POSTED IN Afghanistan, USA

USA forlater Afghanistan i høst.

Men vil leiesoldatene deres forlate Afghanistan?

2 kommentarer

Det denne artikkelen i korthet forteller er at gruppen av leiesoldater som USA holder seg med i Afghanistan ikke nødvendigvis trekkes ut av krigføringen. Det er ansatte kontraktørene er fra USA (kontraktører er en omskriving av ordet «leiesoldat») men også folk fra Afghanistan og fra andre nasjoner.

Det er i praksis en omskriving av virkeligheten når en bare oppgir regulære styrker fra USA som antallet USA holder i Afghanistan. I virkeligheten er det langt flere som deltar i krigen på USAs side. Som det fremgår av artikkelen under er det ikke gitt at også disse styrkenes krigsdeltagelse avsluttes.

Private contractors in Afghanistan outnumber US troops - Islam Media  Analysis
En gruppe US-leiesoldater som blir utstyrt og bl.a betalt for å drepe afghanere i Afghanistan. På hvilket juridisk grunnlag befinner disse seg i landet. Er ikke dette egentlig betalte drapsmenn?

I virkeligheten sies det indirekte at stanser USA alle militær støtte til den afghanske regjeringen vil den falle sammen militært. Den holdes oppe av USAs krigsmaskin. Og det sier igjen sitt om den politiske situasjonen i landet. USA har holdt seg med «et fugleskremsel» som er reist på en militær USA-påle, men som ikke vil overleve når denne pålen forsvinner.

Og dette gjelder naturligvis også Norges deltagelse i denne krigen. Hva har hensikten vært? Hva har vi drevet med? Hva er det vi har drept afghanere og ofret norske liv for? Regjeringen gir ikke svar på disse spørsmålene men kommer med fraser og tomme ord. Det er egentlig uttrykk for forakt overfor det norske folket.

Knut Lindtner

Pentagon-kontraktører sitter igjen i mørke etter tilbaketrekkings-planen fra Afghanistan.

I øyeblikket er det 16 832 Pentagon-kontraktører i Afghanistan. Sjefen for CENTCOM sier de fleste «» dra ifølge Bidens tilbaketrekkings-plan.

Av Dave DeCamp

Ifølge en rapport fra Bloomberg Law engasjerer kontraktørene I Afghanistan langt flere personer enn USA har styrker i landet. Disse har fått minimale anvisninger rundt Bidens tilbaketrekkings-plan.

«Vi trenger en mye klarere ide om hvordan denne avslutningen skal bli», sa David Berteau i Professional Services Council. De representerer 400 regjerings-kontraktører – mange av dem i Afghanistan. «Ingen har fortalt oss eller våre selskaper noe om dette – og det er det vi spør om». 

Rapporten sier at Pentagon i øyeblikket har 16 832 kontraktører i Afghanistan. Mellom dem er det 6 147 som består av amerikanske borgere. 

USAs offisielle militære har vært vage når de blir spurt om kontraktørene skal dra sammen med kampstyrkene som nå teller rundt 2 500. Noen rapporter sier at antallet er nærmere 3 500.

General Kenneth McKenzie, sjef for Central Command, fortalte tidligere den uken til House Armed Services Committee at «de fleste» kontraktørene skal dra, og iallfall skal USA-kontraktørene dra», sa han, uten å komme med nærmere detaljer.

Kenneth F. McKenzie Jr. - Wikipedia
General Kenneth McKenzie

Ved en pressebriefing på torsdag sa McKenzie igjen at USA-kontraktørene skal dra, noe som antyder at kontraktører fra andre nasjonaliteter kan bli.

«USA-kontraktørene vil dra ut når vi drar ut. Det er en del av den planlagte tilbaketrekkingen som er bestemt så langt», sa han.

I forrige uke gjorde forsvarsminister Lloyd Austin det klart at USA vil fortsette å støtte det afghanske militæret finansielt. Han sa at «USA vil fortsette å betale lønningene til de afghanske sikkerhetsstyrkenes».

Saken er at det afghanske militæret, spesielt flyvåpenet, så å si er helt avhengige av at Pentagons kontraktører blir i landet for å vedlikeholde utstyret.

Fortsatt støtte til det afghanske militæret er all unnskyldning USA trenger for å fortsatt å ha kontraktører i landet.

Forrige måned forklarte John Sopko, spesial generalinspektør for gjenoppbygging av Afghanistan (SIGAR) hvor avhengige den afghanske regjeringens militære av disse kontraktørene.

Ett eksempel han ga er at Pentagons kontraktører står for 100 prosent av vedlikeholdet til det afghanske luftvåpenets Blackhawk-helikoptre og C-130 transportfly.

USAs militære ser også etter fortsatt mulighet til å bombe Afghanistan etter at de har trukket seg ut. Og de ser etter mulighet for omplasserings av styrker i nabolandene Tadjikistan, Kazakstan eller Uzbekistan. Selv om USA på det nåværende tidspunkt ikke har noen base-arrangementer med disse landene.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 224 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Leiesoldatene vil ikke kunne klare seg uten ryggsikring av USAs kampstyrker og uten avtale mellom Taliban og regjeringen. Da blir det over og ut med både regjeringen og kontraktørene, men kanskje narkobaronene stiller opp? I realiteten er det jo de som har vært regjeringen siden 2001.

    Svar
  • Privatiseringen av USA sin afghanske krig her vært enorm. Det er over 7 ganger så mange private leiesoldater som ordinære USA soldater. Lønningene til de private soldatene er også høgere enn i den amerikanske hæren. Det er lett å forstille seg at CIA, de private leiesoldat hærene og Pentagons 1800 entreprenører i dag er involvert i verdens største opium og heroin kilde. Den amerikanske operasjonen i Afghanistan er langt fra slutt den endrer bare form.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Det står dårlig til

Eliten må omskrive virkeligheten.

Previous Post

EU beveger seg mot Europas forente stater.

Er EØS-avtalen den norske bakveien?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.