Av Peter Haisenko

De russisktalende ukrainerne har det ikke lett i Ukraina. Virkelig ikke lett. De blir trakassert av ukrainske nasjonalister. Mange ønsker å flytte til Russland. Men det tillater ikke regjeringen i Kiev. Finnes det en utvei?

Helt fra begynnelsen av har Ukraina vært splittet. Vest for Kiev dominerer de som har ukrainsk som sitt morsmål. Øst for Kiev er det for det meste det russiske språket som blir brukt. Men begge disse etniske gruppene forstår hverandres språk mer eller mindre godt. Ukrainsk kan betraktes som en dialekt i det russiske språket. På samme måte som polsk, tsjekkisk, serbisk og bulgarsk. Likevel er det slik at spesielt eldre russisktalende mennesker har problemer med ukrainsk. Det finnes bare svært få mennesker som behersker begge språkene på samme nivå som et morsmål. Min far tilhørte denne gruppen. Slik oppdaget han at ukrainske nasjonalister bare aksepterer mennesker som kan snakke ukrainsk uten aksent. Noe tilsvarende gjelder ikke for de russisktalende.

Allerede for et år siden fikk jeg rapporter fra Lviv om at det hadde dukket opp ukrainske nasjonalister i supermarkedene der, som nektet folk å kjøpe matvarer om de ikke snakket perfekt ukrainsk. Lignende ting rapporteres også fra offentlige kontorer. På skoler og universiteter er bruk av det russiske språket forbudt ved lov. Det er altså slik den staten som forsvarer våre menneskeretter og vårt demokrati, opptrer. I de fire nye folkerepublikkene som har sluttet seg til Russland derimot, tilbys også ukrainsk på skolene. Russisk og ukrainsk er der likeverdige offisielle språk.

Den russiske føderasjonen er en ekte multietnisk stat

På samme måte som det i Den russiske føderasjonen finnes mange områder der det lokale morsmålet er et offisielt språk ved siden av russisk. Der lever dessuten kristne, muslimer og folk som tilhører andre religioner fredelig og harmonisk sammen. Jeg vil ellers bemerke at dette også gjelder for Syria. Kanskje er det derfor det fredelige “verdibaserte” Vesten ønsker å ødelegge disse statene fordi det der demonstreres hvordan fredelig sameksistens kan fungere? Det er jo en tilstand som man knapt kan observere i det “verdibaserte” Vesten.

Hvem kan vel da klandre russiskspråklige mennesker for at de heller vil leve i Russland, selv om de i generasjoner har hatt sitt hjem i (Vest-)Ukraina? I et fritt land som respekterer menneskerettighetene, burde folk selv få velge sitt bosted, selv om dette stedet skulle ligge i utlandet, i dette tilfellet i Russland. Det tillater ikke juntaen i Kiev. Kanskje er det da noen som husker DDR som til og med bygget en mur slik at menneskene ikke skulle utvandre? På samme måte som det i DDR var mulig å reise østover, er det tillatt for ukrainerne å reise vestover, i retning av NATO-landene.

Ukraina avfolkes

På “statista.com” kan vi lese at innbyggertallet i Ukraina var på 51 millioner i 1991. I 2021 var det på mindre enn 40 millioner. De som har kunnet, har forlatt denne korrupte svinestien. Jeg husker fremdeles godt at det var mange ukrainske drosjesjåfører i Chicago rundt år 2000.Statista gir en skremmende prognose: I 2050 vil folketallet i Ukraina ha blitt redusert til bare 33 millioner. Vi kan imidlertid slå fast at det aktuelle antallet mennesker som fortsatt bor i Ukraina, er enda mindre enn dette. Hvor mange mennesker som har forlatt Ukraina siden i fjor, er ukjent. Men antallet har blitt anslått til mer enn ti millioner. Det er også vanskelig å få oversikt over hvor mange mennesker det er som bor i de nye republikkene i Østen. De må også trekkes ifra, i likhet med dem som har flyktet derifra til Russland. Hva pleide man å si om DDR? Sistemann slår av lyset.
Folk flykter fra Ukraina av forskjellige grunner. Jeg rapporterte om dette allerede for et år siden: Anderweltonline.com: Ukrainer flüchten aus Angst vor radikal-nationalistischen Ukrainern

