Fullintegrert i den amerikanske krigsmaskinen
Regjeringensynkroniserer stadig mer av Norges forsvarsstrategi med USAs ønsker. Enda en grense er brutt for hvor nært vi skal klistre oss til den amerikanske militærmakten.
NRK Vestlandsrevyen kunne i slutten av august rapportere fra «en spesiell dag» på Haakonsvern, da KNM «Fridtjof Nansen» forlot marinebasen for å slutte seg til en hangarskipsstyrke under amerikansk kommando. I en høytidelig seremoni, komplett med Sjøforsvarets Musikkorps på kaien, ble fregatten vinket farvel. De neste åtte månedene blir den ett av flere eskortefartøy for hangarskipet USS «Harry S. Truman». Først våren 2022 vil skipet være tilbake.
Hensikten er angivelig «å styrke det militære samarbeidet mellom Norge og USA.» I TV-innslaget sier sjef for Marinen Trond Gimmingsrud at dette er noe «forsvarskonseptet» er avhengig av og at det er viktig for å sikre alliert støtte. Men dette er første gang en norsk fregatt blir fullt integrert i en amerikansk hangarskipstyrke, så i tilfelle er «forsvarskonseptet» i flyt.
_________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus
_________________________________________________________________________________
Et par menige står frem og fortelle oss hvor heldige de er som får være med på dette. «Det er første gang Norge er med på noe sånt» sies det, for liksom å understreke det unike ved toktet. Når korpset spiller «Ja, vi elsker», norske flagg vaier og opprømte menige vinker farvel, vil journalisten ikke ødelegge stemningen. Derfor spør han aldri om hvorfor det er så viktig for norsk sikkerhet at vi – for første gang – stiller en av våre fire fregatter til amerikansk disposisjon?
Dette er ikke et NATO-oppdrag, men et bilateralt samarbeid, og bare ett av flere eksempler på hvordan regjeringen klistrer Norge opp mot den amerikanske militærmakten.
Ferske eksempler på regjeringens knefall for USA
Noen husker ennå tilbake til februar da regjeringen tillot at USA – for første gang – utplasserte B1 bombefly og 200 personer fra U.S Air Force på Ørland. Med B1-flyenes lange rekkevidde kunne amerikanerne bruke Trøndelag som base for tokt mot Arktis og potensielt nå langt inn i Russland.
I april signerte regjeringen så en ny baseavtale som åpner opp for at amerikanske styrker – for første gang – kan være på norsk jord i fredstid. Rygge, Sola og Evenes skal åpnes for U.S Air Force, mens Ramsund Orlogsstasjon skal huse U.S Navy. På disse fire stedene kan USA gjøre som de vil, Norge gir fra seg nasjonal suverenitet, det er amerikansk lovgivning som gjelder. Også dette en bilateral avtale, og et soleklart brudd med norsk forsvarspolitikk slik den har lagt fast siden 1949.
I mai ble så lokaldemokratiet i Tromsø overkjørt og byen i praksis tvunget til å akseptere at en sivil havn gjøres om til en havn for amerikanske atomubåter. Atomubåthavnen i Tromsø og den nye baseavtalen er begge et resultat av at USA har presset sine ønsker på norske myndigheter. Det er ikke Norge som har tatt initiativet, dette er amerikanske initiativ, og den norske regjeringen har latt seg presse.
Den amerikanske krigsmaskinen blir altså stadig mer integrert med det norske Forsvaret, «forsvarskonseptet» er åpenbart i flyt ved at tidligere reservasjoner brytes. Vi vet at USA flere ganger har bedt Norge stille med marinefartøyer, bl.a. i Persiabukta, men uten at vi hittil har stilt opp. Er KNM «Fridtjof Nansen» på vei mot slike farvann?
Den norske fregatten skal inngå i en amerikanskledet flåtegruppe under konseptet «Cooperative Deployment». Hvor oppdraget går, eller hva det går ut på, er hemmelig. Hovedaktiviteten skjer i Atlanterhavet og Middelhavet, men flåten kan også seile utenfor NATOs kjerneområder får vi vite.
Da er det interessant at KNM «Fridtjof Nansen» er bygd for å operere i langt varmere farvann enn Atlanterhavet. Fregatten ble levert ferdig «tropikalisert» – den kan kjøle ned hele fartøyet, inkludert vitale rom og systemer, helt nødvendig for at fregatten skal kunne operere under tropiske forhold. I fjor gikk KNM «Roald Amundsen» gjennom en tilsvarende oppgradering, noe som gjør at Norge nå disponerer to fregatter som kan seile i tropiske strøk.
Hensikten med «Cooperative Deployment» er «å vise alliert samhold» og «markere tilstedeværelse» i sikkerhetspolitiske interesseområder. Først deltar fregatten i øvelsen «Comptuex» i USA i oktober, før den under amerikansk kommando seiler mot ukjent mål mot slutten av året.
