POSTED IN NATO, Ukraina

Underkommuniseres i Nato-mediene:

Nato og USA har størst ansvar for Ukrainakrisen.

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

John Mearsheimer om hvorfor Vesten er hovedansvarlig for den ukrainske krisa

Av skribent 

Den berømte statsviteren John J. Mearsheimer skriver i The Economist at den hensynsløse utvidelsen av NATO provoserte Russland.

Mearsheimer studerte ved United States Military Academy 1966–1970, og tjenestegjorde deretter i fem år som offiser i United States Air Force. Han tilhører det som kalles den nyrealistiske skolen i internasjonal politikk, slik som Kenneth WaltzSamuel P. Huntington og Stephen Walt,

I The Economist skriver han følgende om bakgrunnen for den nåværende krigen:

Krigen i Ukraina er den farligste internasjonale konflikten siden Cubakrisa i 1962. Å forstå grunnårsakene er avgjørende hvis vi skal forhindre at det blir verre og i stedet finne en måte å avslutte det på.

Det er ingen tvil om at Vladimir Putin startet krigen og er ansvarlig for hvordan den føres. Men hvorfor han gjorde det er en annen sak. Mainstream-synet i Vesten er at han er en irrasjonell aggressor, uten kontakt med virkeligheten, som er opptatt av å skape et større Russland i form av det tidligere Sovjetunionen. Dermed bærer han alene det fulle ansvaret for Ukraina-krisa.

Men den historien er feil. Vesten, og spesielt USA, er hovedansvarlig for krisa som startet i februar 2014. Den har nå blitt til en krig som ikke bare truer med å ødelegge Ukraina, men som også har potensial til å eskalere til en atomkrig mellom Russland og NATO.

Problemet med Ukraina startet faktisk på NATOs toppmøte i Bucuresti i april 2008, da George W. Bushs administrasjon presset alliansen til å kunngjøre at Ukraina og Georgia «blir medlemmer». Russiske ledere reagerte umiddelbart med raseri, karakteriserte denne avgjørelsen som en eksistensiell trussel mot Russland og lovet å hindre den. I følge en respektert russisk journalist ble Putin «rasende» og advarte at «hvis Ukraina blir med i NATO, vil det gjøre det uten Krim og de østlige regionene. Det vil rett og slett falle fra hverandre.» USA ignorerte imidlertid Moskvas røde linje og presset på for å gjøre Ukraina til et vestlig bolverk på Russlands grense. Den strategien inkluderte to andre elementer: å bringe Ukraina nærmere EU og gjøre det til et pro-amerikansk demokrati.

Denne innsatsen utløste til slutt fiendtligheter i februar 2014, etter at et opprør (som ble støttet av USA) fikk Ukrainas pro-russiske president, Viktor Janukovitsj, til å flykte fra landet. Som svar tok Russland Krim fra Ukraina og bidro til å utløse en borgerkrig som brøt ut i Donbas-regionen i det østlige Ukraina.

Biden-administrasjonens løfte om «strategisk partnerskap»

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er mearsheimer-russland-696x390.png

Mearsheimer skriver:

Forbindelsene mellom Ukraina og USA fortsatte å vokse under Biden-administrasjonen. Denne forpliktelsen gjenspeiles gjennom et viktig dokument – «U.S.-Ukraine Charter on Strategic Partnership» – som ble signert i november av Antony Blinken, USAs utenriksminister, og Dmytro Kuleba, hans ukrainske motpart. Målet var å «understreke … en forpliktelse til Ukrainas implementering av de dype og omfattende reformene som er nødvendige for full integrering i europeiske og euro-atlantiske institusjoner.» Dokumentet bygger eksplisitt på «forpliktelsene som er gjort for å styrke Ukraina-USA. strategisk partnerskap av presidentene Zelensky og Biden,» og understreker også at de to landene vil bli veiledet av «2008 Bukarest-toppmøtets erklæring.»

