POSTED IN Endring av politikken, Virkelighetsforståelse

USAs interesser over hele verden skal anerkjennes.

Russlands interesser i sine nærområder er ifølge Nato-sjef Stoltenberg bare tull.

11 kommentarer

Vi republiserer denne artikkelen som ble offentliggjort to måneder før den russiske krigen mot Ukraina i februar 2022. Jeg mener at vi også her var forut for vår tid. Krigen kunne vært unngått hadde Nato/Ukraina gitt Russland de sikkerhetsgarantier de ba om og innledet forhandlinger for å gjennomføre Minsk 2 avtalen som Ukraina hadde undertegnet allerede i 2015.

Knut Lindtner
Redaktør

Vestlig politikk:

Aggresjon istedenfor diplomati: Den vestlige utenrikspolitikken og NATOs nye strategiske konsept

Det har allerede lenge vært slik at Vestens utenrikspolitikk ikke lenger har noe med diplomati å gjøre. Vesten satser på aggressivt press gjennom diktater og sanksjoner. Dette er også nedfelt i NATOs nye strategiske konsept.

Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)

NATO kommer i 2022 til å vedta et nytt strategisk konsept, hvis hovedtrekk allerede er nevnt. For å forstå hva det betyr, må jeg gå litt tilbake i historien, for som alltid er forhistorien og geopolitiske aspekter viktige for forståelsen.

Folkeretten

Da dagens folkerett ble utviklet etter den andre verdenskrig, stod tanken «Aldri mer krig!» i forgrunnen. Det var grunnen til at det i folkeretten ble lagt stor vekt på at alle stater skal behandle hverandre med respekt, at hver stat selv skal bestemme over sin egen skjebne, og at det er forbudt å blande seg inn i andre staters indre anliggender og å sette dem under press. Men det ble derimot ikke fastslått hvilket politisk eller økonomisk system statene skulle ha. Hver stat skal selv få velge sin egen vei.

Naturligvis brøt supermaktene allerede fra begynnelsen av disse fundamentale reglene i folkeretten, idet de under den kalde krigen prøvde å påtvinge andre stater sine respektive systemer. Men den gang var det jo en maktbalanse, noe som førte til at det fantes et ekte diplomati, og at man i det minste måtte late som om man hadde respekt for de andre statene. For om man bare hadde satset på å utøve press, kunne man fort ha drevet andre stater i armene på motstanderen.

desk globe on table
Folkeretten forutsetter at de samme reglene gjelder for alle.

Etter at den kalde krigen var over, har man i Vesten etter hvert fått følelsen av at man kan dominere verden og påtvinge hele verden ens eget system. Det USA-dominerte Vesten påberoper seg samtidig til alt overmål en moralsk overlegenhet, som den mener gir den rett til å avgjøre hvilke stater som har akseptable styreformer og økonomiske systemer, og hvilke som må endre dem for å imøtekomme Vestens interesser. At det står i eklatant motsetning til folkeretten, er imidlertid noe som Vesten ikke lar seg affisere av.

Ikke utenriks-, men kanonbåtpolitikk

I løpet av de siste 30 årene har Vesten beveget seg bort ifra en utenrikspolitikk som baserer seg på diplomati, respekt og anerkjennelse av andres interesser og gått over til en klassisk kanonbåtpolitikk. Når stater opptrer på en annen måte enn det det USA-dominerte Vesten ønsker, forhandler man ikke lenger tålmodig og prøver å finne kompromisser. Vesten har i stedet gått over til å framsette trusler og å innføre økonomiske sanksjoner og til og med å føre kriger.

Dette ble tidligere kalt «kanonbåtpolitikk»: Når en stat var ulydig, da sendte man kanonbåter til dens kyster. I dag er det ikke lenger kanonbåter, i dag sender USA sine hangarskip, men prinsippet er det samme.

