Av Svetlana Ekimenko.
Ungarn har sterkt motarbeidet Europas våpenleveranser til Kiev, og advarte EU i februar om at de kunne gå inn i en væpnet konflikt med Moskva, ved å sende stadig mer dødelige våpen til Ukraina som en del av NATOs proxy-krig med Russland.
Våpenprodusenter som håver inn enorm profitt, økonomiske profitører og vestlig finanskapital som håper å legge hendene på Russlands rike naturressurser, er de som er interessert i å se Ukraina-konflikten rase videre, har Ungarns statsminister Viktor Orban sagt.
«Det er alltid en grunn til at enhver krig starter,» sa han i et intervju for en lokalradio, og la til at forskjellige motiver begynner å manifestere seg etter hvert som krigen skrider frem. Under krigen i Ukraina profiterer våpenprodusenter, understreket Orban, og la til at aksjer i våpenselskaper har hatt en imponerende vekst. «For profitører og våpensmuglere er det et Klondike», sa Orban til Kossuth radio.
Den ungarske statsministeren pekte på en grådig vestlig finanselite, inkludert den 92 år gamle amerikanske milliardæren George Soros, som «alltid drømte om å sette sine ben på en eller annen måte på ukrainsk jord, noe de lyktes med, og de håper å få tilgang til Russlands naturressurser». Ungarskfødte Soros er en finansmann som har tjent milliarder av dollar gjennom investeringer og valutaspekulasjoner. Hans New-York-baserte ‘Open Society Foundations’-nettverk av frivillige organisasjoner har spredt sine tentakler over hele verden, og har støttet fargerevolusjoner i land fra Venezuela til Ukraina. Ungarn og landets statsminister Orban er blant de få landene som motstår hans innflytelse.
Tidligere har Orban stemplet Ukraina som et ikke-eksisterende land økonomisk sett.
«Fallet i økonomiske indikatorer er enormt, noe som er helt forståelig. Det er klart at Ukraina ikke kan finansiere seg selv. Spørsmålet er om de støtter Ukraina,» sa Orban til en ungarsk kringkaster i april, og la til: «I det øyeblikket Amerika og Europa svarer ‘Nei’ på dette spørsmålet», vil konflikten ta slutt.
Sterk økning i fortjeneste for våpenprodusentene.
Mens Vesten fortsetter å overøse Kiev-regimet med sofistikerte våpen for NATOs proxy-krig mot Russland, har de med aksjer i våpenindustrien hatt et bra år. Aksjekursene viser at fem ledende amerikanske våpenfirmaer – Lockheed Martin, Raytheon, Boeing, Northrop Grumman og General Dynamics – alle har klart seg bedre enn de store Wall Street-indeksene i løpet av de 12 måneden, siden Russland startet sin spesielle militæroperasjon i Ukraina 24. februar 2022.
Aksjene i alle disse våpenselskapene vokste med gjennomsnittlig 12,78 prosent i verdi, ifølge data fra finansmarkedene 24. februar 2023. Lockheed Martin, som produserer for eksempel langdistanse-raketter kjent som Guided Multiple Launch Rocket System (GMLRS), rapporterte et salg på 15,1 milliarder dollar i første kvartal 2023, sammenlignet med 15 milliarder dollar året før. I løpet av de siste månedene har Lockheed fått nærmere 500 millioner dollar i nye kontrakter for å bygge HIMARS og guidede raketter for Kiev-regimet.
Siden vestlige lands våpenleveranser til Ukraina ikke viser tegn til å avta, har Russland gjentatte ganger advart om at våpenleveranser bare vil forlenge konflikten. Videre vet Vesten at våpnene de leverer til Ukraina selges på det svarte markedet. Noe hovedstrømpressen har forsøkt å dekke over, har den amerikanske undersøkende journalisten Seymour Hersh sagt til russiske medier. Russlands forsvarsminister Sergey Shoigu sa også at en del av våpnene som Vesten leverer til Ukraina allerede sprer seg over Midtøsten-regionen.
Fra Sputnik International. Publisert 05.05.2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Hungary’s Orban: Ukraine Crisis is ‘Klondike’ for Arms Makers & Profiteers.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 360 ganger.
1 kommentar. Leave new
Kina og Pakistan har gjort en avtale med Taliban om å bygge ut den nye silkeveien i Afghanistan.
Av Aldgra Fredly.
Taliban har gått med på å utvide Kinas Belt and Road Initiative (BRI)-prosjekter til Afghanistan, og vil ha et trilateralt samarbeid med Kina og Pakistan for å oppnå «vinn-vinn-resultater».