Dette utløste Russlands raseri og ultimatum

Dette førte til at Russland utløste et fullverdig diplomatisk oppgjør i desember. Sergej Lavrov, Russlands utenriksminister, sa: «Vi har nådd vårt kokepunkt». Russland krevde en skriftlig garanti for at Ukraina aldri ville bli en del av NATO og at alliansen fjerner de militære installasjonene alliansen hadde utplassert i Øst-Europa siden 1997. De påfølgende forhandlingene mislyktes, som Blinken gjorde klart: «Det er ingen endring. Det blir ingen endring.» En måned senere startet Putin en invasjon av Ukraina for å eliminere trusselen han så fra NATO.

Mearsheimer skriver at hans tolkning strider mot det rådende narrativet i NATO:

«Denne tolkningen av hendelser er i strid med det rådende mantraet i Vesten, som fremstiller NATOs ekspansjon som irrelevant for Ukraina-krisen, og i stedet legger skylden på herr Putins ekspansjonistiske mål. I følge et nylig NATO-dokument sendt til russiske ledere,» er NATO en defensiv allianse og utgjør ingen trussel mot Russland.» De tilgjengelige bevisene motsier disse påstandene. For det første er problemet ikke hva vestlige ledere sier NATOs formål eller intensjoner er; det er slik Moskva ser på NATOs handlinger.»

Putin ønsker ikke å gjenreise Sovjetunionen

Mearsheimer tror ikke at Russland verken har noe ønske om eller noen evne til å erobre store områder i Øst-Europa for å «gjenopprette Sovjetunionen,» slik enkelte påstår. For å underbygge dette siterer han Putin:

«Den som ikke savner Sovjetunionen har ikke noe hjerte. Den som vil ha den tilbake har ingen hjerne.»

En ekstremt farlig situasjon

Mearsheimers konklusjon er at vi er i en ekstremt farlig situasjon, og vestlig politikk forverrer disse risikoene. For Russlands ledere handler det ikke om at at deres imperiale ambisjoner blir forpurret; det handler om at de ser hele Russlands framtid som truet.

«Herr Putin kan ha feilvurdert Russlands militære kapasiteter, effektiviteten til den ukrainske motstanden og omfanget og hastigheten på den vestlige reaksjonen, men man skal aldri undervurdere hvor hensynsløse stormakter kan være når de tror de er i nød.»

Mearsheimer mener at USA og Vesten kanskje kan hindre Russland i å seire i Ukraina, og kanskje også i å påføre landet stor skade. Men gjennom å gjøre det kan de bringe oss til randen av og kanskje inn i en atomkrig. Han avslutter med en alvorlig advarsel:

«På dette tidspunktet er det umulig å vite på hvilke vilkår denne konflikten skal løses. Men hvis vi ikke forstår dens dype årsak, vil vi ikke være i stand til å avslutte den før Ukraina er ødelagt ogNATOhavner i en krig med Russland.«

Se også: John J. Mearsheimer: – Ukraina burde bli en nøytral stat

Mearsheimer skrev allerede i september 2014 en artikkel i tidsskriftet Foreign Affairs, som er hovedorganet til det svært mektige Council of Foreign RelationsArtikkelen går under tittelen Krisa i Ukraina er Vestens feil. Mearsheimer skriver:

Hovedroten til problemene (i Ukraina) er utvidelsen av NATO, som er det sentrale elementet i en strategi for å trekke Ukraina ut av Russlands innflytelsessfære og integrere landet i Vesten. Samtidig kom EUs ekspansjon østover og Vestens støtte til pro-demokratibevegelsen i Ukraina – noe som begynte med Oransjerevolusjonen i 2004 – som også var kritiske elementer. Siden midten av 1990-tallet har russiske ledere kategorisk avvist NATO-utvidelse og i de seinere årene har de gjort det klart at de ikke passivt vil være vitne til at deres viktige nabo blir gjort om til en vestlig bastion. For Putin var det den ulovlige avsettelsen av Ukrainas demokratisk valgte og pro-russiske president – som han helt korrekt kalte et ”kupp” – som var det siste strået.

Prøv å forestille dere det amerikanske raseriet dersom Kina bygde en imponerende militærallianse og prøvde å inkludere Canada og Mexico i den.

