Intervju av amerikaner bosatt på Krim

Knut Lindtner er intervjuer

Under oppholdet vårt i Russland og på Krim reiste vi en kort tur ned til Jalta v/Svartehavet og vi ønsket å besøke det stedet hvor den verdenshistoriske Jalta-avtalen var undertegnet mellom Sovjetunionen (Stalin), USA (Roosevelt) og UK (Churchill). Dessverre var det ikke mulig med et besøk akkurat den dagen slik at vil tilbrakte tiden på turiststedet på Jalta.

Selv om det var sesong var det lite folk der og god plass på det enorme anlegget, med butikker restauranter og bekvemmeligheter av alle slag. Der traff jeg en USA-borger, Regis Tremblay, som jeg ble sittende å prate med nesten hele tiden vi opphold oss på stranden. Det var en svært givende samtale på mange måter må jeg ærlig innrømme. Og meget tankevekkende.

Vi berørte alle de store verdensbegivenhetene og også en rekke andre tema som vi begge var opptatt av. Til min overraskelse hadde vi svært like oppfatninger av den verden vi lever i akkurat nå. Vi er begge født i 1945 og er jamngamle (han var 14 dager eldre enn meg) og fra to ulike land. Men virkelighetsforståelsen vår var på mange måte svært lik selv om han er utdannet prest og jeg psykolog. (Men jeg mener faktisk at virksomheten mange utøvere av begge disse yrker driver med er ganske lik.)

Jeg bestemte meg derfor for å intervjue han og her er intervjuet av Regis Tremblay:

Fortell oss kort om deg selv. Bakgrunnsoppdragelse, utdanning og hva du har jobbet med til nå.

Jeg ble født i en industriby i sentrale Maine, USA. Foreldrene mine var første generasjons fransk-kanadiske etterkommere. Oppveksten min var i et veldig religiøst og konservativt miljø. Jeg elsker sport og var en gjennomsnittlig student. Født og oppvokst der fra fødselen i 1945 til jeg gikk på skolen i 1959. Det var en romersk-katolsk forberedelsesskole i Massachusetts for gutter som trodde de ønsket å bli prester. Den ble operert av karmelittordenen. Etter videregående dro jeg til Niagara Falls, Ontario Canada i fire år ved Carmelite college hvor jeg fikk en BA i filosofi og amerikansk historie. Etter eksamen i 1968 ble jeg sendt til Roma, Italia for fire år med teologiske og skriftstudier og fikk en lisensggrad i (StL) i hellig teologi – tilsvarende en MA+ i USA. Jeg ble ordinert til katolsk prest i karmelittordenen og ble sendt til Arizona. Jeg var aktiv prest i 14 år til jeg var 39.

Jeg giftet meg og oppdro tre barn i Phoenix, hvor jeg jobbet en stund i statlige virksomheter og deretter i min egen konsulentvirksomhet.

Jeg begynte å lage film i 2006, etter å ha returnert til Maine. Mitt fokus var på miljø og politiske spørsmål.

Hvor og hvorfor bor du på Krim og hvor lenge har du bodd der?

Etter tre faktareiser til Russland for å fullføre én spillefilm og flere videoer (2016–2018, 2019) bestemte jeg meg for å flytte til Jalta på Krim i mars 2020.

Hvorfor?

To grunner: 1) Jeg hadde ikke råd til å bo i USA med bare en liten pensjon, og 2) Jeg kunne ikke lenger bo i et land jeg ikke lenger kunne kjenne igjen. Så nå er det 3,5 år siden jeg slo meg ned på Jalta. Jeg har funnet ut at Russland er et mer sivilisert, kulturelt, harmonisk, trygt og vennlig land med svært få av de vestlige problemene jeg var glad for å legge bak meg.

Hvilket inntrykk har du av stedet?

Jeg kommenterte nettopp Russland generelt, men Jalta er et så vakkert sted. Det er også et sted hvor store russiske artister, musikere og forfattere har kommet for inspirasjon. Jalta er unik i hele verden, og Krim er faktisk Svartehavets juvel. Jeg elsker å være her. Som resten av Russland er det (nesten) ingen kriminalitet, og det er et fredelig sted til tross for krigen som raser ved siden av i Ukraina.

Kjenner du mange her?

Fordi partneren min er en populær, profesjonell reiseleder, har jeg mange venner. Hadde det ikke vært for henne, ville det vært vanskelig å få venner. Når russerne først blir kjent med deg, er de veldig varme og vennlige. Vi gjør mange ting sammen, for eksempel å dra på utflukter til historiske steder, vingårder og arrangementer.

