POSTED IN skolepolitikk, Virkelighetsforståelse

Universiteter på autopilot?

«Ethvert fjols kan vite. Poenget er å forstå.» (Einstein)

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Akademisk lærevegring

Av Tor Guttorm Syvertsen

Analfabetene i det tjueførste århundre vil ikke være dem som ikke kan lese og skrive, men de som ikke kan lære, avlære, og lære på nytt”, skrev Alvin Toffler (1928-2016).

I det akademiske sirkus, kanskje mest i Norge, er læring lite påaktet.

Byråkrater og professorer neglisjerer læring og perfeksjonerer heller ablegøyer som strategiplaner, digitale forelesninger, fusjonering, byggeprosjekter, og annet tidsfordriv.

Innlegget er hentet fra Trønderrød

Studentene er knapt bedre, for dem er det viktigste å skaffe seg eksamenspapir. Nesten enhver kan ta eksamen, poenget må være å forstå og å tilegne seg kompetanse som kan være til nytte for en selv og for andre mennesker.

Albert Einstein (1879-1955) sa: «Ethvert fjols kan vite. Poenget er å forstå» (vår oversettelse).

Norske studenter behøver ikke å «studere» for å forstå, de  skal «produsere studiepoeng», slik en artikkel i Khrono etter Korona-pandemien bekreftet: studiepoeng gir penger i kassa hos studiepoengfabrikkene, og studentene får papir på at man er klare til å tre inn i rekkene av de utlærde. Læringsbristen oppdages ikke før de skal stå på egne ben i praksis, der de skal finne løsninger på konkrete problemer.

Noen ganger går det veldig galt, slik som ved Tretten bru

Nassim Nicholas Taleb er en libanesisk-amerikansk essayist, matematisk statistiker, tidligere opsjonshandler, risikoanalytiker og aforist. Arbeidet hans dreier seg om problemer med tilfeldighet, sannsynlighet og usikkerhet. Wikipedia 

 Nassim Nicholas Taleb har sagt det slik: «folk som er gode til å ta eksamen (og blir byråkrater, økonomer, eller lakeier), forstår sjelden ikkelinearitet og dynamikk» (vår oversettelse).

Som emeritusseladder fra NTNU koser vi oss med  refleksjoner fra tribuneplass. Vi fabulerer over årsaker til den innbitte lærevegring.

For 30 år siden var «lærende organisasjoner» et hett tema blant velfriserte konsulenter og andre organisasjonsutviklere. Den store profeten var Peter Senge. Med boka «The Fifth Discipline: The Art and Practice of The Learning Organization» mobiliserte han konsulentbransjen til fremad marsj under stormende jubel.

Realiteten ble mer innvikling enn utvikling…‽

Universitetene har siden hatt en sykelig trang til å lage strategiplaner på alle nivå: fakulteter, institutter, faggrupper. Alle vet at dette bare er tull og tøys, men likevel gjentas ritualet hvert år som en orrhaneleik, med stadig mer omfattende og glorete plansjer, slagord og brosjyrer.  Konsulenter og reklamemakere bruser med fjærene og høster oppblåste honorarer.

En bekjent karakteriserte øvelsen som «tilløp uten hopp».

Albert Einstein satte ord på leken: «Det er galskap å gjenta de samme feilene, og hver gang forvente et annet resultat» (vår oversettelse). Vi ser fordelen: strategiplaner og reklame er nyttig som  illusjonspleie for direktører, sjefer, og andre som lider av kronisk mangel på meningsfylt beskjeftigelse…

Forut for Peter Senge hadde Chris Argyris (1923-2013) og Donald Schön (1930-1997) forklart at grunnprinsippet i organisasjonslæring ikke er annet enn dobbeltløkke-læring (Double Loop Learning).

