Terje Sørensen
Pensjonert advokat

Mellom solfylte padleturer på Vänern og lettere fjellfotturer i Valdres holder jeg p.t. stadig og ufortrødent på med å bringe på det rene hva som for meg er avgjørende fakta når det gjelder «Ukraina», blant annet om hvem som er uskyldig/skyldig i dagens elendighet i dette landet. Jeg ville trolig ha trengt et par år for på konvensjonell og gammeldags måte for å få en oversikt over Ukrainas historie og språk. Men heldigvis lever jeg i en tid der jeg lettere kan finne frem blant ulik digital informasjon. Kilder som Wikipedia og Store norske leksikon er til stor hjelp. Især er jeg imponert over og blitt ihuga bruker av artificial intelligence – AI. Hvor lang tid denne opsjonen kommer til å være tillatt og/eller usensurert, vet jeg ikke. Derfor har jeg bedt en AI-app om bistand for å hjelpe meg å finne ut noe om to saker jeg anser viktige for min endelige, om noen i det hele tatt, avgjørelse.

Det er mitt beskjedne håp at innlegget kan få interesserte til å være mindre bombastiske i sine holdninger. Især mener jeg at det ikke er riktig kun å fastslå at et land i dag eller for kort tid siden har ‘fastslått’ sine grenser og av ulike andre land og organisasjoner er blitt anerkjent som et selvstendig, suverent og uangripelig land. Landets historie, kultur og språk er etter min mening også viktige vurderingsmomenter for bedømmelsen av slik eventuell skyld/uskyld som foran nevnt.

Litt om Ukrainas Historie

Dette er bare en kort oversikt over Ukrainas historie, og det er mange flere detaljer og hendelser som kan utforskes. Ukraina har en mangfoldig kultur, en rik historisk arv og en befolkning med sterk nasjonal identitet.

Ukrainas historie er rik og kompleks, med spor som strekker seg tilbake flere tusen år. Her er en oversikt over noen viktige hendelser og perioder i Ukrainas historie:

Antikkens riker: Området som i dag er Ukraina, var en del av antikke riker som det skytiske riket, kimmeriere, sarmatere og gotere.

Kyivriket: På 800-tallet oppstod Kyivriket, også kjent som Kyivan Rus, som var et østslavisk rike med Kyiv som hovedstad. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager – en østslavisk betegnelse på nordmenn og svensker (rus) som under vikingtiden slo seg ned i området. Riket hadde en blomstrende kultur, handel og politisk makt.

Mongolinvasjonen: På 1200-tallet ble Kyivriket invadert av mongolene, ledet av Djengis Khan og hans etterfølgere. Denne invasjonen førte til en lang periode med mongolsk dominans over området.

Delinger og utenlandsk dominans: Fra 1300-tallet og fremover ble området delt og dominert av forskjellige utenlandske makter, inkludert Litauen, Polen og Det osmanske riket.

Kosakkene: På 1600- og 1700-tallet oppsto en kosakkbevegelse i Ukraina. Kosakkene var kjent for sin uavhengighet, kamp for frihet og kulturelle bidrag. Det ukrainske kosakkhetsen ble et symbol på nasjonal stolthet.

Russisk imperium: På slutten av 1700-tallet ble store deler av Ukraina innlemmet i det russiske imperiet. Den russiske dominansen varte gjennom hele 1800-tallet og inn i det 20. århundre.

Uavhengighet og sovjetisk tid: Etter den russiske revolusjonen i 1917 erklærte Ukraina sin uavhengighet i 1918. Imidlertid ble landet snart okkupert av Sovjetunionen, og i 1922 ble Ukraina en del av den nye sovjetiske føderasjonen.

Andre verdenskrig: Under andre verdenskrig ble Ukraina sterkt berørt av kampene mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Landet led store tap i form av menneskeliv og ødeleggelser.

Sovjetisk etterkrigstid: Etter krigen ble Ukraina en del av den sovjetiske republikken. Landet gjennomgikk industrialisering og hadde stor betydning som en del av Sovjetunionen, spesielt innenfor landbruk, industri og vitenskap.