« -Vi har vår fulle rett til å trekke oss ut dersom amerikanerne gjør operasjoner Norge ikke vil være med i», sa skipssjef Grepne-Takle til TV2 før de forlot Bergen. Lite betryggende. Erfaringene viser nemlig at amerikanerne kan få svake norske regjeringer til å lystre som de vil.
Vi har nettopp vist oss som «en god alliert» og kriget i Afghanistan i 20 år i ren solidaritet med USA. En tidligere forsvarsminister for Høyre – Kristin Krohn Devold – forsvarte i sin tid Afghanistankrigen med at «operasjonen» var å betrakte som «et fremskutt forsvar av Norge». Med en slik logikk vil dagens forsvarsminister fra Høyre kunne slutte seg til alt amerikanerne finner på, med tilsvarende argumentasjon.
Trøsten er jo at regjeringen, ved å sende en av våre fire dyrebare fregatter ut på oppdrag tusenvis av sjømil unna våre egne kyster, med all mulig tydelighet viser at heller ikke den frykter noe militært angrep på Norge. KNM «Fridtjof Nansen» underlegges amerikansk kommando og fullintegreres i U.S. Navy slik at den kan bidra til et «fremskutt forsvar av USA». Kanskje i Persiabukta? Eller i Sør-Kinahavet?
Kilder:
«KNM Fridtjof Nansen til USA», NRK Vestlandsrevyen 25.08.21, «Aldri før har fregatt-mannskapet hatt et lignende oppdrag», tv2.no 25.08.21, «Nå kan Norge sende to fregatter til operasjoner i tropiske farvann», tu.no 03.08.21, «Blir borte i åtte måneder: Norsk fregatt skal for første gang inngå i amerikansk hangarskipstyrke», tu.no 24.08.21,«Norsk fregatt fullintegreres med amerikansk skipsstyrke for første gang», forsvaretsforum.no 25.08.21
Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst
Forsidebilde: Paul Postema
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 427 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Norge har deltatt og deltar i USAs kriger som ubetalte leiesoldater. USA bruker norsk militær materiell og styrker, den norske staten betaler, og norsk presse og media fremstiller det som at Norges sikkerhet blir styrket av det norske forsvaret er integrert i USAs krigsmaskin.
Det er ikke Russland og Kina som er krigshisser i verden, det er USA. Rettere sagt den privateide amerikanske krigsvåpenindustrien, som har kapitalforvaltningsselskapene som BlackRock Statestreet, Vanguard m.fl. som finansielle eiere, og som skal ha maksimal avkastning for pengene de investerer for verdens rikeste mennesker, selskaper og fond. Det militær industrielle komplekset har hatt sine folk høyt opp i det amerikanske forsvars(angreps)departementet hele tiden, og også hatt sine folk som forsvarsministere.
Mark Esper kom fra Raython, der han var kommunikasjonsdirektør. Raython er verdens største produsent av militære raketter og missiler. I sin åpningstale som forsvarsminister sa han at USA må satse mer på raketter og missiler i forsvaret. Hans forgjenger kom fra Boeing, en av de største kontraktørene. Det er den privateide krigsvåpenindustrien som bestemmer (konstruerer) trusselbildet mot USA.
Forsvar mot hvem? Russlands økonomi er på høyde med Italia, men Russland er 57 ganger større enn Italia i kvadratkilometer, og nesten det dobbelte av USA. Russland har et forsvarsbudsjett på 1/12 av USA, og 1/22 del av USA/NATO. Russland har 99,9% av sitt militære materiell på russisk territorium, og det russiske forsvaret er organisert for forsvar. Fiendebildet av Russland bygges av vestlig presse og media, som har samme finansielle eier som USAs krigsvåpenindustri.
USA har over 500 militære baser i utlandet, kontraktørene får flere milliarder dollar for å bygge dem, og milliarder for den årlige driften, det er det som er grunnen for USAs baser, det er ikke forsvar som storkapitalens MSM får vestens folk til å tro.
MSM skal opprettholde fiendebildet av Russland og Kina, så Vestens befolkninger tror at de enorme overføringene til militærbudsjettene er berettiget. NATO landene er den privateide amerikanske krigsvåpenindustriens beste kunder. NATOs generalsekretær er mer en våpenselger for krigsvåpenindustrien, og har som oppgave å presse NATOs land til å bruke så mye som mulig av BNP til forsvar.
Det handler ikke om forsvar av USA, for det er ingen som vil eller kan angripe USA. Det dreier seg om å årelate det amerikanske statsbudsjettet for den globale storkapitalen. Halvparten av det går til militærbudsjettet, som ikke er transparent. Mange milliarder dollar forsvinner fra det hvert år, på grunn av systematisk overfakturering.
USAs krigsmaskin brukes politisk av den globale storkapitalen. De håper at ved å presse Russland militært ved å omringe det med baser, sammen med økonomisk krigføring med sanksjonskriger, vil få Putin til å gå av. Den globale storkapitalen vil ha en avtager til Putin som «vil åpne Russland for Vesten», les tillate at storkapitalen kjøper opp all statlig russisk eiendom, og erobre Russland for globaliseringen.
