POSTED IN Cuba, USA

USA må ligge unna Cuba.

Suverenitet gjelder også for små land.

2 kommentarer

USA har ingen rett til å true, straffe eller styre Cuba. Dersom vi mener alvor med prinsippet om nasjonal suverenitet, må det gjelde også når presset kommer fra Washington.

USA må ligge unna Cuba

Av Dan-Viggo Bergtun

Dan-Viggo Bergtun, tidligere president og generalsekretær for The World Veterans Federation (WVF).

Hva ville vi i Norge sagt dersom en fremmed stormakt truet med å bombe oss, kvele økonomien vår, støtte eksilgrupper som ville styrte regjeringen, og samtidig påstå at alt ble gjort «for vår frihet»? Vi ville kalt det imperialisme. Vi ville kalt det aggresjon. Vi ville kalt det et angrep på vår rett til å bestemme over eget land. Derfor må vi si det samme når USA truer Cuba.

Cuba er ikke USAs eiendom

USA har ingen rett til å røre Cuba. Ingen. Ikke politisk, ikke økonomisk, ikke militært. Cuba er ikke en amerikansk koloni. Cuba er ikke USAs bakgård. Cuba er ikke en eiendel Washington mistet i 1959 og nå kan kreve tilbake med sanksjoner, trusler og krigsskip. Cuba er en selvstendig stat, og Cubas framtid skal avgjøres av cubanerne selv.

Men dette handler ikke bare om Cuba. En amerikansk trussel mot Cuba er en trussel mot hele Latin-Amerika. Den sender et brutalt signal til alle land i regionen: Bøy dere for Washington, ellers kan dere bli neste. Det er en advarsel til Venezuela, Nicaragua, Bolivia, Colombia, Mexico, Brasil og alle andre land som måtte våge å føre en politikk USA ikke liker. Budskapet er like gammelt som Monroe-doktrinen: Latin-Amerika skal ikke være fritt. Latin-Amerika skal være lydig.

En farlig presedens for hele regionen

Dette er grunnen til at saken er så farlig. Dersom USA igjen kan true Cuba med militærmakt uten konsekvenser, åpnes døra for en ny epoke med intervensjoner, kupp, sanksjoner og regimeskifte i hele regionen. Hvert land som forsøker å kontrollere egne naturressurser, føre en selvstendig utenrikspolitikk eller samarbeide med andre enn USA, kan stemples som en trussel. Hver regjering som ikke marsjerer i takt med Washington, kan utsettes for økonomisk krigføring, politisk destabilisering eller militær presspolitikk.

Latin-Amerika kjenner denne historien altfor godt. Chile. Guatemala. Nicaragua. Panama. Grenada. Venezuela. Listen er lang, og mønsteret er det samme: USA snakker om demokrati, men forsvarer sine egne interesser. USA snakker om frihet, men krever lydighet. USA snakker om menneskerettigheter, men støtter sanksjoner, kupp og militære løsninger når det passer dem.

Seks tiår med press mot Cuba

Cuba har i over 60 år vært det tydeligste symbolet på et lite lands nei til amerikansk dominans. Derfor har USA forsøkt å knekke øya med invasjon, sabotasje, attentatplaner, blokade, sanksjoner og politisk undergraving. Dette er ikke humanisme. Det er hevn. Det er stormaktsraseri over at en liten øy våget å si nei.

Når Washington nå igjen snakker om «frihet» for Cuba, bør hele Latin-Amerika høre hva som egentlig sies: Ingen skal få være fri fra USA.

Hvis Washington virkelig brydde seg om cubanernes levekår, ville de avsluttet blokaden. De ville sluttet å straffe familier, sykehus, barn, eldre og arbeidere. De ville latt Cuba handle fritt, importere medisiner, skaffe reservedeler og bygge sin egen økonomi uten en supermakt med kneet på halsen. Men det er nettopp poenget: USA vil ikke at Cuba skal puste fritt. USA vil at Cuba skal knele, slik resten av Latin-Amerika også forventes å knele når Washington gir ordre.

