POSTED IN USA

USAs militærvesen:

Hvordan klarer de å bruke så mye penger?

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det har nok forbauset flere enn meg hvordan USA kan klare å bruke så uhorvelig store summer på sitt militærvesen med så liten effekt. Den siste militære seieren de har hatt var da de  invaderte den lille øystaten Grenada i Karibien under president Reagan i 1983. Ellers har det gått dårlig der de har prøvet seg – ikke minst i Afghanistan hvor de har drevet å kriget i snart 20 år og er stadig lengre fra seier. Nå ser det ut til at de får en avtale med Taliban som i praksis er et signal om et militært nederlag.

Det er mange grunner til det og noen av disse finner en i artikkelen under. At Russland har passert USA på en rekke militærtekniske områder de siste årene med bare en brøkdel av USAs budsjett sier egentlig alt om den økonomiske hengemyren USA nå befinner seg i.

Reklameplakat for Lockheed Martin: «Truslene slutter aldri. Det gjør heller ikke F-16». Men det er ikke trusler mot USA, men USAs trusler mot andre.

Ikke noen av disse enorme pengemengdene brukes til å forsvare USA: Til det trengs nesten ingenting, for landet er ikke truet av noen, beskyttet av to hav og med to vennlige og ufarlige naboer i nord og sør. Pengene brukes for for å sikre USAs næringslivs interesser over hele verden (USA-imperialismen) og for å feite den private krigsindustrien i USA som har svært mange bevilgende politikere i lomma for å sikre seg et stadig større rør ned i USAs statskasse.

Knut Lindtner

Det katastrofalt dyre amerikanske militærvesenet

Av Philip Giraldi

Lønn og ytelser er ute av kontroll

Det forbløffende poenget med kartet under er at Russland er i stand til å bruke 14 ganger mindre enn USA og NATO tilsammen og likevel få utrettet omtrent det samme. Russland er på ingen måte underlegen USA når det gjelder våpen, og på noen områder, betydelig større. Legg til Kina, et annet land som får til langt mer smell for hver mynt enn USA. Den latterlige, oppblåste, sløsete, teknologisk utdaterte amerikanske militære overlegenhet er simpelt hen utradert.

Tallene er fra 2008. Situasjonen i dag er at Russland ruster ned mens NATO ruster opp. Forholdsvise er ikke vesentlig endret i 2019.

USAs republikanske politikere syter og klager over disse «rettighetene». De mener at pensjoner og medisinsk behandling fører landet mot konkurs selv om de øker pengebruken på Pentagon, som nå reiser av gårde med hele 12 prosent av det totale budsjettet. Og det burde vært verd å notere seg at mens arbeidere medvirker til de sosiale programmene under alle årene i arbeidslivet, kommer pengene som går til militæret rett ut fra lommene til skattebetalerne før de blir sløst vekk på måter som knapt er til nytte for noen av de vanlige innbyggerne. Hvis en da ikke seriøst mener at folk i Syria, Iran eller Afghanistan faktisk utgjør en trussel mot De forente stater.

Jeg befant meg i et supermarked i Virginia her om dagen og skulle betale ut da kvinnen bak kassa med en munter stemme spurte meg, «Vil du gi $5 for å støtte troppene våre?» Jeg svarte, «Nei, våre tropper får allerede alt for mye penger som det er.» Hun svarte, «He, he det var en morsom spøk» og jeg sa «Det er ingen spøk.» Ansiktet hennes mistet litt av gløden og hun signaliserte til sjefen sin som satt i kundeservice om hun kunne ta over, med en bemerkning om at jeg hadde vært uforskammet.

Om det finnes noen gruppe i USA som overgår grådigheten til våre politikere så må det være militæret, som opphøyer seg selv til å være «berettiget» som en konsekvens av Deres rolle i den globale krigen mot terror. Jeg er en veteran som startet tjenesten ved et i stor grad utrangert militærvesen der vi fikk utbetalt «tjue-en dollars per dag en gang i måneden».

Dagens USA har 2,083,000 soldater, marinesoldater, US-marines og flyvere i aktiv tjeneste pluss reserver. Nå, når det militære er av vervete og ikke en vernepliktig styrke, er det forståelig at lønn og ytelser skulle være nært opp til eller ekvivalent med sivile lønnsnivåer. Nylig fikk en oversersjant med ti års tjeneste betalt $3968 per måned. En kaptein med ti års ansiennitet får $6271. Det beløper seg til $47,616 og $75,252 pr. år pluss helsevesen, mat, innkvartering, levekostnader. Bonuser utbetales også når man er i kamp.

Selv om det finnes flere muligheter for å pensjonere seg kan man si at vanligvis kan en soldat, en sjøkadett i marinen eller flyver trekke seg tilbake etter 20 år med halvparten av hans eller hennes endelige «topp tre» utbetaling i form av pensjon, som betyr at en 18-åring som verver seg rett etter videregående vil bli 38 og hvis han eller hun oppnår øverste grad som sersjant (E-7) vil personen motta $2338 per måned eller mer for resten av livet justert for levekostnader.

