Ukrainakrigen får dødsklokkene til å kime for NATO
Av Bhadrakumar -26. desember 2022
Det avgjørende øyeblikket i Joe Bidens pressekonferanse i Det hvite hus sist onsdag, under president Zelenskys besøk, var hans faktiske innrømmelse av at han er begrenset i stedfortrederkrigen i Ukraina, ettersom europeiske allierte ikke ønsker en krig med Russland.
Av M. K. Bhadrakumar.
For å sitere Biden:
«Nå sier dere: ‘Hvorfor gir vi ikke Ukraina alt vi har å gi?’ Vel, av to grunner. En, det er en hel allianse som er avgjørende for å støtte Ukraina. Og ideen om at vi ville gi Ukraina materiale som er fundamentalt annerledes enn det som allerede foreligger der, ville kunne risikere å bryte opp NATO og bryte opp EU og resten av verden… Jeg har brukt flere hundre timer i møter ansikt til ansikt med våre europeiske allierte og statsoverhodene i disse landene, og argumentert for hvorfor det er overveldende i deres interesse at de fortsetter å støtte Ukraina… De forstår det fullt ut, men de er ikke ute etter å gå til krig med Russland. De ønsker ikke en tredje verdenskrig.»
Biden innså på det tidspunktet at «jeg har sannsynligvis allerede sagt for mye» og avsluttet pressekonferansen brått. Han glemte sannsynligvis at han hadde dvelt ved den vestlige enhetens skjørhet.
Hele poenget er at det vestlige kommentariatet stort sett glemmer at Russlands kjerneagenda ikke handler om territoriell erobring – enda så avgjørende Ukraina er for russiske interesser – men om NATOs ekspansjon. Og det har ikke endret seg.
Stadig vekk tar president Putin opp igjen det grunnleggende temaet om at USA konsekvent har og har hatt som mål å svekke og splitte Russland. Så sent som forrige onsdag viste Putin til den tsjetsjenske krigen på 1990-tallet – «bruken av internasjonale terrorister i Kaukasus, for å gjøre slutt på Russland og splitte den russiske føderasjonen … De [USA] hevdet å fordømme al-Qaida og andre kriminelle. Likevel anså de å bruke dem på Russlands territorium som akseptabelt og ga dem all slags hjelp, inkludert materiell, informasjon, politisk og all annen støtte, særlig militær støtte, for å oppmuntre dem til å fortsette å kjempe mot Russland.»
Putin har en fenomenalt hukommelse og kan ha hentydet til Bidens vel gjennomtenkte valg av William Burns som sin CIA-sjef. Burns var Moskva-ambassadens hovedperson for Tsjetsjenia på 1990-tallet! Putin har nå beordret en landsdekkende kampanje for å utrydde de enorme tentaklene som amerikansk etterretning plantet på russisk jord for intern undergraving. Carnegie, som en gang var ledet av Burns, har siden lagt ned sitt Moskva-kontor, og det russiske personalet flyktet til Vesten!
Ledemotivet i det utvidede møtet i Forsvarsdepartementets rådsmøte i Moskva onsdag, som Putin tok opp, var den dype realiteten at Russlands konfrontasjon med USA ikke kommer til å ende med Ukrainakrigen. Putin oppfordret den russiske toppledelsen til å «nøye analysere» lærdommene fra konfliktene i Ukraina og Syria.
Viktigere, sa Putin:
«Vi vil fortsette å opprettholde og forbedre kampberedskapen til atomtriaden. Det er hovedgarantien for at vår suverenitet og territorielle integritet, strategiske likevekt og den generelle styrkebalansen i verden bevares. I år har nivået på moderne våpen i de strategiske atomstyrkene allerede passert 91 prosent. Vi fortsetter å oppruste regimentene til våre strategiske missilstyrker med moderne missilsystemer med Avangard hypersoniske stridshoder.»
På samme måte foreslo forsvarsminister Sergei Shoigu på onsdagens møte en militær oppbygging «for å styrke Russlands sikkerhet», inkludert:
- Opprettelse av en tilsvarende gruppe styrker i Russlands nordvest for å motvirke Finland og Sveriges inntreden som NATO-medlemmer.
- Opprettelse av to nye motoriserte infanteridivisjoner i Kherson- og Zaporozhya-regionene, samt et hærkorps i Karelen, vendt mot den finske grensen.
