Av professor Glenn Diesen og Steven Sahiounie

Obama-administrasjonen begynte den amerikanske militære okkupasjonen av Syria i november 2015. Obamas påskudd var å bekjempe ISIS, men i virkeligheten var Syria, Russland, Irak og Iran allerede i gang med dette, og de beseiret til slutt ISIS i Syria.

Den virkelige årsaken bak den amerikanske invasjonen og okkupasjonen av Syria, som nå har vart i åtte år, og er uten ende i sikte, var å hindre at den syriske regjeringen og innbyggere fra å nyte godt av oljeforekomstene i nordøst. Oljen fra brønnene her ble brukt til det innenlandske forbruket av bensin, diesel drivstoff til oppvarming av boliger, dieseldrivstoff til lastebiler og produksjon av elektrisitet.

Siden den gang har syrere hatt mangel på bensin, diesel og har nesten ikke strøm til boliger, kontorer, bedrifter, skoler og sykehus. Det nasjonale kraftnettet er avhengig av å omdanne petroleum til elektrisitet ved de ulike kraftstasjonene. Syrere lever med bare to til tre timer med strøm per døgn. På grunn av amerikanske sanksjoner kan Syria ikke enkelt kjøpe energi fra andre land. Sanksjonene og okkupasjonen er utformet for å holde det syriske folket fratatt selv de mest grunnleggende daglige behovene.

Steven Sahiounie fra MidEast Discourse intervjuet professor Glenn Diesen ved Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

Steven Sahiounie (SS): Nylig sendte det amerikanske militæret forsterkninger til øst-Syria hvor de ulovlig okkuperer de største oljefeltene i Syria. Etter din mening, hva planlegger USA der?

Glenn Diesen (GD): Vi har sett et økende militært press mot USA i Syria for å tvinge amerikanerne til å avslutte okkupasjonen av Syria. USA vil styrke sin posisjon for å motstå dette. Foruten å plyndre Syria, må USA også sørge for at regionen anerkjenner USA som den dominerende styrken der. Hvis statene i regionen ikke lenger tror at USA vil ha det siste ordet, vil de begynne å bli mer selvhjulpne ved å søke alternative ordninger for sin sikkerhet, eller søke fred med avtaler. Den politiske makten til USA stammer i stor grad fra dets evne til å demonstrere sin militære dominans.

SS: Både i Ukraina og Syria er Russland og USA i en militær konflikt. Nylig klaget USA over russiske fly som opererer i Syria, med radikale islamske terrorister som ISIS og Jabhat Al-Nusra som mål. Vil dette etter din mening resultere i åpen konflikt, og hvor?

GD: Russland øker presset på de amerikanske troppene for å presse dem ut av Syria. Dette kan også betraktes som en horisontal opptrapping til konflikten i Ukraina, hvor amerikanerne er i posisjon til å drepe russiske soldater, men russerne har ingen mulighet til å påføre amerikanerne direkte tap. Verken russerne eller amerikanerne ønsker at dette skal eskalere til en direkte krig mellom de to atommaktene; De er imidlertid begge forberedt på å risikere en slik krig ved å øke presset på motparten. Imidlertid foretrekker USA fortsatt å kjempe mot Russland gjennom stedfortredere som islamske terrorgrupper i Syria.

SS: Kina meglet en avtale mellom Saudi-Arabia og Iran, noe som overrasket Amerika. Etter ditt syn, hvordan ser du på den amerikanske reaksjonen på dette nye forholdet?

GD: USAs politiske innflytelse i regionen stammer i stor grad fra rollen som sikkerhetsleverandør, og har derfor interesse av å opprettholde konfliktene. USAs hegemoni er derfor avhengig av å dele regioner av verden i lydige allierte avhengige av dem på den ene siden, og svekkede motstandere på den andre. USA uttrykte åpent sin misnøye med den kinesisk-meklede avtalen mellom Saudi-Arabia og Iran, ettersom de ønsker at det militære presset på Iran skal vare og de ønsker å opprettholde sin innflytelse over Saudi-Arabia. USA er også veldig bekymret for styrken til Kina, som fortrenger den amerikanske makten over hele verden.

SS: USAs president Joe Biden har et veldig anstrengt forhold til Saudi-Arabia. Kronprins Mohammed bin Salman har bestemt seg for å opptre mer bestemt på verdensscenen. Vil USA etter din mening tillate Saudi-Arabia å fri seg fra deres grep?

GD: Saudi-Arabia søker en ideell posisjon i den gryende multipolare verdenen, som er å etablere gode relasjoner med alle stormaktene. Ved å ha flere partnerskap kan Saudi-Arabia unngå overdreven avhengighet av USA og dermed nyte større politisk autonomi. USA vil forutsigbart forsøke å gjenopprette sin kontroll over Saudi-Arabia, og derfor presse på for at Saudi-Arabia skal kutte sine bånd med andre stormakter som Kina og Russland. Dette kan bare oppnås ved å øke spenningen mellom Saudi-Arabia og Iran, da dette vil øke Saudi-Arabias sikkerhetsavhengighet av USA og derfor må følge amerikanske ordre. USA har alltid som mål at sikkerhetsavhengighet til USA også blir økonomisk og politisk lojalitet, og dermed er amerikansk makt betinget av konflikter.

SS: Det amerikansk-tyrkiske forholdet har vært anstrengt i årevis, mens USA støtter kurderne som Tyrkia anser som terrorister. Etter ditt syn, nå som president Erdogan har blitt gjenvalgt, og har en stor rolle å spille i Ukraina, vil USA revurdere deres støtte til kurderne?

GD: USA har mer enn en gang brukt kurderne som stedfortredere mot regionale motstandere, og deretter forlatt kurderne når de har tjent sin hensikt for amerikanerne. Det er fortsatt uklart hvilken vei amerikanerne vil ta, men de står åpenbart overfor et dilemma mellom å fortsette å bruke kurderne til å fremme amerikanske mål i Syria, eller å forbedre USAs forhold til Tyrkia.

Fra Global Research, 13. august 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk.
Steven Sahiounie er en prisvinnende journalist. Han er en jevnlig bidragsyter til Global Research.
Originalartikkel: “The US will strengthen its occupation of Syria, while plundering oil resources”, Interview with Glenn Diesen.