Den kinesiske utenriksministeren Qin Gang hadde samtaler med sin pakistanske motpart, Bilawal Bhutto Zardari, og Afghanistans fungerende utenriksminister Amir Khan Muttaqi i Islamabad 6. mai. Ministrene ble enige om å opprettholde forholdet, utdype den politiske tilliten, respektere hverandres suverenitet og håndtere konflikter sammen, ifølge en melding fra det kinesiske utenriksdepartementet.
De motsetter seg «ulovlige ensidige sanksjoner» mot Afghanistan og innblanding i dets indre anliggender, uttalte departementet. Afghanistan og Pakistan lovet begge å fremme trilaterale bånd med Kina innen politikk, sikkerhet og økonomi for å ivareta deres felles interesser, og «oppnå gjensidige fordeler og vinn-vinn-resultater». De tre nasjonene ble enige om å samarbeide med byggingen av BRI, og støtte utvidelsen av Kina-Pakistan økonomiske korridor (CPEC) til Afghanistan, og lovet å styrke båndene mellom landene deres.
Muttaqi sa at Taliban prioriterte å utvikle forbindelser med Kina, og at de ikke ville tillate noen å bruke afghansk territorium i aktiviteter mot Kina og Pakistan, uttalte departementet. Kinas uttalelse nevnte ikke situasjonen i Afghanistan, hvor rettighetene for kvinner har blitt betydelig innskrenket siden Taliban tok makten etter at de amerikanske troppene trakk seg ut av landet i 2021. Taliban har stoppet afghanske kvinner fra å gå på universiteter og videregående skoler. FNs høykommissær for flyktninger sa i en fersk rapport at Afghanistans økonomi har «lidt sterkt» under Taliban-styret, og har blitt redusert med 30 til 35 prosent mellom 2021 og 2022. To tredjedeler av afghanske husholdninger slet med å dekke sine grunnleggende behov, heter det.
I et separat møte med Muttaqi 6. mai sa Qin at Kina vil «stå fast» med det afghanske folket og støtte Afghanistan i å følge en utvikling tilpasset landets nasjonale forhold, «uansett hvordan den internasjonale og regionale situasjonen endres».
Forholdet mellom Kina og Afghanistan.
Kina og Pakistan har tidligere diskutert utvidelse av CPEC-prosjektene til Afghanistan. I en felles uttalelse 6. mai ble de to landene enige om å styrke utviklingen i Afghanistan, blant annet gjennom utvidelse av CPEC. De understreket behovet for at det internasjonale samfunnet gir støtte til Afghanistan «slik at Afghanistans får tilbake sine utenlandske finansielle eiendeler». CPEC er en del av BRI som ble lansert av den kinesiske lederen Xi Jinping i 2013. USA har kritisert BRI-infrastruktur-programmet som en «gjeldsfelle» for mindre nasjoner.
Kina har investert over 62 milliarder dollar i infrastruktur under CPEC, inkludert byggingen av en dypvannshavn i Gwadar som utløste massive protester i november 2021. Taliban har ikke blitt anerkjent som et legitimt regime av noen nasjon, inkludert Kina, men Beijing har forsøkt å utdype økonomiske bånd med Taliban, med et øye på Afghanistans anslåtte mineralforekomster verdt mer enn 1 billion dollar. Siden Taliban kom tilbake til makten i 2021, har observatører uttrykt bekymring for at maktvakuumet vil bli fylt av det kinesiske regimet, som utvider sin innflytelse i Sentral-Asia og Midtøsten.
Afghanistans fungerende første visestatsminister Abdul Ghani Baradar og Kinas ambassadør i Kabul, Wang Yu, kunngjorde en oljeutvinnings-kontrakt med et kinesisk selskap i Kabul 5. januar 2023. I januar inngikk Taliban en oljeavtale på 540 millioner dollar med Xinjiang Central Asia Petroleum and Gas Company (CAPEIC), basert i Kina, den største avtalen siden overtakelsen.
Avtalen vil gi CAPEIC en 25-års kontrakt for å utvinne olje fra mer enn 1700 kvadratkilometer av Amu Darya-bassenget i Afghanistan, og gir Taliban en eierandel på 20 prosent i innsatsen. Dette blir sett på av analytikere som en del av en bredere innsats fra det kommunistiske Kina for å dra nytte av den kaotiske amerikanske tilbaketrekningen, og å presentere en alternativ modell for internasjonale relasjoner i Midtøsten.
Fra the Epoch Times, publisert 8 mai 2023.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Taliban Agrees With China, Pakistan to Bring Belt and Road Initiative to Afghanistan.