POSTED IN Filippinene, Kina

USA prøver å dominere Sør-Kinahavet men har mislyktes til nå.

Oppsummering av konflikten i Sør-Kinahavet.

0
Print Friendly, PDF & Email

US Navy mislyktes med moderne kanonbåtdiplomati for å landsette tropper i Spratly i april og mai 2021.

Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård

Kinesisk politikk og sivil ulydighet med hundrevis av skip kalt Kinas Navy Militia hindret landsetting. (Av meg gjort rede for i artikler i Derimot.no, se her og her)

Det store og avgjørende angrep startet i månedskiftet juli-august 2023, med et landgangsskip i America-klassen, ett fra Australia og et annet fra Japan kalt helikopterbærer, for å ikke fortelle at JS Izumo også hadde en landgangsstyrke ombord.

Informasjonen om angrepsstyrken er mangelfull, med en eller to hangarskipsgrupper som deltakere må antall skip i flåten ha vært noe omkring 30-50.

Den USA-alliert flåten ble møtt av en dårlig beskrevet forsvarsstyrke i og omkring Spratly, der nå Kina har minst 30 militære posisjoner inkl. minst 11 utbygde flystasjoner med dypvannshavn, og missilstyrker mot både sjø og luft på 1 882 hektar land iflg. en amerikansk kilde.

De kinesiske flåtestyrkene mot den US-allierte angrepsstyrken var en blanding av Naval Militia, kystvakt og marinestyrker.

Kjent fra konfrontasjonene er de kinesiske skipenes sperreballonger, og at mange slike la seg inntil de helikopterbærende skip for å hindre helikoptertrafikk.

Øredøvende musikk og annen sivil ulydighet gjorde at etter forhandlinger på Fiji ble den US-allierte flåten oppløst.

I hvilken grad trusler om bruk av kinesiske hypersoniske våpen mot sjømål var med i diskusjonen er ukjent. (Også beskrevet i artikkel i Derimot)

Høsten 2023 hadde USA flere hangarskipsgrupper i Sør-Kinahavet, ved ett tilfelle kom Kinas hangarskipsgruppe Shandong som tvang en amerikansk carriergruppe til å søke ‘nødhavn’ i Manila, i form av et særdeles improvisert og ikke forhåndsannonsert ‘flåtebesøk’. 

I januar 2024 meldte den filippinske marine at Kina alltid holder flåtestyrker i Sør-Kinahavet, de kan variere i antall, men er gjerne omkring 100-200 sivile Naval Militia, 10-15 kystvaktskip, og 15-25 skip fra marinen.

Baser i Spratly tjener som hjemmehavn for den kinesiske flåten.

11. juni 2024 meldte den filippinske marine at det ligger 146 kinesiske skip i Filippinenes eksklusive økonomiske soner i Sør-Kinahavet.

La dette være bakteppe for nyheter om den sandkasselignende striden om forsyningstransporter til mannskapet på det grunnsatte filippinske skipet Sierra Madre, der det ligger i filippinsk EEZ og samtidig kinesisk territorialfarvann slik kravene er.

Slutning:
Kina dominerer Sør-Kinahavet, USA bygger ut baser på Filippinene for støtte til Taiwans uavhengighetskamp, og som utgangspunkt for en angrepskrig mot Kina.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Ny forskning fra Antarktis.

Iskappen vokser.

Forrige innlegg

Klimakrisen er en myte, sier nobelprisvinner John Clauser.

Her kan vi lese hvorfor han har rett.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.