Enkeltløkke-læring er å lære av de feil man gjør mens man utfører en oppgave. Da kan man kanskje utføre samme oppgave bedre neste gang…‽

Dobbeltløkke-læring innebærer å ta et steg tilbake, og vurdere om de oppgavene man utfører er formålstjenlige med henblikk på å nå de mål man har satt seg. Man kan muligens prioritere ressurser på en bedre måte og vinne framgang…‽

Peter F. Drucker (1909-2005) formulerte det slik: “Management is doing things right; leadership is doing the right things.”.

Prinsippet er ganske enkelt. Man nøyer seg ikke med å polere det man er satt til å gjøre. Man spør først om dette er noe man bør drive med. Hva ønsker man å oppnå? Hva er den mest hensiktsmessige  metoden for å nå målet man setter seg?

Vi praktiserte selv dobbeltløkke-læring de siste tiårene som professorer ved NTNU og vi fortsetter med det på det personlige plan.

Teorien om lærende organisasjoner og dobbeltløkkelæring er velkjent, selv innen norsk akademia, og vi undret oss: Hvorfor er det ingen som praktiserer den? Vår kollega Per Morten Schiefloe ga oss et fornuftig svar: Man er redd for å stille grunnleggende spørsmål.

Her er kjernen av problemet: Akademia lider av lærevegring som bunner i kronisk mangelsykdom: mangel på ærlighet og mangel på mot. Man lyver for seg selv om at alt er vel og bra,  man tør ikke ta konsekvensene av å innrømme at det man bedriver egentlig er tøysete spillfekteri.

Fysikeren Richard Feynman (1918-1988) sa det slik: “grunnprinsippet er at du ikke må lure deg selv, og du er den person som er lettest å lure” (vår oversettelse).

Mangelsykdommen er kulturelt betinget: akademias byråkrater og professorer er dressert til blind lojalitet i et skolesystem der det gjelder å svare riktig på gamle spørsmål. Den som spør, er dum. Ingen vil virke dum, man vil heller framstå som lojalt innsiktsfull, og nikker: “javel, slik er det, og det skal vi naturligvis gjøre…”, jfr. Dumskapens dominans

Den letteste å lure er en selv. Foto iStock)

Enhver som bruker fjonge floskler og PowerPoint med selvsikker mine, kan bløffe seg fram i et samfunn av nikkedukker.

Man bør ikke undres over at begrepet «dobbeltløkkelæring» knapt finnes i den norske delen av det digitale informasjonsrommet…

Den som virkelig vil «effektivisere» kan merke seg Peter Druckers enkle råd: «Ingenting er så nytteløst som å effektivisere noe som ikke burde vært gjort«. Kort sagt: den enkleste effektivisering er å fjerne meningsløse oppgaver…!

Det finnes ikke noe mer effektivt enn det som ikke gjøres; kvalitet og pålitelighet er alltid perfekt, man gjør det riktig hver gang, og det koster ingenting!

Den som vil «redusere kostnader«, bør kutte så det monner…‽

For den modige og ærlige kan vi tilby en enkel oppskrift på å komme fra Prat til Praksis. (den finnes også som PowerPoint, og som Google Slides). Oppskriften er enkel , men vi kan love at den er svært krevende mentalt sett, i alle fall om man tør utøve den i fellesskap…?


Erling N. Dahl, Einar N. Strømmen og Tor G. Syvertsen
(professorer emeriti fra NTNU)

Illustrasjon: Læring, kunnskap, humanisme © GrungemasterDreamstime.com

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: iStock

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • » Nesten enhver kan ta eksamen, poenget må være å forstå og å tilegne seg kompetanse som kan være til nytte for en selv og for andre mennesker.»

    Nok en god artikkel fra Trønderrød.

    Så må jo kompetansen kontrolleres fra/av andre. Hvis den ikke kontrolleres gjennom arbeidet.
    Men utdannelse bør jo være nyttig kunnskap, ja. Ikke bare gi status.
    Det er ikke læring før det forandrer en persons være/gjøre- måte.