Snakker du med dem om krigen som pågår?

Krigen er ikke et tema for daglig samtale, men jeg spør dem om deres tanker og meninger. De er stort sett ærlige og imøtekommende, men noen ganger forsiktige. De fleste er veldig informerte om krigen og politikken, men dette er som sagt ikke noe de tenker på hele tiden. Folk er fokusert på å leve livet og nyte venner og livet.

Merker du noe til krigen?

Ja, selvfølgelig. Av to grunner. 1) alle her har familie på begge sider: Krim har vært en del av Ukraina siden 1951. 2) fordi Krim har vært utsatt for flere terrorangrep nylig, og broen ved Kerch har blitt truffet to ganger. Også her er det mange som er opptatt av å lage mat, og å sende penger og klær til fronten.

Hva er ditt inntrykk av deres holdning til denne krigen?

Jeg har delvis forklart at ovenfor, men omtrent alle jeg kjenner ønsker at det ikke skjedde, men de vet alle at Russland har vært truet av USA og Vesten i flere tiår, og at Russland ikke hadde noe valg om å invadere Ukraina. Alle hater krig, slik bare russere kunne, etter å ha mistet 27 millioner mennesker i andre verdenskrig, den store patriotiske krigen som de kaller den. Og minnet om den krigen og prisen de betalte er svidd i deres kollektive psyke.

I Norge tror de fleste at innbyggerne på Krim vil tilbake til Ukraina. Hva er ditt inntrykk av hva folk tenker om krigen her?

Jeg har intervjuet alle slags mennesker her på Krim på alle mine tre tidligere turer, og i de 3,5 årene jeg har bodd her. Jeg kan uten noen nøling konstatere at alle er glade for å være tilbake i Russland. Omtrent 87 % av alle på Krim stemte i folkeavstemningen i 2014, overvåket av over 100 observatører fra andre land, og 97 % stemte for å returnere til Russland der det hadde vært siden Katarina den stores tid. De vet og forstår alle at Nikita Khrusjtsjov ulovlig ga den til Sovjetrepublikken Ukraina for å vinne politiske tjenester fra der han ble født. (Ukraina)

Folk her er tydeligvis veldig fornøyde, og i løpet av de 9 årene som har gått siden hjemkomsten til Russland har levestandarden blitt hundredoblet, nybygg kan sees overalt, veier og bygges og repareres, sykehus bygges og renoveres samt skoler. Du kan se det overalt. I perioden under Ukraina ble Krim neglisjert. Jeg så det med egne øyne allerede på min første tur i 2016, to år etter returen til Russland.

Som amerikansk statsborger, hva synes du om å bo i Russland og ikke lenger i USA?

Vel, jeg har tre barn og fem barnebarn som jeg savner veldig. De er ikke glade for at jeg forlot USA. De sier jeg forlot dem. De fleste av mine mangeårige venner har fornektet meg for at jeg bor her og for arbeidet jeg har gjort. Men jeg savner ikke å bo i USA i det hele tatt. Faktisk kunne jeg ikke bo der gitt alt som forfaller der og gitt hva den regjeringen har gjort over hele verden for å spre krig, mordkaos og ødeleggelse.

Jeg søker om opphold her i Russland og håper en dag å få statsborgerskap og pass.

Har du noen meldinger til den norske befolkningen (faktisk også befolkningen i USA?)

Den eneste beskjeden jeg har til noen i USA og det kollektive vesten er å komme hit og se selv hvordan Russland og russere er. Øynene mine ble åpnet etter min første tur hit i 2016. Jeg visste umiddelbart at jeg hadde blitt løyet for hele livet. Russland er et mer sivilisert, fredelig og kulturelt land enn de fleste steder jeg har reist over hele verden, og det inkluderer Europa og Asia. USA kommer ikke engang i nærheten, faktisk er det det stikk motsatte av Russland og russisk kultur. Snakk om å være usivilisert og en bambusrepublikk! Det er det Amerika har blitt.

Som filmskaper har jeg laget nesten 900 filmer, videoer og podcaster som viser hvordan Russland, russere og livet her er. Folk over hele verden kan se sannheten om Russland gjennom kameralinsene mine. YouTube slettet 550 stykker av arbeidet mitt i fjor, men folk kan finne meg nå på Rumble and Bitchute som tremregi eller regis tremblay.