Mearsheimer skal være glad for at det i USA fortsatt er takhøyde innen den herskende klassen for å  gi uttrykk for slike meninger. Hadde han skrevet noe slikt i Norge hadde han fått vite at han er «agent for Putin» – og antakelig hadde han blitt refusert.

Se nettsidene til John J. Mearsheimer.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde v/Vladimir Kush

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Interessant lesning. Putin har grunn til å reagere i og med at vesten har brutt avtaler og vært respektløs lenge. Hvis han tar over biovåpenlaboratorier blir han enda farligere, men jeg anser han som den av aktørene som lengst kan holde hodet kaldt og at det er vesten som ikke respekterer grenser eller avtaler, og har forårsaket konflikten. Victoria Nuland er en livsfarlig og dreven krigshisser, ifølge armstrongeconomics.com

    Svar
  • ‘– Om man noen gang kan stole på Putin igjen? Nei. ‘
    …– Nei, det tror jeg ikke. Dette har gjort et så sterkt inntrykk på Vest-Europa, som etter den kalde krigens slutt hadde sett for seg at bruk av militærmakt var noe som hørte fortiden til ..’
    .nrk.no/urix/_-om-man-noen-gang-kan-stole-pa-putin-igjen_-nei.-1.15891207

    Går det an å være så blind, og historisk glemsom?
    Kan vi noensinne stole på Stoltenberg igjen, etter bombingen av Libya med våre FORSVARs-fly?

    Ja, vi lar han, sammen med bakmennene i USA som han lar seg styre av til hva som helst tydligvis, kontrollere staskassa vår.
    Hva med Støre og Vedum som lar folket fryse, mens de selger oppvarmingskrafta vår, og gir oss en tiøring tilbake?

    Hvem kan vi stole på? Ihvertfall ikke media.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      14 mars 2022 15:10

      Urix-sitatet ditt er fantastisk. Pussig at ikkje Vest-Europa med ei slik innsikt er demilitarisert for lenge sidan.

      At ein godt betalt oberstløytnant, Tormod Heier, kan seia noko slikt, er pinleg.

      Svar
  • I en del land er det voldtektsofferet som dømmes til fengsel. Kanskje til og med venninnen.

    Svar
  • «Noen høyt oppe i makten i “vesten” har prøvd å provosere frem WW3 mot både Kina or Russland i over et halvt år nå…»

    Ønske om krig for å splitte opp Russland og Kina har nok holdt på enda lengre. Og økonomiske sanksjoner (økonomisk krig) har vi sett i lengre tid mot begge land.
    Dette, som også årsaken tidligere storkriger/verdenskriger, har vært frykten for å tape handel og få svekket dollar som handelsvaluta. Det er ikke en for sterkt militarisert stormakt disse bakmennene er redde for, men en for sterkt /effektiv handels-motpart.
    Og Russland og Kina er for sterke sammen. Derfor må de splittes og/eller splittes opp.

    Det dreier seg. altså industrioppbygging nå , som i 1932/39. :

    ‘ «Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
    …og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyeri en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
    Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i VOLUM og PROFITT.” ‘

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    14 mars 2022 18:01

    Ikkje lett å føra ein diskusjon med slike som @utopenec, men eg skal gi det éin sjanse. Forsøket ditt på latterleggjering får meg til å tru at du kanskje står på Huitfeldt-lina: «evne og vilje til å bruke militærmakt» er noko som er heilt unikt for Russland. For Vest-Europa er slikt utenkjeleg etter den kalde krigen.

    Misforstår eg deg fullstendig? Korleis ser du på Heier-sitatet?

    Svar
    • Hvorfor i det hele tatt bryr du deg om denne @utopenec ?
      «Lykksalig er den mann som glemmer med forstand hva han ei endre kan» !
      😉

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Prisen for nedstengningene betales allerede i andre land:

Koronatiltakene koster allerede millioner døde barn og unge.

Forrige innlegg

Ny teknologi og lynrask kommunikasjon gir nye muligheter:

Hvordan kan den rikeste eliten manipulere og kontrollere verdens befolkning.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.