Samme prinsipp må gjelde for alle land

Vi i Norge bør forstå alvoret. Vi er selv et lite land. Vår sikkerhet bygger på prinsippet om at stormakter ikke skal kunne true mindre land til lydighet. Dersom vi mener alvor når vi forsvarer Ukrainas rett til selvbestemmelse, må vi også forsvare Cubas rett til selvbestemmelse. Folkeretten kan ikke være en meny der vi velger det som passer våre allierte.

Når Russland angriper, kaller vi det imperialisme. Når USA truer Cuba, må vi bruke samme ord. Noe annet er hykleri.

Et amerikansk angrep på Cuba ville ikke frigjøre noen. Det ville drepe, ødelegge og militarisere hele regionen. Det ville gjøre Karibia til en krigssone og sende sjokkbølger gjennom hele Latin-Amerika. Det ville gi enhver regjering i regionen grunn til å frykte at neste amerikanske ultimatum kan rettes mot dem. Det ville være et budskap om at suverenitet i Latin-Amerika bare gjelder så lenge USA tillater det.

Norge må si klart fra

Norge må ikke tie. Norge må ikke gjemme seg bak NATO-lojalitet mens USA igjen truer et lite land. Norske myndigheter bør si klart: USA må holde fingrene av Cuba. Blokaden må oppheves. Truslene må stanses. Guantánamo må tilbakeføres til Cuba. Cubas og Latin-Amerikas framtid skal avgjøres av folkene i regionen selv, ikke av Washington, Pentagon, CIA eller eksilmiljøer i Florida.

For spørsmålet er enkelt: Skal verden styres av folkerett, eller av amerikanske hangarskip? Skal små land ha suverenitet, eller bare så lenge Washington godkjenner regjeringen deres? Skal Latin-Amerika være en samling frie nasjoner, eller fortsatt behandles som USAs bakgård?

For Norge burde svaret være opplagt. Nei til amerikansk aggresjon. Nei til blokade. Nei til regimeskifte. Nei til imperialisme med stjerner og striper.

Forsidebilde: KI-generert

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Jeg mener at Norge må stå opp for Cuba på samme måte som Trump truer med å ta Grønland. Men for Støre,Stoltenberg og Bart-Eide vil du nok hevde de er ikke riktig politisk styrt, landet er kommunistisk. Slik er det blitt med den krumrygga og logrende holdninga overfor storeulv USA. Disse gutta burde miste sin myndighet og makt.

    Svar
  • Northern Light.
    2 august 2026 19:27

    De humanitære krisen på Cuba er USAs ansvar.

    Av Bharat Dogra.

    Verden må støtte Cuba i sine vanskeligste tider. Jeg så en tale her om dagen til en høytstående amerikansk sosial aktivist som nettopp hadde kommet tilbake fra et besøk på Cuba.

    Han understreket at verden skylder det cubanske folket all hjelp Cuba i sine vanskeligste tider, fordi legene, helsearbeiderne og hjelpearbeiderne i dette lille landet – til tross for manglende ressurser – har hastet til så mange land med en medisinsk eller humanitær krise, og gitt uvurderlig hjelp.

    Det finnes ikke noe annet eksempel på et så lite land som tar på seg sitt internasjonale ansvar med en så dyp forpliktelse.

    Det er nettopp dette landet som blir målrettet av USA og Trump-administrasjonen i dag på svært grusomme måter, og som fører til så ekstreme mangler at folk dør på grunn av dette.

    I en tid der verden står overfor en svært alvorlig humanitær krise, og en enorm mangel på ressurser for å dekke behovene til enormt mange mennesker, har president Trump nettopp gått videre med å påføre Cuba en ytterligere humanitær krise.

    USA hadde også tidligere innført mange sanksjoner mot Cuba, men Trump har nylig gjort sitt ytterste for å gjøre situasjonen så uutholdelig som mulig for Cubas folk, kvinner, barn og eldre.

