidens forgjenger som kan få folk til oppleve slikt igjen. Tortur-skampletten kan fjernes fra amerikansk historie. Biden og hans administrasjon kan ikke bare stikke hodet i sanden og late som om dette ikke skjedde.

USA betaler for tiden 13,8 millioner dollar i året bare for å fengsle meg her, så han kan spare mye penger ved å bare la meg reise hjem. Jeg er en enkel drosjesjåfør fra Karachi, et offer for feil identitet. CIA fanget til og med den virkelige Hassan Ghul, men etter å ha avhørt ham lot de ham gå og holdt meg fengslet. Kanskje de er flau over feilen deres?

Når Biden slår seg ned i Det hvite hus, vil han leve i prakt. Jeg vil ikke sammenligne Det ovale kontor med cellen min her i Guantanamo. Imidlertid smerter det hjertet mitt å tenke på hvordan familien min – uten far eller ektemann – lever under så elendige forhold.

Den nye presidenten vil delta på flotte banketter, mens jeg har sultestreiket syv år, i protest mot at jeg er fengslet uten rettssak. Jeg er under halvparten av vekten jeg var da jeg først ble tatt i Karachi, og slik tingene går, selv mens de tvangsforer meg, ser det ut til at jeg vil dø her i cella min.

President Biden har makten til å gjøre noe. Jeg ønsker åpenbart ha rettferdighet for alle overgrepene jeg har lidd, men viktigst av alt, jeg vil ikke dra hjem i en kiste eller liksekk. Jeg vil bare reise hjem til familien min, og til slutt – for første gang – holde sønnen min.

ICH / Ahmed Rabbani, Guantánamofange ISN 1461, leverte denne appellen via menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve

Forsidebilde: Alex Blăjan