USA tar det som en selvfølge at landet har rett til å ha interesser over hele verden. Landet har bygget opp militærbaser i Midtøsten og regner Persiabukten som sitt interesseområde. Det samme gjelder for Asia helt fram til kysten av Kina. Eller for Svartehavet og Ukraina. Naturligvis følger også USAs satellittstater, som alle er medlemmer av NATO, denne kursen.

Hvis verden er et sjakkbrett er det USAs regler som gjelder.

Samtidig innrømmer ikke USA andre land noen rett til å ha interesseområder, enn si bare interesser. Denne retten er det etter Vestens selvforståelse bare USA, eller i beste fall USA og EU, som har, samtidig som det er klart at EU i virkeligheten bare er et utøvende organ for amerikanske interesser. For egne interesser, som er uavhengige av USA, har aldri blitt formulert av EU.

Og nettopp denne farlige arrogansen skal nå bli enda dypere forankret i NATOs strategiske konsept.

Kruttønnen Ukraina

Det viser seg i dag veldig tydelig ved eksempelet Ukraina. Russland krever sikkerhetsgarantier da Ukrainas eventuelle inntreden i NATO ville bety at amerikanske soldater vil kunne stå 300 kilometer fra byen Volgograd, som er mest kjent under sitt tidligere navn Stalingrad. Russland kan heller ikke akseptere at det utplasseres amerikanske missiler i Ukraina, som vil kunne nå Moskva i løpet av fem minutter. USA og Vesten burde egentlig ha forståelse for dette, for USA risikerte selv en atomkrig under Cubakrisen da de opplevde de sovjetiske missilene i nærheten av den amerikanske kysten som en trussel. Men det farlige ved Vestens politikk er at Vesten selv gjør krav på ha alle rettigheter uten å innrømme andre den samme retten. På denne måten har utallige kriger oppstått opp igjennom historien.

Det NATO tillater seg, er noe andre ikke har lov til

Denne arrogansen demonstrerte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg veldig tydelig den 1.desember. På en pressekonferanse etter NATOs utenriksministres møte i Riga kommenterte han spørsmålet om et mulig NATO-medlemskap for Ukraina og dermed en framrykning av NATO i Russlands tradisjonelle innflytelsessfære ikke ville øke spenningene i Europa:

«Allerede spørsmålsformuleringen legger et premiss til grunn, som bør gjøre oss skeptiske og som ikke kan aksepteres. Det er premisset om at Russland har en interessesfære.»

NATO utvider sin interessesfære helt fram til Kina, som ligger tusenvis av kilometer fra alle NATO-land, og som ikke på noen måte har angrepsplaner mot medlemsstater i NATO. Men at Russland er imot at NATO-tropper kan dukke opp rett utenfor dørstokken med atomraketter, blir ikke engang i teorien akseptert av Stoltenberg.

Stoltenberg sa videre:

«Det betyr at man de facto anerkjenner at Russland kan kontrollere hva nabolandene gjør og ikke gjør. Og det er en verden som vi ikke ønsker oss tilbake til. En verden hvor store land kan pålegge suverene uavhengige nasjoner restriksjoner.»

Akkurat det som Stoltenberg beskylder Russland for, gjør USA, den ledende makten i NATO, uavbrutt, og USA nøyer seg ikke engang med naboene: De vil kontrollere hva andre nasjoner gjør og underlegger i hele verden ethvert land som ikke er innforstått med det begrensinger i form av økonomiske sanksjoner. Og NATO er instrumentet som USA bruker til å gjennomføre sine tvangstiltak.

Jens Stoltenberg – Wikipedia
Jens Stoltenberg er en norsk sosialøkonom og tidligere politiker, som siden 1. oktober 2014 har vært generalsekretær i NATO. Han var Norges statsminister 2000–2001 og 2005–2013, Norges finansminister 1996–1997, Norges energi- og næringsminister 1993–1996 og leder i Arbeiderpartiet fra 2002 til 2014. Wikipedia

Stoltenberg rundet av svaret sitt med ordene:

«Russland har hverken en vetorett eller noe de skulle ha sagt i denne saken og kan heller ikke forsøke å utvikle en interessesfære.»