Mange amerikanere ville bli forbauset over at pensjonene som generaler og admiraler får, spesielt siden 80% av dem slutter og går til generøst lønnsomme stillinger som forsvarsentrepenører, enten i aktive posisjoner der de får nye sosiale kontrakter fra sine tidligere kolleger, eller de havner som medlemmer i ulike styrer. General David Petraeus, som omtales som «generalen som tapte to kriger,» drar med seg en pensjon på $220,000 selv om han ble tvunget til å trekke seg tilbake som CIA direktør på grunn av at han røpet klassifisert informasjon til sin elskerinne. Han er også formann i et New York City basert selskap ved navn KKR Global, som er en del av det privateide firmaet Kohlberg Kravis Roberts. Han rapporteres å være betalt med sekssifret lønning pluss bonuser.

Sersjant i USA.

Det er åpenbart vanskelig å ta penger vekk fra generaler og flaggoffiserer. En firestjernes general fra luftforsvaret ved navn Arthur Lichte ble degradert til tostjernes i 2017 etter å ha blitt funnet skyldig i å ha voldtatt an lavere rangert kvinnelig offiser. Hans pensjon gikk ned fra $216,000 til $156,000 på grunn av reduksjonen. Normalt sett, derimot, kan USAs tusener av generaler og flaggoffiserer se fram til komfortable pensjonisttilværelser.

Men på toppen av den heller generøse pengemengden er der betydelige andre fordeler. Militært pensjonerte kan få full undervisning og kostnader dekket ved videregående eller teknisk utdanning hvis de velger å vende tilbake til skolebenken. Det er derfor man ser så mange reklamer for online universiteter på tv – de er ute etter soldatenes penger fordi de vet at dette er frie midler. De avgåtte vil også ha tilgang på et høyt subsidiert helsevesen for seg selv pluss familien.

Det vesentlige her er at selv vervet militært personell kan starte en annen karriere ved siden av sin pensjon i og med at mange av dem enda er i trettiårsalderen. Noen som har sikkerhetsklareringer kan hoppe inn i høyt betalte jobber med forsvarskontraktører umiddelbart, mens andre altså finner plasser i byråkratiet i innenriksdepartementet. Det å jobbe to steder for styresmaktene blir kalt for «dobbel dipping.»

Noen vil argumentere med at militært personell fortjener alt det de får fordi deres jobber er veldig farlige av natur, noen ganger dødelige. Faktisk er antallet lemlestede og PTSD-rammede soldater som returnerer fra de endeløse krigene, en nasjonal tragedie, og ta vare på dem skulle være topp prioritet. Men sannheten er at bare en liten fraksjon, ut fra noen anslag er mindre enn 20% av hær- og marinepersonell i såkalte «kampgrupperinger,» noen gang er i fare. Luftstyrkene og marinepersonell opplever sjelden kamper i det hele tatt bortsett fra ved bombing av mål langt unna og avfyring av cruise-missiler mot syrere. Det er sant at den voldelige naturen i krigen mot opprørere på steder som for eksempel Afghanistan, vil mange soldater i støtteroller kunne komme under ild, men det er langt fra normalt og de fleste menn og kvinner i tjeneste vil aldri erfare å se et våpen avfyrt med hensikt å drepe.

I Afghanistan kan soldater i støtterolle risikere å komme under fiendtlig ild, men det er ikke en vanlig foreteelse.

Noen tallknusere i Pentagon har allerede slått alarm om at den nåværende lønn, de mange velferdsfordeler og pensjonsnivået for militært personell ikke er bærekraftig hvis USA fortsetter sin verdensomspennende operasjoner mot terrorister og angivelige skurkeregimer. Det vil ikke kunne opprettholdes hvis ikke USA returnerer til en konstitusjonell ordning der nasjonen faktisk blir forsvart av militæret og ikke underkastet av det og flådd av kostnadene.

Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av: J. Bjoerkmo

Tidligere publisert i derimot.no

https://russia-insider.com/en/ruinously-expensive-american-military/ri23478

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Det er nok verre enn bare sløseri. Det er masse penger som er forsvunnet også.
    2 Trillioner gjennom årene , sies det her:

    https://www.globalresearch.ca/trillions-of-dollars-in-u-s-military-spending-is-unaccounted-for-tax-payers-money-is-missing/5600525

    Svar
    • Jeg har sett anslag på over «50 trillion dollars» til sammen. Det er verdt å merke seg at det amerikanske ordet «trillion» er det samme som det norske «billion», altså tusen milliarder. En amerikansk «billion» er det samme som en norsk «milliard».

      Men det stemmer visst at store beløp, tusenvis av mrd. dollar, ikke er redegjort for. Man kan undres over hvorfor det kostet så enormt mye å lage det knapt flyvedyktige flyet F-35, og hvorfor det tok så lang tid. Hvor gikk egentlig pengene?

