Selv om vi har publisert denne tidligere er det helt nødvendig å minne om dette dokumentet som gir helt avgjørende informasjon om bakgrunnen for krigen. Det forteller at USA i mange år har planlagt å partere Russland for å kunne kontrollere landet og plyndre det.
Uten å ta denne planen med i vurderingen av det som nå skjer blir krigen umulig å forstå. Den er en imperialistiske krig forberedt fra USAs side, men som ikke gikk slik som forventet fordi russerne forsto hva de hadde i vente og forberedte seg på det.
Knut Lindtner
Redaktør
Ukraina – alt stod skrive i planen til Rand Corp.
USA sin plan mot Russland vart utforma for 3 år sidan
Global Research, 18. september, 2022
USA sin anti-russiske strategiske plan vart utarbeidd av Rand Corporation for tre år sidan (les Il Manifesto 21. mai,2019: ’Rand Corp: how to bring down Russia’). The Rand Corporation, med hovudkvarter i Washington, DC, er “ein global forskningsorganisasjon som utviklar løysingar på politiske utfordringar”: den har en «hær» på 1800 forskere og andre spesialister , rekrutterte frå 50 land, dekkande 75 språk, spreidd på kontor rundt om i nord-Amerika, Europa, Australia og Den persiske golfen. Rand sitt US-amerikanske personell bur og arbeider i over 25 land.
Rand Corporation, som skildrar seg sjølv som ein ikkje-profittbasert, upartisk organisasjon, blir offisielt finansiert av Pentagon, US Army og Air Force, byrå for den nasjonale tryggleiken (CIA og andre), andre lands byrå og mektige ikkje-statlege organisasjonar.
Rand Corp. skryt av at dei har hjelpt til med utforme strategien som let USA kome sigrande ut av Den kalde krigen, etter å ha tvinga Sovjetunionen til å bruke ressursane sine på ein utmattande krig. Denne modellen har vore inspirasjon for den nye planen, som vart utarbeidd i 2019: “Overextending and Unbalancing Russia”, dvs. Få motstandaren til å strekkast til bristepunktet for å sette han i ubalanse og slå han ned.
Dette er hovudlinjene i Rands angrepsplan, som USA faktisk har brukt dei siste åra.
Først av alt, seier planen, må Russland bli angripe på sitt mest sårbare punkt, at landets økonomi er sterkt avhengig av olje- og gasseksporten: til dette må kommersielle og finansielle sanksjonar brukast, og samtidig må Europa fåast til å redusere importen sin av russisk gass, og erstatte den med US-amerikansk LNG.
På ideologi- og informasjonsfeltet er det nødvendig å oppmode til internasjonale protestar og samtidig underminere Russlands image.
På det militære feltet må det handlast slik at dei europeiske NATO-landa aukar sine styrkars anti-russiske funksjon. USA kan auke sannsynet sitt for suksess og med moderat risiko tene stort på å investere meir i strategiske bombefly og langtrekkande angrepsmissilar retta mot Russland. Utplassering av nye kjernefysiske mellomdistanse-missilar i Europa retta mot Russland sikrar høgt sannsyn for suksess, men inneber også ein høg risiko.
Ved å finjustere kvar alternativ for å oppnå den ønska effekten, konkluderer Rand, vil Russland ende opp med å betale den høgaste prisen i konfrontasjonen med USA, men USA og deira allierte vil måtte investere svært mykje av ressursar om dei skal distrahere Russland bort frå andre saker.
Som ein del av den strategien, spådde 2019-planen til Rand Corporation at «å forsyne Ukraina med dødbringande hjelp ville utnytte Russlands største eksterne sårbarheit, men ein auke i USA sine forsyningar av våpen og militær rådgivning til Ukraina vil måtte kalibrerast forsiktig om ein skal greie å auke kostnadane for Russland utan å provosere fram ein mykje større konflikt, der Russland, på grunn av nærleiken sin, vil ha betydelege fordelar».
