POSTED IN USA

USA

Presidentvalgets forspill

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dette innlegget av Asle Toje er hentet fra politikus.no som hadde hans tillatelse til å gjengi der. Det stod som kronikk i Dagens Næringsliv 31.08.20.

En gang i tiden var landsmøtet startskuddet på den amerikanske presidentvalgkampen, men det er så lenge siden at bare Geir Lundestad husker det. Valgkampen har alt pågått i ett år. Riksrettssaken mot Trump var demokratenes egentlige valgkampåpning, mens presidenten har siden i fjor holdt så mange massemøter at du må spørre deg om når han finner tid til å styre landet.

Landsmøtene er ikke politiske verksted, som i Norge. Nytenkning er uforutsigbart og derfor uønsket. Derfor har nominasjonskongressen utviklet seg til å bli en sekulær-religiøs affære der de troende kommer sammen for å avsverge ismer og fobier som man mener «de andre» lider av. I år lider visst republikanerne av rasisme og transfobi mens demokratene har pådratt seg sosialisme og oikofobi.

Etter å ha sett ni timer med taler fra de to partiene er den uunngåelige konklusjonen at dette er en tredagers hylles til selvrettferdig moralisme. Journalister vil trolig sammenligne det med kristne frimenigheter, men jeg kan forsikre om at de lavkirkelige er de rene libertinere sammenlignet med hva demokratene og republikanerne tillot seg.

Konventene var mer løsslupne før: I 1988 stilte P.J. O’Rourke opp hos republikanerne og erklærte: «Vi er for: våpen, narkotika, raske biler, fri kjærlighet (såfremt konene våre ikke oppdager det), en stabil dollar og et sterkt militær med snasne uniformer. Det er tusenvis av mennesker i Amerika som føler det samme, særlig etter tre eller fire drinker

Slik selvironi er blitt luket ut til vi sitter igjen med dagens format: En glorete langtekkelighet som forholder seg til et Amerika som ikke finnes, det være seg flaggtilbedende og gudfryktig eller svakhetselskende og übertolerant. Stadig færre ser landsmøtene på tv. Så hvorfor tok ikke partiene muligheten koronakrisen representerer til å skalere ned til de fire-fem talene som folk vil å se?

  • Partiene liker konventet fordi det er en av få anledninger til å samle rørslen fra hele landet og arrangere «America’s got (political) talent». Det var slik Barack Obama ble oppdaget.
  • Mediene liker tre dager med gratis programfyll. De fleste journalister er politikknerder og partidagene har vært et vorspiel hvor kilder kultiveres, og nye jobbmuligheter dukker opp.
  • Næringslivet liker landsmøtet fordi regjeringskabalen legges på bakrommet og innflytelse som kunne kostet millioner her kan kjøpes for en bunnløs Margarita og nøkkelkort til en vip-lounge.
  • NGO-ene liker partidagene fordi det er et sted å møte makten, samtidig som de fleste trives i rollen de er tildelt, altså som profeter for partiets foretrukne dommedag.
  • – og vi forskerne likte partikongressen fordi den leverer intellektuell nedfallsfrukt som vil fremvise vår ekspertise i en og annen lærd artikkel.

Jeg hadde, for eksempel tenkt å skrive om hvordan lys/mørke-motivet i Joe Bidens tale er hentet fra Reinhold Niebuhrs Children of Light & Children of Darkness . Samme mann inspirerte president Obamas Oslo-tale, noe som gir grunn til å spørre om Obama var involvert i skrivingen.

Mye av taletiden gikk med til å fordømme verdiene som «de andre» manifesterer ved sin blotte eksistens: hatefullhet, egoisme og falskhet. Kanskje er det lettere å avsverge svinaktighet, enn svin. Begge partier befolkes nemlig av folk som har mer til felles med hverandre enn de har med noen annen yrkesgruppe og begge styres etter føydale prinsipper som spytter demokratiet i ansiktet.

the-fall-og-the-us
 Toje skriver om tendenser der Galtung har konkludert.

Ingen ønsker å høre at systemet fungerer så dårlig at USA knapt er styrbart, at landet råtner på rot. Kongressen er så marinert i lobbypenger at du kan finne en atomubåt ingen har bedt om i en barnehagelov. Landets offentlige administrasjon er så antikvert at det er vanskelig å forutsi hva som vil implementeres, når eller hvordan. Infrastrukturen smuldrer.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • » Ingen ønsker å høre at systemet fungerer så dårlig at USA knapt er styrbart, at landet råtner på rot.»

