POSTED IN Norge

USA trekker seg i Ukraina-krisen.

Pådrar seg og den ukrainske regjeringen et stort politisk nederlag.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det som har skjedd er følgene, slik jeg oppfatter det. 

USA har blåst opp den ukrainske hæren med mer moderne våpen og gitt Ukrainas president politisk og militært grønt lys for en ny våroffensiv mot  opprørsregionene mellom Ukraina og Russland, altså Donetsk og Lugansk.

Dette har ført til stadig åpnere brudd på Minsk-avtalen fra Ukraina-regjeringen sin side. Den forutsetter de-eskalering av krigshandlinger og forhandlinger mellom partene for en politisk løsning. Ukrainas regjering har aldri villet forhandle med opprørerne i øst.

Stadig flere kommentatorer har oppfattet at det gikk mot ny krig i regionen og et av USAs bidrag var utplassering av militær fartøy i Svartehavet men også å komme med politiske erklæringer om at de står bak den ukrainske regjeringen.

Som ledd i opptrappingen karakteriserte Biden Putin som drapsmann og de har innført nye straffetiltak overfor Russland og utvist 10 russiske diplomater. Alt ble lagt opp til en politisk og militær krise over Ukraina-spørsmålet.

I høyt tempo utplasserer Russland stor militære styrker på grensen og signaliserer at det går en rød linje som ikke må overskrides. De viser med andre ord store militære muskler som USA/Nato/Ukraina ikke har noe tilsvarende av og forteller svært tydelig at de mener alvor.

I denne situasjonen trekker USA seg og pådrar både seg selv og Ukraina et stor politisk nederlag, slik det ser ut akkurat nå. I samme retningen trekker det forhold at Nato er splittet med Tyskland som motstander av det som nå skjer. Tyskland oppfatter sannsynligvis Ukraina-krisen som et forsøk på å snu stemningen i landet overfor North Stream 2, den store gassrørledningen gjennom Østersjøen med gass fra Russland til Tyskland.

Det virker ikke lenger som USA har noen strategi på det globale sjakkbrettet men handler fra situasjon til situasjon, altså ser bare et trekk av gangen. Alle som kan sjakk vet at det betyr nederlag i løpet av kort tid – hvis de da ikke velter sjakkbrettet.

Verdens-situasjonen er derfor svært farlig i dag med en USA ledelse som åpenbart er splittet og handler tildels i strid med seg selv og egne interesser.

Knut Lindtner

USA kansellerer utplassering av krigsskip i Svartehavet.

Russland advarte mot provokasjoner på tirsdag.

Av DaveDeCamp

USA har kansellert en planlagt utplassering av to USAs marine-destroyere i Svartehavet.

Dette melder det offisielle Tyrkia på onsdag.

USA sender med jevne mellomrom krigsskip inn i Svartehavet. Men den planlagte utplasseringen som Tyrkia kunngjorde forrige uke vil ytterligere høyne spenningen som ligger som et bakteppe i regionen mellom Russland og Ukraina.

På tirsdag advarte Russland mot utplasseringen.

What frightened the USS Donald Cook so much in the Black Sea?
Denne destroyeren Donald Cook har tidligere også vært i Svartehavet. I 2014 fikk den en «blodig nese» av russiske fly som skramblet skipets elektroniske utstyr.

Ifølge det tyrkiske AFP sier også tyrkiske diplomater at det var ventet at krigsskip fra USA på onsdag skulle passere Bosporus-stredet som forbinder Svartehavet og Marmara-havet.

Men det skjedde ikke.

Tyrkias Anadolu Agency sa at begge disse utplasseringene var planlagt å skje på onsdag og torsdag. Men de ble kansellert, og så langt ser det ut til at dette vil holde.

Svartehavet er et meget følsomt område i forholdet mellom Russland og Ukraina. Og både USA og NATO ser etter muligheter til å øke sin tilstedeværelse i dette farvannet for å vise sin støtte til Kiev.

I januar sendte USA tre krigsskip inn i Svartehavet.

Denne siste kanselleringen kom på tirsdag etter at president Biden snakket på telefonen med den russiske presidenten Vladimir Putin.

I samtalen forslo Biden et personlig møte med Putin – et overraskende tilbud om diplomati fra Washington.

I de siste månedene har Biden-administrasjonen opptrådt utrolig aggressivt mot Moskva med stadig flere sanksjoner og en økende fiendtlig retorikk.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    17 april 2021 8:54

    Etter at Ukraina ble «demokratisert» av amerikanske dollar, ble alle ukrainere som var bosatt i utlandet forhindret fra å stemme i påfølgende «demokratiske» valg. Er det noen som vet hvor mange som ble nektet å avgi stemme? Jeg har hørt tall mellom 3 og 5 millioner mennesker. De skal angivelig ha blitt nektet å stemme fordi de var «forrædere», mange av dem flyktet til Russland.

    Svar
  • «Alt ble lagt opp til en politisk og militær krise over Ukraina-spørsmålet.»

    Så er det godt om denne ( fra USA og Nato sin side) ønskede konfikten ser ut til å være lagt død; » – hvis de da ikke velter sjakkbrettet.»
    Som var spillet før en 2 verdenskrig ble satt i gang ( og sjakkbrettet ble veltet), jfr. Polen.

    Men Kaarbø: Hvorfor skal folk som ikke lengre bor i et land ha rett på å stemme i landet?

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      17 april 2021 10:28

      Av samme grunn som hvorfor nordmenn som bor i utlandet fortsatt har rett til å stemme. Det har med statsborgerskap og grunnlov å gjøre.

      Svar
      • Javel. Men hva står det i Grunnloven om dette?

        Man må bo en tid i et land før man får stemmerett. Da burde det vel også være naturlig at man mister stemmeretten etter å ha bod i en tid utenfor landet?
        Det er vel vanskelig å ha interesser for styre & stell når man ikke bor i nasjonen. (?)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Britisk vindkraft til havs:

Uten store subsidier ville det stoppet opp.

Forrige innlegg

Aps landsmøte:

Har sosialdemokratisk politikk noen framtid?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.