Og det var her brotet oppstod. Fanga i det politiske, økonomiske og militære kvelartaket som USA og NATO stramma stadig meir til, der dei ignorerte Moskvas gjentatte åtvaringar og forslag om forhandlingar, reagerte Russland med den militære operasjonen som øydela meir enn 2000 militære fasilitetar i Ukraina, som faktisk ikkje var bygde og kontrollerte av herskarane i Kiev, men av USA/NATO.
Artikkelen som for tre år sidan rapporterte om Rand Corporation sin plan enda med desse orda: «Alternativa som planen presenterer er eigentleg berre variantar av den same krisstrategien, den prisen vi alle betaler med omsyn til offer og risiko.» Vi, folket i Europa, betaler den no, og den vil bli dyrare og dyrare viss vi held fram med å vere bruk-og-kast-brikker i spelet til USA og NATO.
*
Fritt omsett av Monica Sortland
https://www.globalresearch.ca/ukraine-was-all-written-rand-corp-plan/5773288
Forsidebilde: Arisa Chattasa
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 393 ganger.
7 kommentarer. Leave new
-Eskalering, seier Stoltenberg om folkerøysting i Ukraina. Hør, høyr! Her snakkar ein som er fagmann på emnet opptrapping. Rett nok med andre metodar enn røystesetlar.
Støre er like skaka: -Grufullt, seier han.
Visst er vilkåra for å undersøkja folket si meining dårlege no, men det vert ein bagatell om ein ser det på bakgrunn av den lenge planlagde opptrappinga frå vestleg side.
T.S.:
» Støre er like skaka: -Grufullt, seier han.»
Begge er antagelig patologisk glemsomme. – Eller kjøp & betalt.
Har de glemt Libya-angrepskrigen allerede?
Nei, sikkert ikke, jeg tror mer på alternativ 2.
Stoltenberg fikk sin belønning, for å stjele våre forsvarskrefter.
Den trojanske/Jesuittiske kameraten Støre får nok sin, for å sette opp og stjele rentepenger fra den norske befolkningen, til glede for FED.
Men så har jo steinrøysa vår alltid vært en bananrepublikk
Trump advarte. Han kjente altså til planene USA hadde ovenfor Europa og det tyder på at han visste at uansett hvilken marionett som sitter i Washington vil oligarkenes politikk bli effektuert.
Ja, W.T.:
«Trump advarte. … han visste at uansett hvilken marionett som sitter i Washington vil oligarkenes politikk bli effektuert.»
Derfor (også) måtte/må han demoniseres og latterliggjøres, – og bort.
«….men som ikke gikk slik som forventet fordi russerne forsto hva de hadde i vente og forberedte seg på det.»
Russerne/Putin visste at de u-intelligente, som prøver å mytifisere seg som spesielt intelligente ( som alle psykopater gjør) ville bruke samme taktikk som tidligere,
– for å igangsette en verdenskrig på ny.
Oberst Ann Wright: Ikke la presse og media lede oss inn i flere kriger som de gjorde i Irak.
Av oberst Ann Wright.
For 20 år siden var jeg i Mongolia som viseambassadør for USA. Etter å ha skrevet en dissens tidlig i mars 2003 til min sjef utenriksminister Colin Powell, om den pågående amerikanske krigen mot Irak, tok jeg beslutningen om å trekke meg fra den amerikanske regjeringen da den var klar til å invadere, okkupere og ødelegge det suverene landet Irak. Jeg var en av tre amerikanske diplomater som trakk seg – Brady Kiesling og John Brown trakk seg før meg.
I flere måneder forsøkte Bush-administrasjonen å få den amerikanske offentligheten til å tro at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, og derfor var en trussel mot USA og det internasjonale samfunnet. Colin Powells briefing 5 februar 2003 om masseødeleggelsesvåpen til FNs sikkerhetsråd var en fiasko og Bush-administrasjonen klarte ikke å få de nødvendige stemmene for at FN kunne godkjenne et militært angrep. Heller ikke millioner av vanlige borgere rundt om i verden trodde på Bush og Powells rettferdiggjørelse for krig, og de marsjerte mot krigen i et antall som aldri er sett før i historien.