    Nåja, USA har vel aldri satt i gang så få kriger, og trukket seg så klart ut av kriger forrige presidenter har startet. ( Truslene om krig Trump kommer med i forhold til Nord-Korea og Iran kan skyldes nok at han må ri to hester for ikke å bli fjernet for fort. Det er bakmennene i USA/Israel som sitter med krigsmakta.)
    Og økonomien har gått riktige veien, og arbeidsløsheten ned.
    Fed er utfordret, om enn litt forsiktig. (Forrige gang det ble gjort, ble JFK skutt.)
    Hva skal media i Norge gjøre narr av da, hans orange hud, -siden han ikke har Obamas svarte? ( Rasister er vi da ikke? 😉 )
    At han ikke blir med på spillet om Corona, og ikke bruker munnbind på Tv?
    Eller at kona hans ikke tar ham i handa når media vil ?

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    5 september 2020 12:59

    Sirkuset er i gang igjen. Sirkuset som noen nordmenn (politikere inklusive) liker å kalle for «demokrati i praksis» – Guds gave til det amerikanske folket for å bli utbredt (med bomber?) over hele verden. De bruker alle de riktige ordene i festtalene sine.

    Jeg vet ikke hvor avsindig dum man må være for å si at dette har noe med demokrati å gjøre, eller hvor blind man må være for historien, eller hvor i hvor stor grad man er blitt korrumpert for å bruke ordet «demokrati» om det som skjer i USA nå.

    På den annen side blir alt annet man kan kalle dette sirkuset så mye, mye verre. Det dreier seg jo om våre venner og allierte, de som skal frelse oss fra russerne. Og da kan vi jo ikke fordømme noe.

    Svar
  • USA brukte atombombe mot styrker utenfor Kobani i 2014. Det er funnet radioaktivitet i jorda og analyser av røyksoppen er beviser iflg. Veterans Today. Det er mange som mener at USA ikke gjorde annet enn å stjele olje og drepe i Irak og Syria. Slik de gjorde i Iran på 1950 tallet.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      5 september 2020 15:25

      Er du sikker på at det ikke er snakk om bomber med utarmet uran (depleted uranium) ? Stråleskader fra slike bomber har ikke bare rammet sivile i alle de landene de har blitt brukt, men også amerikanske soldater som tjenestegjorde i Irak.

      Og som en kuriositet: Gjennom hele 90-tallet utførte amerikanske spesialister hemmelige sprengingseksperimenter i Finnmark i gruvene i Bjørnevatn og på Sandsøy. På en brakke ved Bjørnevatn sto inskripsjonen: ”Defence Nuclear Agency” (DNA) – altså det amerikanske forsvarets kjernefysiske avdeling. Det kan være grunn til å tro at USA testet DU-våpen under utvikling her i Norge. Hvis dette er korrekt, har noen i regjeringen handlet i strid med gjeldende policy og skandalen er feiet under teppet.

      Svar
  • Jeg bruker Veterans today som kilde. Og der brukes betegnelsen » Micro Nukes » men sprengkraften er mer en 10 tonn TNT. Men hva slags radioaktivt materiale det var i jorda fikk jeg ikke med meg. Er ikke Depleted Uranium metallet som brukes utenpå atombomba. Det brukes visst 4 forskjellige legeringer til omkransing. USA har » nuked » 50 ganger etter 1945 med forskjellige slags atomvåpen i Afghanistan, Irak og Syria og sikker andre steder også. Artikkelen er omfattende så det er bare å lese.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      5 september 2020 18:08

      Tror DU er avfall etter kjernekraftverk. Gir ekstrem varme ved detonasjon, og brukes visstnok i «bunkerbusters» der all detonasjon skjer rett fremover.

      Svar
  • DU brukes i ammunisjon fordi det har svært høg eigenvekt og er hardt. Vert nytta i panserbrytande ammunisjon. Det er avfall frå anriking av uran, men er ikkje spaltbart.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USA sier opp INF-avtalen:

Russland har allerede våpnene som setter USA sjakk-matt.

Forrige innlegg

Ny kald krig, også mot Russland:

Vi skal ikke være i tvil om hvem fienden er.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.