- Oppgradering av 7 motoriserte infanteribrigader til motoriserte infanteridivisjoner i de vestlige, sentrale og østlige militærdistriktene, og i den nordlige flåten.
- Tilføyelse av ytterligere to luftangrepsdivisjoner i de luftbårne styrkene.
- Tilveiebringelse av en sammensatt luftfartsdivisjon og en hærluftfartsbrigade med 80-100 kamphelikoptre innenfor hver kombinerte våpen (tank)hær.
- Oppretting av 3 ekstra luftdivisjonskommandoer, åtte bombeflyregimenter, ett jagerflyregiment og seks luftvåpenbrigader.
- Opprettelse av 5 distriktsartilleridivisjoner, samt supertunge artilleribrigader for å bygge artillerireserver langs den såkalte strategiske aksen.
- Opprettelse av 5 marineinfanteribrigader for marinens kysttropper basert på eksisterende marineinfanteribrigader.
- Økning i størrelsen på Forsvaret til 1,5 millioner tjenestepersonell, med 695.000 personer som tjenestegjør under kontrakt.
Putin oppsummerte: «Vi vil ikke gjenta fortidens feil… Vi kommer ikke til å militarisere landet vårt eller militarisere økonomien… og vi vil ikke gjøre ting vi egentlig ikke trenger, til skade for folket vårt, økonomien og samfunnet. Vi vil forbedre de russiske væpnede styrkene og hele den militære komponenten. Vi vil gjøre det rolig, rutinemessig og konsekvent, uten hastverk.»
Hvis neocons i førersetet innenfor Beltway ønsket et våpenkappløp, har de det nå. Paradokset er imidlertid at dette kommer til å være annerledes enn det bipolare våpenkappløpet fra den kalde krigen.
Hvis USAs intensjon var å svekke Russland før de konfronterer Kina, fungerer ikke ting slik. I stedet blir USA låst inn i en konfrontasjon med Russland, og båndene mellom de to stormaktene er ved et bristepunkt. Russland forventer at USA vil rulle tilbake utvidelsen av NATO, slik det ble lovet overfor den sovjetiske ledelsen i 1989.
De nykonservative hadde forventet en «vinn-vinn» i Ukraina: russisk nederlag og en ydmykende slutt på Putins presidentskap; et svekket Russland, som på 1990-tallet, som famler etter en ny start; konsolidering av vestlig enhet under et triumferende USA; et massivt løft i den kommende kampen med Kina om overherredømme i verden; og et New American Century under den «regelbaserte verdensordenen».
Men i stedet viser dette seg å være en klassisk Zugzwang i sluttspillet – for å låne fra tysk sjakklitteratur – der USA er nødt til å ta et trekk i Ukraina, men uansett hvilket trekk det tar vil det bare forverre landets geopolitiske posisjon.
Biden har forstått at Russland ikke kan beseires i Ukraina, og det russiske folket er heller ikke i humør for et opprør. Putins popularitet er skyhøy, ettersom russiske mål i Ukraina stadig blir realisert. Dermed får Biden kanskje en vag følelse av at Russland ikke akkurat ser ting i Ukraina som et spørsmål om seier og nederlag, men forbereder seg på lang sikt for å ta et oppgjør med NATO en gang for alle.
Transformasjonen av Hviterussland som en «atomkapabel» stat bærer fram et dyptgående budskap fra Moskva til Brussel og Washington. Biden kan ikke gå unngå å legge merke til det. (Se bloggen min NATO nuclear compass rendered unavailing, Indian Punchline, 21. desember 2022)
Logisk sett vil alternativet som er åpent for USA på dette tidspunktet være å koble fra. Men det blir en elendig innrømmelse av nederlag og vil bety dødsstøtet for NATO, og Washingtons transatlantiske ledelse går føyten. Og enda verre, store vesteuropeiske makter – Tyskland, Frankrike og Italia – kan begynne å lete etter et modus vivendi med Russland. Framfor alt, hvordan kan NATO i det hele tatt overleve uten en «fiende»?
Det er klart at verken USA eller dets allierte er i posisjon til å kjempe en kontinental krig. Men selv om de skulle være det, hva med det nye scenariet i Asia-Stillehavet, der «ingen grenser»-partnerskapet mellom Kina og Russland har føyd til et spennende lag i geopolitikken?
Neocons innenfor Beltway har bitt over mer enn det de kunne tygge. Deres siste kort vil være å presse på for en direkte amerikansk militær intervensjon i Ukrainakrigen under banneret til en «koalisjon av de villige».