Som en påminnelse om hendelsene som førte til krigen mot Irak og medias medvirkning til å gi Bush-administrasjonen all den dekningen den ønsket, publiserte The Dissenter den historien om Bush-administrasjonens løgner og mediedekningen. 16 mars 2023 postet The Dissenter den tjue år gamle Washington Post-artikkelen 16 mars 2003 av Walter Pincus, om hans etterforskning av utenriksminister Colin Powells påstander om irakiske masseødeleggelsesvåpen i hans beryktede tale 5 februar 2003 i FNs sikkerhetsråd.
Pincus etterforskning avslørte at «Amerikanske etterretningsbyråer ikke har vært i stand til å gi Kongressen eller Pentagon spesifikk informasjon om mengden av forbudte våpen eller hvor de er gjemt». Pincus fremhevet hvordan amerikanske tjenestemenn «gjentatte ganger har unnlatt å nevne den betydelige mengden dokumentert destruering av våpen som fant sted i Irak mellom 1991 og 1998». Pincus skrev: «Forsidene til The New York Times, The Washington Post og Los Angeles Times er veldig viktige for å forme hva andre mennesker tenker.
Tragisk og kriminelt gikk Bush-administrasjonen videre og angrep Irak, og skapte i det neste tiåret massiv ustabilitet i Midtøsten, og forholdene for fremveksten av voldelige militsgrupper som fortsatt terroriserer regionen og verden. I løpet av de neste to tiårene fortsatte USA sin krigshissing i Europa, Afrika og Nordøst-Asia.
I dag, tjue år etter den katastrofale krigen mot Irak, står verden overfor USAs krigshissing i to store områder og flere mindre. I Ukraina gir USA våpen til den amerikanske proxy-krigen for å «svekke» Russland, på den forferdelige bekostning av livene til titusenvis av ukrainere og russere, og ødeleggelsen av en stor mengde sivile boliger og infrastruktur i Ukraina.
I Stillehavet og Asia har USA oppfordret NATO til å utvide sitt område halvveis rundt i verden med NATO land som sender personell for krigs-manøvrere, for å true Kinas bemerkelsesverdige økonomiske fremgang og beskjedne militære økning – i Kinas egen forgård. USA og Sør-Korea har de største krigs-manøvrene på flere tiår på grensen til Nord-Korea.
I disse farlige handlingene med Russland, Kina og Nord-Korea, har amerikanske og europeiske medier vært heiagjeng for militære konfrontasjoner, akkurat som de var for USAs krig mot Irak. Bare denne gangen utfordrer USA store atomvåpenland, ikke et lite land som USA visste allerede hadde ødelagt våpenlagrene sine.
Vi står overfor det samme i dag, amerikanske og europeiske medier vil at vi skal bøye oss for myndighetenes ønsker, i stedet for at media skal gjøre undersøkende journalistikk for å gi befolkningene den ærlige sannheten, om hva som skjer i en nåværende brutal krig i Ukraina, og oppbyggingen til militære aksjoner i det vestlige Stillehavet og Nordøst-Asia.
Etter å ha tjenestegjort 29 år i den amerikanske hæren og pensjonert som oberst, og 16 år som amerikansk diplomat i amerikanske ambassader i Nicaragua, Grenada, Somalia, Usbekistan, Kirgisistan, Mikronesia, Afghanistan og Mongolia, alt jeg kan si er «Ikke tro på alt den amerikanske regjeringen sier eller amerikanske medier skriver».
Fra Global Research, publisert 23 mars 2023.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Don’t Let the Media Cheerlead Us Into More Wars Like It Did in Iraq.
Kva gjorde Noreg i 2003? Var styresmaktene opprørt over USA sin brutale, uprovoserte fullskala invasjon av Irak? (Den gongen var desse uttrykka på sin plass!)
Sende Noreg våpen til irakarane? Fekk Sadam Hussein koma på storskjerm i stortinget?
Forlangte Norges Idrettsforbund boikott av idrettsfolk frå USA og medhjelparane deira?
Eg slit med å sjå anna enn hyklarskp og dobbelmoral frå norsk side. Oppførselen vår overfor Russland er dum og tragisk.
Artikkelen frå Dinucci og kommentaren frå Northern Light toler mange reprisar. Takk!