USAs nasjonale interesser

Mens altså NATO og USA er av den oppfatning at Russland (og også Kina) ikke kan ha noen interessesfærer, definerer USA hele verden som sin interessesfære. Om temaet Ukraina erklærte øverstkommanderende i den amerikanske hæren, general Mark A. Milley, den 3.desember til journalister at viktige nasjonale sikkerhetsinteresser «står på spill» for USA og NATO når det gjelder situasjonen ved den russisk-ukrainske grensen.

At USA mener å ha sikkerhetsinteresser i land som ligger tusener av kilometer fra USA, er helt i orden for NATO. At Russland er bekymret for sin sikkerhet når NATO-tropper marsjerer opp ved landets egne grenser, finner Stoltenberg derimot «ikke akseptabelt».

Også Jen Psaki, den amerikanske presidentens pressesjef, har uttalt seg om de sikkerhetsgarantiene som Russland krever. Hun sa:

«Spørsmålet om hvem som er medlem av alliansen, blir avgjort av NATO-landene og ikke av Russland. Det er viktig å huske på hvem som er provokatøren i denne situasjonen. Og det er ikke USA.»

Mon tro om Psaki ville se det på samme måte om Russland og Mexico hadde dannet en militærallianse, utplassert sine soldater og missiler ved USAs grense i sør og holdt manøvrer med sine krigsskip utenfor kysten av Florida sammen med skip fra Kina, Mexico, Cuba og Venezuela?

Kubakrise 1962 – Ukrainakrise 2022?

I 1962 fikk sovjetiske atomraketter på Cuba USA til å true med en atomkrig, som ble avverget da Sovjetunionen trakk sine missiler bort fra Cuba. Årsaken til Cubakrisen var for øvrig at USA først hadde stilt opp atomraketter i Tyrkia på grensen mot Sovjetunionen, som da også ble fjernet.

Nå er det grunn til å frykte at det igjen kan oppstå en slik krise, og at det dermed vil være fare for en atomkrig, da USA ønsker at Ukraina skal bli medlem av NATO og framfor alt å plassere ut sine missiler der. Kiev er jo helt åpne om at de etterlyser det. Hvordan skal Russland reagere på det? Skal landet igjen plassere ut missiler på Cuba? Skal Russland true med krig for å forhindre utstasjoneringen av missilene, slik som USA gjorde i 1962? Er historien nødt til å gjenta seg?

Crisa da Cuba - Wikipedia
Under Cubakrisen i 1962 utløste USA nesten en atomkrig for å få fjernet Sovjetiske missiler på Cuba.

Men det viktigste spørsmålet er om USA, når det kommer til stykket, er villig til å akseptere de relativt beskjedne sikkerhetsgarantiene som Russland krever? Eller vil USA gå linen ut og risikere en atomkrig – i det minste i Europa?

Men da må man imidlertid ha klart for seg: Russland har stadig vekk understreket at USA ikke må tro at en atomkrig kan avgrenses til Europa alene. I Moskva vet man hvem det er som har utplassert atomraketter i Europa, og hvem som tar avgjørelser for Europa. Om det blir en atomkrig i Europa, kommer også USA til å bli rammet, det har Russland gjort klart flere ganger.

Joe Bidens svar på et spørsmål om Russlands røde linjer i Ukraina og de sikkerhetsgarantiene som Putin krever, gir grunn til bekymring. Den 4.desember svarte Biden slik på et spørsmål fra en journalist:

«Jeg anerkjenner ingen røde linjer

NATOs nye strategiske konsept

NATOs gjeldende strategiske konsept ble vedtatt i 2010. På NATO-toppmøtet i 2021 bestemte stats- og regjeringslederne i denne militæralliansen at det skal utarbeides en ny versjon av det strategiske konseptet, som skal vedtas på det neste NATO-toppmøtet i 2022. I hvilken retning det kommer til å gå, forklarte NATOs generalsekretær Stoltenberg den 30.november: 

«Vi lever i dag i en tidsalder med systemisk konkurranse. Russland og Kina undergraver den regelbaserte verdensordenen. Maktbalansen forskyver seg, og demokrati og frihet har kommet under sterkt press.»

Henvisningen til den regelbaserte verdensordenen er forresten en frekkhet. Jeg vil ikke gå i detalj inn på det her da det vil føre for langt. Problemet er at det finnes en regelbasert verdensorden, nemlig folkeretten, som Vesten etter hvert bryter så konsekvent at den har funnet på begrepet «regelbasert verdensorden». Denne verdensordenen består i at det er Vesten som bestemmer reglene, og alle andre har å adlyde dem. Jeg har forklart begrepet «regelbasert verdensorden» i detalj, artikkelen finner du her.

En straffemetode i Saudi-Arabia er halshugging. Landet tilhører den frie verden og er USAs nærmeste allierte i Midt-Østen.

Videre mente Stoltenberg at «demokratiet i verden er i tilbakegang» og at «tilliten til de demokratiske institusjonene er i ferd med å avta», og han la til:

«NATOs nye strategiske konsept gir oss anledning til å definere hvordan NATO skal operere i denne nye virkeligheten. Fem elementer, er av sentral betydning: å forsvare våre verdier, å styrke vår militære makt, å øke våre samfunns motstandskraft, å ha et globalt perspektiv og å utvikle NATO som en institusjonell kobling mellom Europa og Nord-Amerika.»

Dette er som alltid fine ord, men la oss nå se nærmere på hva som skjuler seg bak dem.

«Å forsvare våre verdier»

De vestlige verdiene er nå så sin sak, for her handler det ikke om det som politikerne alltid prøver å gi inntrykk av. Det handler på ingen måte om menneskerettigheter, pressefrihet og demokrati, samme hvor mange ganger slike fraser gjentas.

At det ikke er det det handler om, er åpenbart da Vesten ikke har noen problemer med Saudi-Arabia, selv om det der hverken finnes menneskeretter, pressefrihet eller demokrati. Og da Saudi-Arabia i sitt konsulat i Tyrkia, uten videre om og men, kuttet Khashoggi opp i biter mens han fortsatt var i live, førte ikke det til noen økonomiske sanksjoner mot Saudi-Arabia.

Av dette ser man hvilke verdier det virkelig er det handler om. NATOs verdier kan sammenfattes i én setning: En stat som støtter USAs politikk, er en del av «verdifellesskapet».

Og USAs politikk kan også sammenfattes på en temmelig enkel måte: USAs politikk har ett eneste mål, nemlig å skaffe de amerikanske konsernene nye salgsmarkeder og nødvendige råstoffer. Stater som åpner sine markeder for amerikanske konserner eller gir de amerikanske konsernene konsesjoner for utvinning av råstoffer, er gode stater. De statene som nekter å gjøre det, er onde stater som må regne med sanksjoner eller kanskje til og med krig.

Så NATO mener det absolutt alvorlig når denne alliansen framhever forsvaret av «våre» verdier, men det handler da om verdier som kan måles i dollar og ikke om ideelle verdier som f.eks. menneskerettighetene.

«Å styrke vår militære makt»

Det er ærlig formulert, om enn bare halvveis. For det er ikke her bare tale om militær makt, men også om den militære industrien. Det ble f.eks. tydelig i 2019 da EU lanserte et eget fond for å gi europeiske våpenselskaper finansiering. Det irriterte USA, og USA truet da EU, altså sin egen «partner og allierte», med sanksjoner om ikke også amerikansk våpenindustri kunne få nyte godt av finansieringen. Takket være toprosentmålet er Europa blitt til det raskest voksende markedet for den amerikanske militærindustrien.

At det også kommer til å være slik i framtiden, er noe som NATO skal sørge for.

«Å øke våre samfunns motstandskraft»

Også det høres flott ut, men man må da stille seg spørsmålet om hvilken motstandskraft og mot hva? Det er ikke vanskelig å finne svaret: Samfunnene i Vesten skal få større motstandskraft mot slike «propagandister» som meg, som har den frekkhet å påpeke hva de «vestlige verdiene» egentlig er.

man in white polo shirt reading newspaper
Falske nyheter er de som bestrider USAs og Natos virkelighetsoppfatning.

For dette formålet engasjerer man stadig flere «faktasjekkere» og oppretter til og med statlige organisasjoner, som skal ta et oppgjør med «falske nyheter», og forklare folk hvordan ting henger sammen på en måte som er i den amerikanske propagandaens og de amerikanske myndighetenes ånd. I Vesten har allerede nye «propagandaministerier» og også «sannhetsministerier» blitt dannet.

Dette fint formulerte punktet handler altså ikke om noe annet enn å forsterke og å intensivere Vestens propaganda.

«Å ha et globalt perspektiv»

Det å ha et globalt perspektiv handler om USAs krav på å være en verdensmakt, noe NATO skal bidra til å implementere og å sikre. Det handler om å sørge for at de «vestlige verdiene» får gjennomslag i hele verden – og hva de vestlige verdiene i virkeligheten er, har vi jo allerede sett.

NATO kaller seg offisielt en forsvarsallianse, men denne militæralliansen har jo ført flere kriger mot stater som hverken har angrepet eller truet den. Da Gaddafi i Libya ikke ville akseptere Vestens «globale perspektiv», ble han bombet i senk og landet hans ødelagt.

Dermed ble det presentert et «perspektiv» for verdens stater, som viser dem hva de har i vente om de motsetter seg USAs ønsker: Da kommer NATO og sørger for at USAs ønsker blir oppfylt.

«NATOS utvikling som en institusjonell kobling mellom Europa og Nord-Amerika»

Zbigniew Brzezinski obituary | US news | The Guardian
Zbigniew Kazimierz Brzeziński var sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter. Han ble senere professor i amerikansk utenrikspolitikk ved Johns Hopkins University i Baltimore og rådgiver ved Center for Strategic and International Studies i Washington. Wikipedia

Dette punktet er spesielt bemerkelsesverdig da det gir en veldig ærlig beskrivelse av NATOs rolle i Europa. NATO er et (og kanskje til og med det viktigste) instrument som gjør det mulig for USA å utøve og å hevde sin makt i verden. Når en stat blir NATO-medlem, gir den opp å føre en suveren utenrikspolitikk og underordner seg USA. USA bruker NATO til å få gjennomslag for viljen sin i Europa.

På denne måten har USA skaffet seg «tributtpliktige vasallstater» i Europa. Det er ikke min formulering, for slik har geostrategen og den politiske rådgiveren til mange amerikanske presidenter, Zbigniew Brzezinski, formulert det i sin bok «Den eneste verdensmakten». Seg imellom er disse damene og herrene veldig åpne og ærlige. Men de angivelig kritiske og frie «kvalitetsmediene» i Europa anser det ikke for å være nødvendig å fortelle folk hva man tenker om dem og landene deres i Washington.

NATO er instrumentet som skal institusjonalisere disse landenes status som vasallstater, og det har NATO gjort siden denne militæralliansen ble grunnlagt. Målet er å utvide dette ytterligere som en del av det nye strategiske konseptet.

Oversatt av Rune G

Forsidebilde: Ehimetalor Akhere Unuabona

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 496 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

11 kommentarer. Leave new

  • Jens Stoltenberg får meg alltid til å tenke på Saurons Munn, også kjent som Barad-dûrs general, som hadde tjent Sauron hele sitt liv til han glemte sitt eget navn (Tolkien: Ringenes Herre). Når generalsekretæren begynte med det er ikke godt å si, men det kan ha vært etter et besøk hos Jeffry Epstein.

    Svar
  • Northern Light.
    14 desember 2021 16:20

    VIL USA HA UKRAINA MED I NATO FOR Å PLASSERE ATOMRAKETTER NÆR DEN RUSSISKE GRENSEN?

    Atomraketter utplassert av USA/NATO i Øst-Europa, som i Ukraina, Romania eller Polen er galskap og hasard. Grunnen er at med kortdistanse atomraketter tas alle «sikkerhetsmarginer» ut av terrorbalansen med atomvåpen. Fordi med atomraketter bare noen titalls mil unna den russiske grensen, tar det bare noen få sekunder for en atomrakett fra for eksempel Ukraina å passere den russiske landegrensen.

    Det vil si at øverstkommanderende for det russiske radarsystemene som skal advare og spore rakettangrep mot Russland, har bare få sekunder på seg til å avgjøre om det er et virkelig angrep eller en teknisk feil. Angripes Russland med atomvåpen, vil gjengjeldelses-motangrepet fra Russland mot USA og dets allierte bli total ødeleggelse av den vestlige verden. Som Putin selv sa med ett ord: Apokalypse.

    Nå i dag har vi den «sikkerheten» i systemet, at på grunn av jordens runding vil det ta noen minutter før et interkontinentalt missil avfyrt fra USA vil synlig fra et angivelig bakkebasert russisk radarsystem, og noen minutter til før missilet når russisk territorium. Dette gir atommaktene noen minutter til å finne ut om det er et angrep eller teknisk feil.

    Med kortdistanse atomraketter er det ingen tidsmarginer skulle det være en teknisk feil eller misforståelse som leder til avfyring. Et mobil rakettutskytning-system har mange prosessorer og sensorer som kan feile og flere datasystemer som kan feiltolke data fra dem.

    Dette kan bli aktuelt hvis Ukraina blir medlem i NATO, og Stoltenbergs uttalelser mer enn antyder at det kan bli aktuelt for USA/NATO og utplassere kortdistanse-atomrakett batterier i landet.

    Den globale storkapitalen med hovedsete i Wall Street opprettholder det avsindige presset mot Russland og land de ennå ikke kontrollerer. Den enorme risikoen med kortdistanseraketter rettet mot Russland i Øst-Europa, kan sammenlignes med å rette en ladd revolver mot Putin, med spent hane og fingeren på avtrekkeren, og regne med at han ikke vil foreta seg noe, men bare gå av og overlate posten til en «som vil åpne Russland mot Vesten».

    Les, la Wall Street kjøpe opp resten av russiske selskaper og landets ressurser, det vil si la de fortsette plyndringen av Russland som Wall Street var godt i gang med under Jeltsin som Putin stoppet, og som Wall Street hater ham for. Den globale storkapitalen fortsetter utrettelig å forsøke med alle midler å overta landene de ikke kontrollerer, og Russland er øverst på listen.

    F35 kampflyet som USA ville Norge skulle kjøpe, og som de USA-lojale regjeringene vi har hatt kjøpte, kan bestykkes med B61-12 gravitasjonsbomben. Dermed kan et F35 kampfly bestykket med B61-12 regnes som et kortdistanse atomvåpen når det tar av fra en amerikansk base her i Norge til bombetokt i Russland.

    Det vil Russland aldri tillate, og hvis flybaser her i Norge eller andre NATO land grensende til Russland eller nær Russland lagrer B61-12 bomben, vil den bli bombemål for Russland, og det med taktiske atomraketter i det russiske gjengjeldelses-motangrepet. For det blir USA/NATO som vil fremprovosere en eventuell krig mot Russland. Blir det Rygge flyplass her i Norge, vil det store deler av Østlandet bli ubeboelig i all overskuelig fremtid.

    Den nye doktrinen med atombomber som USA implementerte i 2018, gjør at atombomber som B61-12, med en vekt på rundt 350 kg, diameter på ca. 0,4 meter og en lengde på ca. 3,5 meter, kan bli lagret på NATO militære flyplasser og hangarskip som andre bomber, etter den nye doktrinen er den «bare en bombe med mer smell».

