Striden rundt Document har igjen blusset opp etter at det er tatt til orde for å frata avisen medlemskap i Redaktørforeningen og offentlige subsidier. Selv om Jan Hårstad har vært blant dem som oftest er blitt ekskludert fra Document, mener han at svaret ikke er mer sensur, men mer debatt.

Litt om Document

Av Jan Hårstad

En ulidelig kjedelig fyr ved navn Svein Tore Bergstuen skrev til Redaktørforeningen og ville fjerne Hans Rustad og Document fra både medlemskap og subsidier. På iNyheter har mange benyttet anledningen til å lufte sitt raseri over sensur og det de oppfatter som kristensionismen på nettet. Det er høyst forståelig.

Ingen har vel en slik rekord i eksklusjoner fra Document som jeg, men likevel stiller jeg meg ikke på linje med dem som ønsker stans og sabotasje av avisen. Til tross for store anstrengelser med å styre og redigere meningsinnholdet i Document finnes det fortsatt divergenser og uenigheter. Den monolittiske linjen har ikke ført fram, og det merkes nå når «redningsmannen» Trump i stadig større grad fremstår som en tomsing.

Document har dessuten i alle år hevdet at både Hizbollah og Hamas er små terrorgrupper som fortjener å bli drept av Israel. Jeg har flere ganger tilbudt meg å komme dit for å debattere både dette og andre temaer. Zionismen er fortsatt nærmest en hellig religion på Document. – Nei takk, Hårstad – var svaret.

Vi må likevel se i øynene at denne tankeretningen har bred oppslutning i Norge. Ingenting blir bedre av å møte den med hat, forakt og spott. Etter mitt skjønn er en tålmodig og langvarig debatt den eneste farbare veien. Verden forandres ikke gjennom intern diskusjon blant radikalere alene. Da ender man bare opp som en menighet som snakker til seg selv.

Det viste seg også at den nye bevegelsen Bevar Norge fikk en forholdsvis stor oppslutning. Etter mitt syn var dette i stor grad et tankeprodukt bygget på Document. Jeg er ikke i tvil om at det her finnes mange hederlige og helt normale nordmenn som er dypt forvirret om forholdet mellom Ukraina og Russland, om islamisering og om Arbeiderpartiets store krigsprosjekt, som samtidig flår vanlige mennesker gjennom skattenivået.

Det dummeste progressive krefter kan gjøre, er å ignorere en slik bevegelse og dens høyst normale norske tilhengere. I stedet bør en lete etter alle muligheter for å komme i debatt og samtale med dette miljøet, selv om det iblant kan svi litt i nesen. Så pripne bør vi ikke være.

Forsidebilde: KI-generert