      Svar
  • Bjørnar Sørensen
    24 mai 2018 13:30

    Ei adekvat forklaring er at US-dollaren er priset alt for høyt. En annen er vannvittig pengebruk på såkalte utenlandsoppdrag/baser/folkerettstridige kriger rundt på hele kloden. Og hvem er det som betaler prisen; ? Jo den amerikanske underklassen. 80-100 mill., Libya, Irak, Afganistan og potensielt Venesuela, m.fl.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    24 mai 2018 23:09

    Det er foreløpig lite som tyder på at Kina eller Russland, på tross av å være lavkostland, kan true USAs teknologiske forsprang og posisjon som verdens desidert største konvensjonelle militære stormakt. Det har, imidlertid, lenge vært tegn på at forspranget er i ferd med å krympe. Da i særs Kinas fremskritt.

    Det interessante er at Kina og Russland forkastet den gamle sovjetiske modellen med kvantitet over kvalitet og, spesielt etter suksessen i Gulf Krigene, adapterte den vestlige modellen basert på teknologi og kvalitet. Det er kanskje bare et spørsmål om tid før kostnadsnivå og effektivitet gjenspeiler seg i denne utviklingen.

    Svar
  • Grunnstein
    25 mai 2018 21:44

    Les Iron Mountain Report, så finner man ut hvorfor. Ekstremt kort fortalt: sløsing av offentlige midler skal sørge for å utradere middelklassen (med kontinuerlig økning av skatter) og holde «arbeiderklassen» nede, samt at selskapene tjener penger og øke sin makt.

    Svar
  • […] Denne artikkelen av Philip Geraldi ble først publisert på Unz Review. Geraldi var  tidligere anti-terrorekspert i CIA. Siden har han skrevet mange artikler mot krig og militarisering, balnt annet her. Oversatt, bearbeidet og noe forkortet av J. Bjoerkmo for Derimot.no. […]

    Svar
  • I Russland og Kina er militæret en utgift for de rådende. I USA er det en inntekt.

    Svar
    • Ola Henriksen
      12 august 2019 21:19

      – Og i Norge kaller norske politikere og penge-økonomer en samfunnsutgift ( i arbeidskraft-bruk), som f.eks. sykehus, – eller våpenproduksjon for inntekt hvis /når det får penge- regnskapsmessig «overskudd». ( Overskudd av en utgift, det er spenstig. ;-) )

      Svar
  • Jan Magne Skogan
    29 februar 2020 11:22

    100 RUB = 1, 49 USD – 29/02/20

    I denne artikkelen/innlegget var det mye som kan tilføyes/utlegges. Men pga plassmangel kan jeg bare kort gjøre oppmerksom på at oppsettet over forbruk til militære i USD ikke viser det reelle forbruket til landene – bortsett fra USA.

    Russland har en egen nasjonal våpenindustri og kjøper og betaler alt militært forbruk i rubler (RUB).

    Russlands forsvarsbudsjett har gått noe opp og ned, men på snitt ligger det på omlag 3000 milliarder rubler. Siden rubler er langt mer verd i innenlandsk kjøpekraft enn inntrykket gir målt mot dollar, betyr det at Russland bruker mer på forsvaret enn diagrammet over forbruk viser. Samme forhold gjelder også for Kina.

    Herunder har Russlands forsvar gjennomgått en periode med investeringer og omstrukturering. Spesielt er det satset tungt på strategiske våpen. Russlands forsvar teller nå 900 000 aktive personell, 2 000 000 reservepersonell, 500 000 halvmilitære fordelt med 160 000 grensevakter og 350 000 i nasjonalgarden.

    Svar
  • USA finansierer sine underskudd ved å låne penger fra egne borgere og fra andre land, og også ved å trykke dollars. Dollar er verdensvaluta og er ikke lenger bundet til gull. Skal man feks kjøpe olje må de aller fleste aktører først skaffe seg dollar (man har ikke noe annet valg). I USA er det lett å få politisk flertall for store militærbudsjetter. Gjennom å pøse ut store mengder med dollars via militærbudsjettet både innenlands og utenlands bidrar disse dollarmengder til å skape økt etterspørsel både i USA og i verdensøkonomien. Mulig at USA også pøser ut dollars direkte fra (den elektroniske) seddelpressen uten at det går via offisielle budsjetter («det man ikke vet har man ikke vondt av»).
    Kapitalismens store problem er overakkumulasjon av profitt. Vhja militære utgifter kan denne overakkumulasjon motvirkes og etterspørselen i verdensøkonomien kan opprettholdes ved å pøse ut dollars i store mengder (man må bare passe på at inflasjonen ikke overstiger ca 2%).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Korona

Antallet smitta og døde kan ikke forsvare alle tiltaka

Forrige innlegg

Tidligere sentralt tillitsvalgt i DNA

Dagens Arbeiderpartiet tjener ikke folket.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.