Men hva skal du gjøre om du snakker russisk, og ikke ønsker å bli værende i et land hvor ditt morsmål bare er et av mange fremmedspråk? Vende tilbake til Ukraina? På bakgrunn av det som jeg her har beskrevet, så vil du sikkert ikke det. Så hva kan du da gjøre? Du kan prøve å finne ut hvordan du kan reise til Russland. For der kan du som ukrainer fortsatt reise inn i landet uten visum. Men den polsk-russiske grensen er stort sett stengt. Den siste veien som fortsatt er åpen, går via Latvia. Jeg har faktisk mottatt rapporter om at det ved fem av disse grenseovergangene er lange køer for å reise til Russland, noe som tvinger de reisende til å oppholde seg flere dager ved grensen. Fem dager er ikke uvanlig. Det er også interessant å merke seg at det også er moldovere blant de reisende. Også de er redde for ukrainske nasjonalister. Det blir rapportert at grunnen til de lange ventetidene er sjikanøst “grundige kontroller”.

Den lange flukten via omveier

Var det dette som var planen da alle ukrainere ble lovet fri innreise til NATO-land? Den faktiske prosessen ser imidlertid slik ut: Du forlater elendigheten i Ukraina. Så snart du er ute av landet, trenger du ikke å bekymre seg over utgifter til mat og transport. Du blir også tilbudt tak over hodet overalt. Og også “lommepenger”. Men særlig i Polen vil du etter kort tid merke at du ikke er velkommen alle steder. I Tyskland har du også språkbarrieren. Det var ikke akkurat dette du hadde forestilt deg. Men da du som russiskspråklig også har god tilgang på informasjon direkte fra Russland, vet du hvordan forholdene egentlig er der. Nå har du et mål. Så strever du deg videre i retning Latvia og mottar gaver på veien. Da tar du jo gjerne de ekstra dagene ventetid ved den latvisk-russiske grensen med på kjøpet. Nei, dette er ikke noe som jeg har funnet på. Det er det mennesker ved denne grensen forteller. Unge menn som vil slippe unna tvangsrekrutteringen til Kievs håndlangere, er også blant disse.

Så er spørsmålet hva som skal skje med de ukrainerne som ikke lenger ønsker å vende tilbake til Ukraina? Vi snakker jo tross alt om mer enn én million mennesker bare i Tyskland, og de fleste av disse kan ikke snakke tysk. Og vi må da ikke glemme at de allerede er et problem for de tyske helseforsikringsselskapene. Bidragene som tyskerne må betale, må derfor økes. Det skyldes naturligvis også de mange migrantene som kommer fra andre land enn Ukraina. Hvor lang tid vil det ta før dette har gått opp for den jevne tysker, og han da protesterer mot det? Hele det tyske statssystemet står på spill. Da må man jo bare glede seg over alle dem som velger å reise til Russland. Men er det ikke utrolig at ukrainerne ønsker å flykte til ondskapens rike?

Jeg har ellers registrert at de fleste som jeg har sett stige ut av kjøretøy med ukrainske skilter, ikke snakker ukrainsk, men russisk med hverandre. Jeg tviler nok på at de har et ønske om noen gang å vende tilbake til et land hvor de ikke lenger har lov til å bruke dette språket. Da kan man bare håpe på at de grunnleggende menneskerettighetene igjen vil bli respektert i det nye Ukraina etter at den russiske spesialoperasjonen er avsluttet. I motsatt fall kan man jo håpe på at flere migrerer til Russland og blir tatt godt imot der. Men er det ikke da litt pussig at det nettopp er NATO-landene som har skapt muligheten for å omgå Kievs utreiseforbud til Russland?

Fra Anderwelt online, publisert 29. juni 2023.
Oversatt av Rune G fra tysk. Linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: Ukrainer flüchten über NATO-Länder nach Russland