Uavhengighet: Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 erklærte Ukraina sin uavhengighet. Landet gikk gjennom en overgangsperiode og møtte politiske, økonomiske og sosiale utfordringer mens de forsøkte å etablere seg som en uavhengig nasjon.

Da Ukraina var en del av Sovjetunionen, var en politikk med russisk innvandring og ukrainsk utvandring i kraft, og etniske ukraineres andel av befolkningen i Ukraina falt fra 77 prosent i 1959 til 73 prosent i 1991. Men denne trenden snudde etter at landet ble uavhengig, og ved begynnelsen av det 21. århundre utgjorde etniske ukrainere mer enn tre fjerdedeler av befolkningen. Russerne er fortsatt den største minoriteten, selv om de nå utgjør mindre enn en femtedel av befolkningen. Resten av befolkningen inkluderer hviterussere, moldovere, bulgarere, polakker, ungarere, rumenere, Roma (sigøynere) og andre grupper.

I senere år har Ukraina stått overfor flere betydelige utfordringer, inkludert politisk uro, konflikter i østlige regioner som Donetsk og Luhansk, samt spenninger med Russland. Landet har også jobbet med å styrke sine demokratiske institusjoner og økonomi, samtidig som det søker nærmere samarbeid med vestlige land.

Litt om Språkene og Deres Utvikling i Ukrainsk Historie

Den språklige situasjonen i Ukraina er fortsatt et tema for debatt og politisk diskusjon, og det pågår tiltak for å styrke ukrainsk språk og kultur samt sikre rettighetene til språklige minoriteter.
Språkene i Ukrainas historie har gjennomgått forskjellige faser og påvirkninger fra ulike kulturer og politiske systemer.

Her er en oversikt over språkene og deres utvikling i ukrainsk historie:

Oldukrainsk: Oldukrainsk, også kjent som oldkyrillisk, var det språket som ble brukt i Kyivriket og Kyivan Rus. Det var en tidlig form for det ukrainske språket og var basert på gammelslavisk.

Polsk og latin: På 1300- og 1400-tallet, under polsk og litauisk dominans, ble polsk og latin ofte brukt som administrasjonsspråk og i kirken. Dette førte til en viss påvirkning på ukrainsk språk og kultur.

Hetmanshchyna og kosakktiden: På 1600- og 1700-tallet, under kosakkenes Hetmanshchyna (en form for selvstyre), ble ukrainsk språk og kultur fremmet. Det ukrainske språket utviklet seg videre og fikk stor betydning i skriftlig litteratur og dokumenter.

Russisk dominans: På slutten av 1700-tallet ble det russiske språket introdusert som administrasjonsspråk i det russiske imperiet, inkludert i Ukraina. Russisk fikk en sterk innflytelse på det ukrainske språket, og det var en politikk for å undertrykke ukrainsk kultur og språk.

Sovjetisk periode: Under den sovjetiske perioden ble russisk fremmet som det viktigste språket i offentlige institusjoner, skoler og media. Ukrainsk språk og kultur ble undertrykt, og det var begrensninger på bruken og utviklingen av ukrainsk.

Uavhengighet: Etter uavhengigheten i 1991 fikk ukrainsk språk en ny oppblomstring. Det ble gjort tiltak for å gjenopplive og styrke bruken av ukrainsk i offentlige institusjoner, utdanningssystemet og media. Ukrainsk er nå landets offisielle språk.

I dag er ukrainsk det mest utbredte språket i Ukraina, og det brukes i offentlige anliggender, skoler, media og kulturelle sammenhenger. Imidlertid er russisk fortsatt utbredt og brukes av en betydelig del av befolkningen, spesielt i de østlige og sørlige regionene av landet.

Ukraina er også et flerspråklig land, og det finnes minoritetsspråk som ungarsk, rumensk, polsk og andre som har beskyttede status og brukes i visse områder der minoritetsgrupper er konsentrert.

Illustrasjoner nederst i artikkelen er laget av forfatteren