    Svar
  • «Norske studenter behøver ikke å «studere» for å forstå, de skal «produsere studiepoeng», slik en artikkel i Khrono etter Korona-pandemien bekreftet: studiepoeng gir penger i kassa hos studiepoengfabrikkene, og studentene får papir på at man er klare til å tre inn i rekkene av de utlærde».

    «Historisk sett kunne epidemier bare gjenkjennes ETTER: etter at et betydelig antall mennesker ble syke, døde og etter en betydelig økonomisk innvirkning. Eksempler på virkelige epidemier inkluderer for det meste vannfødte, overfylte/dårlige sanitærforhold og skadedyrrelaterte sykdommer som kolera, pest, tyfus og kopper. Alle disse sykdommene elimineres ved riktig sanitet av vann, hygiene og forbedring av levekårene. Det er ikke mulig å forutsi en epidemi, med mindre man målrettet iverksetter tiltak for å forgifte vann eller forårsake betydelig forverring av folks levestandard.

    I den klovnebefengte virkeligheten som vi for øyeblikket lever i, hevder den internasjonale regjerings-militære klumpen, at de kan forutsi pandemier og erklære nødsituasjoner basert på et falskt PCR-tilfelle av et oppdiktet virus et sted i verden.»
    Sasha Latypova

    Svar
    • For å ødelegge oss påfører makthaverne målrettet unaturlige forhold. Deretter patologiserer de naturlige reaksjoner på disse unaturlige tilstandene: Sexist!, Xenofob!, Racist!, Homofob!, Transphobe!. Når naturlige reaksjoner har blitt effektivt patologisert, blir de kriminalisert. På det mest grunnleggende nivået er dette et opprør mot naturen selv. Et samfunn som ikke bare unnlater å opprettholde hierarkiet av naturlig orden, men målrettet inverterer det, er ikke lenger et samfunn, men et sinnssykehus.

      Svar
  • Eli Maker
    4 mai 2024 21:29

    Flott artikkel på et tema som ikke er så mye belyst!
    Det finnes mange smarte mennesker der ute, men dessverre ikke så mange intelligente.
    Kunnskap og visdom må gå hånd i hånd.

    I den digitale tidsalder, hvor informasjon strømmer ustoppelig, og hvor kjappe idéer, adrenalin-kick og kortsiktig vinning har fått større og større dominans, blir spørsmålet enda mer relevant; hvor mange setter seg egentlig ned i stillhet og grunner på informasjonen. Veier fram og tilbake, og søker å forstå alle sider.

    At såpass mange er med på å senke båten de selv sitter i, vitner jo om lite klokskap.

    «Utdannelse er ikke hvor mye du har tilegnet hukommelsen, eller hvor mye du vet. Det er å kunne skille mellom det du vet og det du ikke vet».
    – Anatole France

    Svar
  • Kalleballe
    5 mai 2024 18:36

    Ideologi er en massiv forsvars barriere, er det for eksempel så vanskelig å se at et samfunn av sosoalister og kapitalister er bedre en bare den ene typen så lenge interessene blir balansert opp mot hverandre?
    I motsetning til masse innvandring som fører til enda fler personer med asosiale personlighetsforstyrrelser.
    https://www.verywellmind.com/antisocial-personality-disorder-2795566

    Her er en oversikt som går lengere, nivå av bevisthet eller noe slikt.
    https://www.kenwilberfund.org/integral-theory/

    Og et klipp om hvordan smarte personer også er mer utsatt for bias.
    https://www.youtube.com/watch?v=5Peima-Uw7w

    Utviklingen i samfunne er ikke bra, virker som folk flest går minste motstand vei helt til de ikke har annet valg å velge veien med minst lidelse.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Oberstløytnant:

NORGE 2020- En koloni under USA.

Forrige innlegg

Ingen vil lenger kjempe ved fronten.

Ukrainere velger heller å risikere drukningsdøden fremfor militærtjeneste.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.