(Bhadrakumar bruker det populære amerikanske begrepet Beltway, som egentlig sikter til den store ringveien rundt Washington, men som her betyr de som tilhører makteliten i Washington. Neocons eller neoconservatives er betegnelsen på de liberale haukene i Washington. o. a.)
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Ukraine war tolls death knell for NATO
Innlegget er hentet fra Steigan.no
Forsidebilde: Ante Gudelj
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 831 ganger.
4 kommentarer. Leave new
Slik jeg kjenner USA og Storbritannia vil vi i lys av dette så og si garantert få en false flag hendelse som endrer de europeiske landenes holdning ganske raskt. Slik media opererer er sannheten det siste som kommer frem.
Strippeklubbeiere i USA vil ha seg frabedt å bli sammenliknet med «slimballen» Zelensky:
Les teksten, ikke bare se videoen :):
Strip Club Owners Demand Apology From Tucker Carlson:
thetruthseeker.co.uk/?p=262719
Det man bør legge merke til her er at Russland nå vil utstyre Hviterussland med atomvåpen og med utplassering av hypersoniske raketter slik som Iskander som kan ha atomladning, og dette er raketter som vanskelig lar seg skyte ned. (Og Hviterussland får også S-400 raketter som kan brukes til å skyte ned inngående raketter vestfra). Det er ikke lange avstanden fra Hviterusslands vestgrense til bla Warszawa. Samtidig har Russland også utplassert Iskander raketter i Kaliningrad enklaven som grenser mot Polen.
Dette kan bli en slags europeisk reprise av Cuba-krisen fra 1962. Vil europeerne føle seg trygge hvis USA om to år feks utplasserer hypersoniske raketter i Polen? Eller vil de heller foretrekke at alle hypersoniske raketter og mellomdistanse raketter fjernes fra Europa slik som INF-avtale i sin tid krevde helt til denne avtalen ble opphevet av USA i 2019?
USA har ennå ikke produsert hypersoniske raketter, man regner med at det først vil klare det om to år. En hypersoniske rakett vil feks ha en flytid fra Øst-Ukraina til Moskva på 2-3 minutter og fra Polen til Moskva på 4-5 minutter.
«…den dype realiteten at Russlands konfrontasjon med USA ikke kommer til å ende med Ukrainakrigen.»
Som tidligere virkelighet har vist at bakmennene i USA/England sin frykt for et godt industrialisert og effektivt Tyskland brukte Russland for å ødelegge Tyskland som konkurrent.
For så å ødelegge Japan med atomvåpen for å skremme Russland etter at Tyskland var ødelagt.
Hvilke land vil bli brukt for å skremme Russland, og Kina, nå?
Bakmennene har konstruert en myte om at de er en ‘ intelligent’ folkegruppe.
Tja, psykopater er visst også ‘intelligente’. Slue og manipulative er en annen beskrivelse for den typen intelligens.
Tyskland ville strekke seg SVÆRT langt for å unngå krigsutbrudd og for å finne en fredelig løsning på uenighetene bl.a. i forbindelse med Polen. Det faktum at 2 verdenskrig IKKE ble provosert frem av Tyskland, men av britisk ledelse kjøpt og betalt av jødiske kapitalkrefter er på ingen måte skolepensum, siden det betyr at en kan kaste omtrent alt av politisk korrekte historiebøker på dynga og alt må skrives om. Verden vil bedras.
Vi vet at Churchill, før 1939,uttalte:
‘På et tidspunkt i samtalen vår bemerket Churchill at Stalin, (som altså ikke hadde kun nasjonal men GLOBAL kommunisme som mål ) hadde en stor fordel; han kunne skyte de som ikke delte hans oppfatninger, og at han allerede hadde brukt mye ammunisjon på dette… ‘
«Vi stoler på England» ( Francois Kersaudy )
Og etter krigen:
«Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel».
Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.
Vi vet at Hitler, i 1939, som NASJONAL-sosialist uttalte:
«Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. «
Og etter krigen:
«Det er ikke sant at jeg eller noen andre i Tyskland ønsket krig i 1939. Det ble ønsket og provosert utelukkende av internasjonale stats enten av jødisk opprinnelse eller som arbeider for jødiske interesser. «. -.
Adolf Hitler, april, 1945
I 1933 uttalte herremennene, som beskyldte andre for å ville være herremenn:
‘ Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
…og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyer i en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘
Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon.