POSTED IN Media, USA

USAs ledelse er presset:

Selv løgneren Pompeo sliter med mediene.

0
Print Friendly, PDF & Email

Mike Pompeo har tidligere skrytt av at han som tidligere CIA-sjef brukte løgn som politisk verktøy ved ulike anledninger når det var nødvendig. Dette er ikke veldig overraskende. I alle fall har jeg skjønt dette for lenge siden. Det som er problemet er hvorfor vi skal tro en løgner (etter egne utsagn) fordi han har skiftet stilling til å være USAs utenriksminister.

Utenriksminister Mike Pompeo

Og det skal vi ikke. For en som er vant å lyge kan ikke stoles på av noen, særlig ikke hvis det har vært hans tidligere vanlige arbeidsmetode. 

Det pussige er at de store mediene fortsetter å referere alle paddene (løgnene) som denne mannen kommer med som om dette skal være gullkorn. Mannen lyger så det renner av han og når han har en så dårlig sak som den som det refereres til nedenfor blir det hele pinlig – virkelig ubehagelig.

Men som leder for en av verdens mektigste stater må reportere finne seg i å høre på serier av usannheter og bortforklaringer. Han kan ikke oversees. Problemet er hvordan en kan vite hva som er sant eller ikke. 

Russerne og kineserne har et større problem som egentlig er et felles problem for alle på jorden. Er det mulig å inngå avtaler med slike folk? Kan en inngå avtaler med notoriske løgnere?

Dumt spørsmål: Kan en stole på løgnere?

 Russerne har allerede konkludert med at USAs ledelse ikke er avtale-kompetente. USA kan det ikke inngås avtaler med for de blir ikke holdt. USAs ledelse følger bare avtaler så lenge de er tjent med dem. Men en gang avtaler ikke er til deres fordel blir de brutt.Det har nettopp nektet Irans statsminister visum for å delta i FN-møter, et eklatant brudd på FN-pakten og deres forplikter som vertsland.

Den norske regjeringen og stort sett alle stortingspolitikere klamrer seg fortsatt til illusjonen om USA som fyrtårnet for frihet og demokrati. Skal de følge det synkende skipet ned i dypet?

Knut Lindtner

Pompeos orientering, fulladet av falskhet, gjengis ukritisk av mediene.

Fulle av ubegrunnede påstander og direkte motsigelser fortsetter de med sine anti-iranske fortellinger.

Av Jason Ditz.

Trump-administrasjonen fortsetter sin hodestups vei mot en krig mot Iran. Utenriksminister Mike Pompeo har gitt en pressekonferanse der han nok en gang innrømmer at alle tvilsomme anklager fra administrasjonens side var sanne, og at inkonsekvente kommentarer blant ledende ansatte var noenlunde riktige.

Pompeos kommentarer, til og med de som ikke ga noen mening eller var åpenbart usanne, ble gjengitt i stort sett alle medier i USA som absolutte fakta etter pressekonferansen.  Alle var tydeligvis mer komfortable med å rapportere alt «Pompeo sier» enn å analysere innholdet.

Randal «Rand» Paul er en amerikansk øyelege og politiker. Han har siden 2010 sittet i USAs senat, innvalgt fra delstaten Kentucky. Paul representerer republikanerne. (Fra Wikipedia).

Senator Rand Paul (republikaner) var svært kritisk til noen av de verste påstandene Pompeo kom med. Han sa at man måtte være hjernedød for å tro på dem. Han sa blant annet at det ikke er noen mening i å angripe Iran for å «komme et angrep i forkjøpet» når angrepet på Irans topp-general gjorde motangrep svært sannsynlige.

Pompeo var stort sett avvisende rundt spørsmålet og et angrep fra USAs side. Og han benektet påstander om at general Qassem Soleimai arbeidet med saudi-arabisk diplomati. Han sa at absolutt ingen trodde at Soleimani var engasjert i diplomati, og at den iranske utenriksministeren løy om dette.

I virkeligheten var det det iranske parlamentsmedlemmet Adel Abdul Mahdi som fortalte hvorfor Soleimani var i Irak. Pompeo hadde jo nettopp benektet bevisene for at det motsatte var tilfelle.

På spørsmålet om hvorfor USA nektet Zarif å komme til FN, klart i strid med avtalen FN har med USA, svarte Pompeo at USA ikke kommenterer hvorfor de nekter noen adgang til landet. Og han insisterte på at USA alltid følger avtalen de har med FNs hovedkvarter. Der heter de jo rett ut at de ikke kan blokkere noen fra å tale i FN. Men USA gjør jo nøyaktig det. 

Det nærmeste noen på pressekonferansen kom når de kommenterte Pompeos motsigelser var saken om at USA skulle angripe Irans kulturelle steder. President Trump hadde jo truet med å angripe Irans kulturelle steder på lørdag. Pompeo sa at Trump aldri hadde sagt dette på søndag, mens Trump sa det igjen på søndag kveld. Pompeo ble spurt om dette.

Fra Iran. Slike steder truer USA å ødelegge. Sheikh Lotfollah Moskeen på Naqsh-e Jahan plassen i Esfahan, Iran

Pompeo sa at han hadde sagt det han hadde sagt, at Trump aldri sa at det ville komme noen angrep på kulturelle steder. «Det var fullstendig i overensstemmelse med hva presidenten hadde sagt», at han hadde gjentatt at det var hans intensjon å angripe kulturelle steder.

Dette ble jo litt for grelt, og en fra pressen sa «Nei, men presidenten har jo sagt det», før han ble avbrutt av Pompeo.

På dette punktet fortsatte Pompeo med en annen påstand, at ayatollahen er «den virkelige trusselen» mot iransk kultur. Da han ble spurt om det ville si at USA skulle angripe kulturelle steder «ikke var aktuelt» til tross for Trumps kommentar, så avsluttet Pompeo brått pressekonferansen og forlot den.

Forsvarsminister Mark Esper påsto også på tirsdag at Soleimani hadde planlagt å angripe amerikanerne «i løpet av få dager» om ikke USA hadde drept han. 

Når det gjelder Pompeo, som kom han ikke med noen beviser for noen av sine påstander. Og man kan jo spørre seg hvorfor pressen kun opptrådte som et ekko av utenriksministerens påstander.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

CIA produserer falske nyheter

Disse serveres av mediene til befolkningen som sannheter

Forrige innlegg

Irans parlament:

Definerer USAs væpnete styrker som terrororganisasjon.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.