    Selv om B61-12 er en gravitasjonsbombe som skal fraktes til til målområdet med fly, blir det en betydelig høyere risiko når de skal lagres på mange flere steder sammen med konvensjonelle bomber. Med forholdsvis små ytre mål og lav vekt, får den plass i lasterommet i en stor SUV.

    Den kan mye lettere stjeles av en ressurssterk terroristorganisasjon enn atomstridshoder i atomsiloer, rakettbatterier og i atomtorpedoer i ubåter. Eller mer sannsynlig i en iscenesatt terroristaksjon orkestrert av de som sto bak 9/11. Det kan gi påskudd til drakoniske kontrolltiltak for hele verdens befolkning med en sentralstyring som storkapitalen ønsker seg. Ikke en spekulasjon helt tatt ut av løse luften, hvis den den globale storkapitalen som har konstruert koronakrisen trenger en plan B, kan det godt være et scenario.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    14 desember 2021 20:29

    Glimrande folkeopplysning. Og nifst. Les og lær.

    Svar
  • Krigshisseren Stoltenberg er en av de farligste personene i Europa.

    Noe mer hovent og arrogant skal man lete lenge etter. Han, sammen med den åndssvake og dysfunksjonelle Biden, (Dysfunksjonell Stoltenberg også) forårsaker uopprettelige skader for verden.

    Så har vi det øvrige politikerkorpset som heller ikke klarer å tenke klart, og som er med på å nøre opp under krigen ved å sende våpen for å holde den gående lengst mulig. Og, for deretter være med å gjenoppbygge det i sitt bilde etter sine egne verdier. Sosiopatiske imperialister.

    Svar
    • Ja, Jens Stoltenberg er en rabiat krigshisser, og krigsforbryter, og terrorist, som alt i 2011 myrdet mange flere uskyldige enn det ABB gjorde.
      Som statsminister i norge var han en katastofe på alle områder.

      Svar
  • Mannen er en total idiot, ganske enkelt !

    Svar
  • Frans Olsen
    22 juni 2022 8:09

    Mektige krefter ØNSKET denne krigen for å svekke Russland. At Ukraina og det Ukrainske folket ofres for å oppnå det de ønsker driter de i for de er egoistiske psykopater i likhet med 99,9% av de som har makt.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    18 desember 2022 12:58

    Röper sin artikkel er eit år gamal, og minst like nyttig i dag. Vesten har skjemt seg ut i Ukraina, og trappar opp krigføringa. Støre-regjeringa doblar no talet på instruktørar for vest-ukrainske krigarar. 100% norsk opprusting og opptrapping på dette feltet med andre ord.

    Svar
  • Det er innimellom artikler i media som har som tema: Hva ville jeg gjort om jeg kunne ha drept Hitler?
    ( F.eks. som baby, for å gjøre det mer hypotetisk absurd.)

    Nå la jo Hitler/Nasjonalsosialistene i Tyskland til rette for en velstandsoppbygging for vanlige folk som var uten sidestykke i verdens og Europas historie. ( Det var selvfølgelig & heldigvis mange i fattig- Norge som så til denne delen av Tysklands utvikling, som stod i sterk motsetning til fattigdommen i Europa og/eller utviklingen i Sovjet.)

    Men burde vi heller spørre oss: Hva ville jeg gjort om jeg kunne ha drept Stoltenberg?
    Før eller etter han drepte 30 000 og regjeringslederen i Libya. …
    Og før han , etter ordre fra bakmennene, eskalerer krigen ytterligere i Ukraina.
    ( Send gjerne spørsmålet til libyere også.)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Et gedigent paradoks:

USA er ikke truet av noen. Øker krigsbudsjettet med 8% i 2023.

Previous Post

Det er mange former for sensur også i Norge:

Å ikke informere om en viktig sak.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.