Filippinene trosser USA

Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård

Kina beskyldes nu for at ha startet utbygging av fire nye forskjellige atoller i Spratly  til ‘noe’.   

Fotografi fra ett av dem viser aktivitet på landtungen, fire mudringsskip som pumper masse til mer land, og ca. tyve ‘trålere’ utenfor som beskyttelse mot inntrengere. Organiseringen er prikk lik hvordan de eksisterende kinesiske basene i Spratly ble bygd. Ett av atollene ligger innenfor Filippinenes EEZ (økonomiske sone. red) uten at note til Kina er blitt sendt.

Filippinene er altså ‘tvangsbeskyttet’ av USA i samsvar med en tvilsom tolkning av en forsvarsavtale fra 1952. Med truende språkbruk hevdet USA i oktober 2022 at kinesiske skip og fly som truer filippinsk ferdsel vil bli beskutt.  

De filippinske militære styrker er i praksis under kommando av amerikansk ledelse, ‘integrerte’ som en forsiktig avisnyhet fortalte. 

Som motsetning utvider president Marcos samarbeidet med Kina, direktelinje mellom de to lands marinekommandanter for havomraadet opprettes, og de to lands kystvakter skal samarbeide for å nevne to felt. Investeringer er i flertall.

DERSOM arbeider på Scarborugh Shoal for det felles kinesisk-filippinske gassutvinningsprosjktet skulle starte, kan vi trygt anta at beskyttelsen av utbyggingsarbeidene vil bli som tidligere: En mengde ‘sivile’ kinesiske ‘trålere’ vil bli liggende tett omkring, kanskje 50, 100 eller flere. 

Hvordan USA da vil forholde seg er uvisst. En amerikansk ildåpning vil bety krig om Sør-Kinahavet, men ikke nødvendigvis en krig mellom USA og Kina.