    På grunn av en fullstendig vanvittig og uberettiget drivstoffblokade i tillegg til flere andre restriksjoner og sanksjoner, har Cuba hatt drivstoff-, strøm-, vann- og matmangel de siste månedene.Trumps grusomme kvelning av en liten nabo, har blitt en forlegenhet for vanlige anstendige amerikanere, noe som gjenspeiles i kritikken av Trumps Cuba-politikk, selv i de mediehusene som normalt ikke ville rørt noe kommunistisk med en tang.

    Organisasjonen «Veterans for Peace» (VfP) har fanget opp følelsene til et svært stort antall mennesker i landet i en fersk uttalelse: « Det er USA som har ført en økonomisk krig mot Cuba i 64 år med en blokade som hindrer dem i normale handelsforbindelser med USA og andre land, hemmer landets økonomiske utvikling og nekter dem tilgang til medisiner og andre nødvendigheter».

    «Det var CIA som organiserte en mislykket invasjon av Cuba i Grisebukta i 1961, og la grunnlaget for Cubakrisen i 1962, som nesten førte til atomkrig. Det er USA som for tiden håndhever en dødelig oljeembargo mot Cuba, og det er den amerikanske presidenten og utenriksministeren som åpent truer med en amerikansk militærinvasjon av Cuba.

    Hva har Cuba noen gang gjort mot USA? Cuba blir straffet for å erklære sin uavhengighet fra amerikansk imperialisme, og for å forsøke å utvikle en sosialistisk økonomisk modell som ikke er basert på utnyttelse og profitt».

    USAs blokade – som ble enda mer ødeleggende av Trumps oljeblokade – forårsaker stor lidelse på Cuba, inkludert mange unødvendige dødsfall. Til tross for økende krav fra mange deler av verden og gjentatte ganger fra FN om å avslutte USAs sanksjoner og embargo mot Cuba, er disse nå i stadig større og sterkere form. Blokaden har resultert i at Cuba har gått glipp av milliarder av dollar i form av tap av handels- og økonomiske muligheter. Dette tapet overstiger nå en billion dollar.

    Et enda større tap for Cuba har vært i form av nektelse av import av essensielle behov som mat og medisiner. Den siste registrerte spedbarnsdødeligheten, barnedødeligheten og forventet levealder for folk har vært mer eller mindre den samme på Cuba sammenlignet med USA i lang tid, og det er først i den nylige blokaden at situasjonen forverret seg på Cuba.

    Cuba på Human Development Index i år 2023 ble funnet å være i den høye kategorien for menneskelig utvikling, til tross for at landet allerede hadde hatt flere tiår med svært vanskelige sanksjoner og restriksjoner.

    Kritikere av Cubas sosialistiske system har brukt disse vanskelighetene til å påstå at de ikke har klart å dekke folks grunnleggende behov. Faktisk har Cubas agroøkologiske tilnærming for å øke matproduksjonen på økologisk beskyttende måter de siste årene, fått internasjonal ros og anerkjennelse, inkludert på FN nivå. Det tar tid å oppnå selvforsyning med tanke på et mangfold av matvarer som trengs, spesielt når USA sanksjonerer hele tiden.

    De økende vanskelighetene Cuba står overfor med å dekke grunnleggende behov, er åpenbart på grunn av urettferdige handlinger mot dette lille landet av USA. Til tross for dette har Cubas leger hjulpet over 40 land i en tid med spesielle vanskeligheter og katastrofer.

    Denne blokaden må opphøre. I mellomtiden må alle forsøke å hjelpe, og vise solidaritet med Cuba så godt de kan i disse ekstremt vanskelige tider.

    Fra Global Research, publisert 31juli 2026.
    Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: https://www.globalresearch.ca/cuba-humanitarian-crisis-made-usa/5935296
    Bharat Dogra er forfatter og æresordfører for Campaign to Save Earth Now.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Et tegn på en dårlig sak.

Vestlige medier benytter i økende grad løgn.

Forrige innlegg

NRK former folket.

Norge trenger fri debatt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.