Det er våre globalistiske politikere i AP og i de andre høyrepartiene som truer Norge ved å la USA bygge militærbaser på Norsk jord som de vil. Provoserer USA Russland til krig med for eksempel en skinnangrep fra en amerikansk base fra norsk jord, kan det russiske gjengjeldelsesangrepet ødelegge Norge.
Det sikreste for Norge ville være at velgerne innser dette, og stemmer globalistene ut av regjering og Storting, og la stemmen gå til partier som vil ha en sterk nasjonalstat med eget forsvar, ikke et forsvar som er integrert i USAs krigsmaskin.
Bra innlegg med oppsummering selv om jeg først trodde at fregatten var blitt integrert i hangarskipsgruppen av sikkerhetsgrunner siden ensomme norske fregatter visst har det med å forveksle landjorden med skip og vis versa. Bevissthetstilstanden i regjeringskretser, i den første statsmakt (mediene), i militæret og i befolkningen for øvrig har neppe vært dødere siden det Herrens år 1351, altså året etter svartedauden.
Veldig god oppsummering, Northern Light.
Det eneste jeg vil pirke litt på er «høyrepartiene». Det er et feilspor. Du nevner selv «globalistene» og det fremgår klart at det er dem dette handler om. Høyre/venstre-aksen er død og har vært steindød i årevis. Det er globalisme vs antiglobalisme det handler om.
Forøvrig er det ekstremt irriterende å lese «Høyre-pressen» omtale «Venstresiden», som om det gir noen mening.
Forøvrig vil jeg også kort kommentere at det slett ikke hjelper med noe nasjonalt forsvar dersom vi ikke lenger har en nasjon å operere med. Kombinasjonen av hodeløs, imperialistisk krigspolitikk og den innvandringsvennlige nomenklaturaen vi har, forsvinner et nasjonalt alternativ mer og mer, dag for dag.
Uansett, rent prinsippielt, er jeg 100% enig med deg i det du skriver.
«I april signerte regjeringen så en ny baseavtale som åpner opp for at amerikanske styrker – for første gang – kan være på norsk jord i fredstid.»
Faktisk har amerikanske styrker jevnlig vært tilstede på norsk jord helt siden NATO ble opprettet i 1949. Både midlertidig ved øvelser og på permanent basis, f.eks. ved Nato Joint Warfare Center på Jåttå utenfor Stavanger.
«Rygge, Sola og Evenes skal åpnes for U.S Air Force, mens Ramsund Orlogsstasjon skal huse U.S Navy. På disse fire stedene kan USA gjøre som de vil, Norge gir fra seg nasjonal suverenitet, det er amerikansk lovgivning som gjelder.»
En misforståelse. Faktisk stipulerer avtalen: «Det fastlås at all amerikansk aktivitet på omforente områder skal foretas med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser og etter konsultasjoner med norske myndigheter».
Avtalen legger videre klare føringer for hvordan og til hvilket formål USA (og andre allierte) kan benytte fasilitetene, og all bruk skal avklares med Norge.
USA kan mao. ikke «gjøre som de vil».
Når det gjelder f.eks. jurisdiksjon så bemerker Regjeringen at forhandlingene har vært «langvarige og omfattende» men at det er «oppnådd tilfredsstillende og balanserte løsninger basert på norske prioriteringer og partenes behov.» Selv om amerikansk lov i utgangspunktet skal gjelde for amerikansk personell åpner avtalen for unntak i spesielle tilfeller, f.eks. hvis det er mistanke om alvorlige forbrytelser.
I rammeverket beskrives reglene nærmere:
«Artikkel XIII fastsetter regler om samarbeid mellom norske og amerikanske myndigheter, i tilfeller hvor et medlem av de amerikanske styrkene eller en medfølgende er mistenkt for å ha begått en straffbar handling i Norge. Etterforskning og straffeforfølgning skal, med de begrensninger som følger av artikkel XII, i utgangspunktet gjennomføres basert på norske strafferegler og straffeprosessregler.
I motsetning til etter dagens regler, kan medlemmet av den amerikanske styrken eller en medfølgende forbli under amerikanske forsvarsmyndigheters kontroll til rettergangen, inkludert ankebehandlingen, er avsluttet. USA forplikter seg til å sikre at vedkommende fremstilles for norske myndigheter underveis i prosessen. USA plikter å vurdere enhver forespørsel fra Norge om overføring av personer med sikte på varetektsfengsling i Norge.»
Videre er det snakk om et fåtall fasiliteter ved disse basene hvor USA har såkalt «eksklusiv bruksrett». For det meste er områdene til felles bruk med norske og allierte styrker.
Så er såkalte «omforente områder» ved norske baser ikke noe prinsipielt nytt. Helt siden Den Kalde Krigen har USA og allierte hatt bruksrett ved visse fasiliteter, som f.eks. ved lagrene for forhåndslagring av amerikansk militærmateriell i nord.
Mao. endrer ikke avtalen noe ved den norske basepolitikken, noe som også fastslås i rammeverket.
Kilde: «Undertegning av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid» (fra Regjeringen.no)